ANNONSE

UTDANNING & JOBB

Reise i kunnskap

Tekst: Kjersti Busterud 
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Publisert: 01.03.2014

WANDERGESELLE: Nora Warhof er en wandergeselle, en omreisende håndverker som i tradisjonell drakt reiser verden rundt for å lære mer om faget. Nå bygger hun halmhus på Gamle Ormelet på Tjøme.

I tre år skal tyske Nora Warhof jobbe verden 
rundt mot kost og losji. Lønna er nye ferdigheter 
i snekkerfaget.

– Jeg var lei av det vanlige hverdagslivet mitt. Dette er min siste sjanse til å ikke være en voksen, smiler Nora Warhof (27).

De siste månedene har hun vært med på å bygge en kunstnerbolig på Gamle Ormelet på Tjøme. Lønna er mat på bordet, en seng å sove i, nye bekjentskaper og faglige utfordringer. Nora er nemlig en «wandergeselle», en omreisende håndverker.

– Dette er en gammel tradisjon som fremdeles lever i tysktalende land. Håndverkere innen ulike tradisjonelle fag kan dra ut på en tre år lang dannelsesreise for å lære mer om både faget og verden der ute, forklarer Nora.

Hun var ferdig utdannet snekker og hadde allerede jobbet noen år i sin hjemby Bochum da rastløsheten meldte seg.

– Jeg bestemte meg for å reise ut. Jeg ønsket å se verden og prøve hvordan det er å leve på lite penger, forklarer hun.

Ingen jul hjemme

Reglene for en wandergeselle er strenge. Man må være bortreist i minst tre år og én dag, og man må holde seg minst 50 kilometer fra hjemstedet sitt til enhver tid. Man kan ikke ha telefon og PC, og man skal verken bruke penger på transport eller overnatting. Man bør heller ikke ha sosiale eller økonomiske forpliktelser som barn, ektefelle eller gjeld.

– Tradisjonen stammer fra middelalderen, lenge før folk flest hadde internett, og det ikke var vanlig å reise verden rundt. Å sende unge håndverkere ut for å lære mer var rett og slett en god måte å spre arbeidskraft og kunnskap om faget på, sier Nora. Wandergesellen er et langt mindre vanlig syn i dag, men fremdeles finnes det rundt 500 omreisende håndverkere i tysktalende land.

Noras reise startet for halvannet år siden. Tradisjonelt skal man tilbringe det første året i Tyskland, det neste i andre europeiske land og det siste hvor som helst i verden.

– Jeg startet i Tyskland, og har blant annet vært innom Romania, Sveits og Polen. Nå har jeg lyst til å reise til Russland. Det er et spennende sted, og jeg har begynt å lære meg språket, sier hun.

Et fritt liv

Ønsker man å bli en wandergeselle, må man finne en mentor som kan veilede en gjennom årene i lære. En mentor må minst ha tilbakelagt sitt første år som omreisende. Hvor man reiser, er stort sett opp til en selv.

– Det blir litt tilfeldig. Man jobber et sted, og treffer folk som kjenner til andre prosjekter. Dette prosjektet fikk jeg høre om på et halmbyggerseminar i Polen. Jeg er interessert i økologisk bygging, og syntes det var spennende å være med å bygge et halmhus som dette, sier Nora.

På spørsmål om hva som har vært det tøffeste med å reise alene ut i verden, svarer hun «vet ikke».

– Jeg synes faktisk det livet jeg lever nå er lettere enn livet hjemme. Her har jeg ingen forpliktelser, sier hun.

– Selvfølgelig reagerte enkelte venner og familiemedlemmer negativt på at jeg skulle være borte så lenge, men de har akseptert det. Noen venner sa faktisk «endelig!» da jeg fortalte om planene mine – de kjenner meg og vet at det ikke passer meg å være samme sted over lang tid, sier Nora. Hun holder kontakten med venner og familie gjennom brev, postkort, e-post og en telefonsamtale i ny og ne. Selv om det er forbudt å ha egen mobiltelefon, er telefonsamtaler tillatt.

– Hensikten med reglene er at man skal dedikere seg til arbeidet og til samtalene med de menneskene man har rundt seg, forteller hun.

Ny livserfaring

Også påkledningen finnes det regler for. Omreisende har sine egne drakter, som gjør dem lett gjenkjennelige.

– Det var viktig å se ordentlig ut, slik at folk ikke skulle tro det var en tigger som kom vandrende, forteller Nora. Ulike fag har ulik farge på drakten. Snekkere som Nora har svarte klær.

– Hatten er viktig. Den viser at vi er fri og ikke underlagt en jordeier slik man gjerne var før. Når vi omreisende møtes, ser vi dessuten på beltespennen. Den viser hvilket laug vi tilhører, sier hun, og viser fram sin beltespenne med påskriften «hoch die zimmerkunst».

Ifølge Nora vil det sannsynligvis bli lett å få jobb når de tre årene er over.

– Arbeidsgivere ser positivt på at man har satt av tre år ekstra for å lære, sier hun. Lærdom som går lang utover håndverket tar hun også med seg.

– Jeg har bygget opp mye tillit til folk. Jeg har lært at folk er mye vennligere enn man i utgangspunktet tror. Selv om jeg ikke kan tilby penger, har folk alltid hjulpet meg med det jeg trenger.

Omreisende svenn
 I Norge har man ikke samme tradisjon for å sende unge ut 
i verden for å lære. Piet Jensen som driver det miljøvennlige byggefirmaet Panda Bygg oppfordrer imidlertid «unge norske svenner, ugifte og under 30 år og som ønsker å bli kurert for utferdstrang og eventyrlyst» til å ta kontakt. Det samme gjelder mestere som kan tilby et arbeidsforhold. 
Les mer på www.pandabygg.no/wandergesellen />


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no