ANNONSE

HUS & HAGE

Syr vern mot vinterkulda

Tekst: Kjersti Busterud
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Publisert: 01.03.2014

SKINNFELLSØM: De siste tre årene har Ann Heidi Ripnes hatt skinnfellsøm som sin store hobby. 
Her med den store fellen hun bruker som dyne om vinteren.

En skinnfell gir både god varme og et lunt inntrykk i stua.

– Det startet med at jeg skulle på overnattingstur med hest og slede for tre år siden, sier Ann Heidi Ripnes, der hun sitter på sitt verksted omgitt av skinn med ulik farge, krøll og størrelse.

– Jeg undersøkte hva en skinnfell kostet, og syntes det var fryktelig dyrt. Det må da gå an å lage en selv? tenkte jeg. Så jeg leste meg opp i bøker og på internett, kjøpte noen billige skinn og satte i gang, sier Ripnes.

Sledeturen ble aldri noe av, og fellen ble tung og uhåndterlig. Men interessen var vekket, og siden har Ripnes både gått kurs og sydd en rekke produkter av saueskinn, som feller, sitteunderlag, babyposer, votter, muffer og puter. Selv «dyna» hun bruker om vinteren, er en fell sydd av saueskinn, med tradisjonsrike trykk på oversiden.

– Jeg selger produktene mine på messer og på internett. Og syr også på bestilling, sier ­Ripnes. Det meste av det hun lager, ­legger hun ut på sin blogg Langli skinnfell, både for å ha et arkiv for sin egen del, og for at andre interesserte kan se.

Tradisjon med nytt liv

En gang var skinnfellen mest en nødvendighet for å overleve. Folk pakket seg inn under store, tykke feller gjennom lange vinter­netter. Gradvis tok godt isolerte hus, nye varmekilder og moderne dyner overhånd, og skinnfellsøm var et håndverk som var i ferd med å gå i glemme­boken.

De siste tiårene har imidlertid entusiaster tatt tak i håndverket og sørget for at det lever videre. En av dem er Britt Solheim, som i 2011 kom med boka «Skinn­feller du kan sy selv».

– Det fantes ingen bøker som beskrev hvordan man syr tradi­sjonelle norske skinnfeller. Jeg ønsket å bringe håndverket ­videre, og da er det viktig at teknikkene skrives ned så de ikke blir glemt, sier hun.

Selv startet hun med skinnfellsøm for femten år siden, og har siden holdt en rekke kurs. Nå holder hun rundt ti kurs i året.

– Siden jeg startet med kurs, har det faktisk bare blitt mer og mer populært, sier hun, og ­mener også å vite hvorfor.

– Før sydde folk store, tunge skinnfeller kun av nødvendighet. Nå bruker vi i større grad lettere materialer og lager flotte trykk på oversiden slik at man får en lekker fell som passer inn i et moderne hjem.

Viktig symbolikk

Trykkene har vært en viktig del av fellene, både nå og i tidligere tider.

– Å ha trykk på fellene er ­typisk norsk, det var ikke vanlig i de andre nordiske landene, sier Ripnes. Hvor vanlig det var med trykk, varierte også i de ulike ­delene av landet.

– Det var mye overtro knyttet til symbolene som ble trykket på, de kunne bidra til beskyttelse, gi økt fruktbarhet og så videre. ­Ifølge tradisjonen skulle man ha fem symboler på en fell: for vann, sol, planter, dyr og kjærlighet, forklarer hun.

Selv er hun ikke så nøye på om hun alltid holder seg til tradi­sjonen, og har prøvd seg på fargerike varianter og unorske motiv som blant annet elefanter. Også råvarene Ripnes bruker, varierer. Hun har brukt både utenlandske skinn og tradisjonsrike nordiske saueraser som norsk pelssau og gotlandsfår.

– Gode skinn koster fra tusen kroner og oppover. Jeg syr en fell på bestilling nå som skal bli 
1,10 meter bred og 2,05 meter lang. Da går det med seks skinn og mange titalls arbeidstimer, så det sier seg selv at en fell koster litt, sier hun.

– Men tar du godt vare på den, så har du den også i mange år framover.

Tips til renhold
 • Skinnfellen ristes kraftig utendørs.

• Om vinteren er kald, ren nysnø velegnet til rengjøring av skinnfell. La fellen først ligge utendørs til den er blitt kald. Når fellen er avkjølt, legges den utover i snøen med ullsiden ned. Dra den fram og tilbake i snøen. Rist så fellen kraftig.

• Vask av skinnfell: Kraftig risting og rengjøring i snø vil normalt holde fellen fin i lang tid. Dersom det blir behov for ytter­ligere rengjøring, kan de fleste skinn som er beredt i Norden de ­senere årene, vaskes. Dette gjelder ikke for vegetabilsk garvede skinn, som må renses. (Vegetabilsk garvede skinn er gjerne merket med «eko-skinn» hvis de er svenske.)

• Til vask av skinn brukes spesialvaskemiddel for ull eller mild sjampo med lav pH.

• Etter skylling og en kort sentrifugering henges/legges fellen til langsom tørk på et sted som ikke er for varmt. Etter tørking kan skinnet krympe og stivne noe. For å få skinnet mykt igjen, skal det ristes og strekkes i alle retninger før det er helt tørt.

• Fellen kan også renses av et profesjonelt renseri.

(Kilde: Skinnfell.wordpress.com / Britt Solheim)

Egnede nordiske saueraser
 • Dalasau: Hvite (ublekede) skinn med myk ull som har lite krøll. Skinnene kan være ganske store, og de største er ofte tunge å sy på grunn av at de er harde i skinnet. Denne typen skinn har tradisjonelt blitt brukt til feller på Østlandet.

• Bleset sau: Denne sauerasen kommer fra Rogaland og har jevn, brun ull. Kvaliteten ligner ellers mye på dalasauen.

• Pelssau: Dette skinnet er populært til skinnfeller, men kan være vanskelig å skaffe fordi tilgangen på gode skinn er liten. Pelssauen har varierende farge, fra nesten hvit til mørkegrå, gjerne med uensartet farge på hvert enkelt skinn. Ulla skal ha god krøll, og det skal være lite underull.

• Spælsau: Dette er et skinn som ofte gir et noe grovere preg, ettersom dekkulla er grovere enn fra de andre rasene. Spælsauen har finfibret underull. Den finnes i mange fargevarianter som kan gi morsomme feller til litt røffere bruk, for eksempel som kjørefeller.

• Villsau (steinaldersau, vikingsau, utegangersau): Dette er den gamle norske korthalesauen som lever på øyer langs kysten og noen få andre steder. Den har kort, finfibret underull og grovfibret dekkull som ofte er uten krøll. Fargene varierer, gjerne med uensartet farge på hvert enkelt skinn. Skinnene er små, så det går med flere skinn til en fell av villsau enn av de andre rasene. Skinnene er samtidig lette å sy i fordi de er tynnere i skinnet enn de andre rasene.

• Gotlandsfår: En sauerase som i hovedsak lever på Gotland i Sverige. Fargene varierer fra lysegrå til mørkegrå. Ulla har kraftig krøll og god glans. Den er praktisk talt uten underull. Skinnene er ganske store.


(Kilde: Skinnfell.no / Britt Solheim)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no