ANNONSE

Kunstens verden

Franz Marc

Tekst: Rolf Schreiner
Publisert: 01.03.2014

Fossen, 1912

Franz Marc (født 8. februar 1880 i München, død 4. mars 1916 i Verdun, Frankrike) var en tysk maler og en av de fremste representantene for den tyske ekspresjonismen. Han er særlig kjent for sine mange hestemotiv, og sin kraftige fargebruk. Marc falt i den første verdenskrig.

 

Franz Marc studerte en tid filosofi og teologi – målet var å bli prest. Men under sitt år som vernepliktig lærte han seg å ri, og han utviklet den kjærligheten til hester som senere så sterkt skulle komme til å prege kunsten hans.

I år 1900 begynte han å studere ved Akademie der Bildenden Künste i München, der faren, landskapsmaleren Wilhelm Marc, underviste. Her fikk han en solid og grunnleggende utdannelse som ble avsluttet i 1903. Da dro han til Paris og kom i berøring med impresjo­n­ismen, senere med postimpresjonister som Vincent van Gogh og Paul Gaugin 
– før han gikk over til ekspresjonismen.

 

Satte dyr over mennesker

Den dypt religiøse Marc så på kunstnergjerningen som en åndelig sysselsetting. Fra og med året 1910 konsentrerte han seg utelukkende om å avbilde dyr, ­desillusjonert av den materialismen som han syntes ødela menneskeheten. 
I dyrene så Marc noe som han savnet hos menneskene – noe iboende vakkert og en større livsglede. Dyrene var renere og bedre enn menneskene, og de var mer 
i balanse, mente han, og han var ­nysgjerrig på hvordan dyrene oppfattet verden. Marc var velkjent med dyr på flere måter – blant annet hadde han ­studert dyreanatomi, og for å tjene litt ekstra underviste han i emnet.

Hans fokus på dyr var unik i samtidskunsten. I Marcs tidlige verk dominerer ofte heroiske dyr billedmotivet, men ­senere smelter de sammen med det øvrige landskapet og blir integrert i helhetsuttrykket i maleriet.

Tysk kunstnergruppe

I 1909 flyttet Franz Marc til Sindelsdorf i Oberbayern, der han levde med kattene sine, to tamme hjorter og hunden Russi.

Marc var en av grunnleggerne av kunstnergruppen Der Blaue Reiter i München 1911 – sammen med Vasilij Kandinskij. Her prøvde han å ­utforske fargen sin ekspressive verdi, trolig ­inspirert av Goethes fargelære.

 

Fargenes iboende kraft

Franz Marc la sterk vekt på fargenes betydning, derfor gav han dem ulike karakteristikker. For eksempel så han fargen rød som brutal, tung og et symbol for materialismen sin dominerende stilling. Blåfargen var etter Marc sitt syn maskulin og intellektuell, mens gul sto for en løssluppen femininitet.

Marc sitt arbeid med farger i maleriene kan ellers sammenlignes med fauvismen og naivismen. Som hos Kandinskij var det etter hvert abstrakt ekspresjonisme som preget arbeidene hans.

 

Degenerert, usunn kunst?

I 1937 ble noen av Franz Marc sine kunstverk tatt med på den nazistiske kunstutstillingen Entartete Kunst i München – de tyske nasjonal­sosialistenes betegnelse for ikke-naturalistisk, ­modernistisk kunst.

Entartete Kunst betyr «utartet», ­«degenerert» eller «dekadent kunst» og spiller på forestillingen om at de nye kunstformene på 1900-tallet ­representerte en usunn og ødeleggende ut­glidning i kunstutviklingen. Nasjonalsosialistene mente denne kunsten var uforståelig for folk flest, «ugermansk» og «kulturbolsjevistisk» – inspirert av jøder, marxisme, sinnssykdom og primitiv kunst.

Adolf Hitler var selv en naturalistisk maler i unge år, så vi kan jo bare gjette hvor disse tankene kommer fra.

Neste gang: Ernst Ludwig Kirchner

På slutten av 1800-tallet og inn i neste århundre dukket det opp 
flere stilretninger innenfor moderne kunst. Mange av disse ­eksisterte samtidig, og er vanskelig å skille fra hverandre.

Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Viktige impresjonistiske malere – etter for­løperen Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •Alfred Sisley • Berthe Morisot. 

Postimpresjonistene (1890–1910) videreførte og fornektet impresjonismens ideer. De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.

Alle disse kunstnerne er tidligere presentert i Lokalavisen – bare gå inn på nettet.

Ekspresjonistene (1900–1940) gav uttrykk for sine indre følelser gjennom en subjektiv, overdrevet og forvridd fremstilling av den ytre verden – med sterke farger og et pågående, nesten aggresivt uttrykk. Viktige ekspresjonistiske malere var: Edvard Munch • Vasilij Kandinskij • Franz Marc • Ernst Ludwig ­Kirchner • Rolf Nesch • Emil Nolde • Chaim Soutine


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no