ANNONSE

KULTUR

En annerledes geitegård

Tekst og foto: Åshild Skadberg

Publisert: 01.03.2014

NISJEBONDE: Finn-Erik Blakstad er bonde på heltid, med ca. 200 boergeiter på gården hver vår, og rundt 
100 nå etter slakting. På Ekeby gård arrangerer han lukkede selskaper og har åpen kafé og gårdsbutikk hver dag hele året.

I Norge holder vi stort sett geiter for å få geitost. Men noen få gårder, som Ekeby, satser på andre produkter – og andre typer geiter.

– Hvis vi i Norge hadde samme fokus på småfekjøtt som laks, kunne landet vårt vært et lokomotiv på kjøttproduksjon. Både fra sau og geit! Vi kunne hatt et fantastisk beitelandskap, slik som Skottland. Og vi kunne hatt minst 12 millioner småfe, dobbelt så mange som sauelandet New Zealand, siden vi har mye mer utmark, sier Finn-Erik Blakstad, bonden på Ekeby gård i Rygge.

I 2002 begynte han med boergeiter, fordi han ville skape noe nytt og spennende – og samtidig styre unna det aller mest eksperimentelle.

– Dette er ikke struts, liksom. Geit er verdens mest spiste kjøtt. Da kan det ikke være vondt, smiler han.

Boernes geit

Det var nettopp da Blakstad leste en artikkel om at geitekjøtt er det kjøttet flest mennesker i verden spiser, han ble overbevist: Kjøttgeit måtte være tingen. At han i tillegg hadde studert i Sør-Afrika i noen år, gjorde at boergeita – en av verdens mest spesialiserte kjøttgeiter – spaserte ganske så naturlig inn på gården hans.

– I India, for eksempel, er 40 prosent av kjøttet som spises, geit. Her i Norge får vi lam i curryen, fordi geitekjøtt ikke er så tilgjengelig, men i India er det goat curry og chicken curry som gjelder.

Kje på supermarkedet

Norge har melkegeiter i absolutt toppklasse, mens kjøtt er et ulønnsomt biprodukt for den gjennomsnittlige geitebonden. Men man trenger ikke reiser lenger enn til Sør-Europa for å finne kje i kjøttdiskene på supermarkedene.

– Skal man drive med kjøttproduksjon på geit, er det en stor fordel å satse på spesialiserte kjøttgeiter. Melkegeiter er små, magre dyr som ikke er avlet fram for å legge på seg, forklarer Blakstad.

Likevel, et pinnekjøttmåltid av geit er tradisjon på mange norske geitegårder.

– Geit er veldig godt! Ryktet om at det smaker så stramt, skyldes at man i gamle dager slaktet og spiste fem år gamle geiter som hadde tjent ferdig som melkegeiter. Kjekjøtt, derimot, er mildt. Og det er sunt! Fettet ligger som en kappe rundt kjøttet istedenfor å være marmorert inn, som hos lam, forteller Blakstad.

Besøksgård

Geitene på Ekeby er ikke bare til glede på tallerkenen. De er også morsomme dyr som gjør besøksgården attraktiv for små og store. Av lynne er boergeitene litt mindre livlige enn norske melkegeiter, og beskrives av raselaget NorBoer som vennlige, rolige, nysgjerrige og barnevennlige.

Driftsformen på Ekeby er ganske enkel: Dyrene går ute året rundt, men kan trekke inn i åpne hytter når de føler for det – for eksempel hvis det regner kraftig, noe de ikke setter pris på.

– I konvensjonelt landbruk har geitene én kvadratmeter hver når de står inne. I økologisk har de 1,5 kvadratmeter. Vi tenkte at det var bedre å ha dyr som kunne løpe fritt rundt på et stort område, og som kunne gå inn når de selv ønsket det.

Internasjonalt

Ekeby har et morsomt og nyttig samarbeid med vin- og geitegården Fairview i Sør-Afrika. Det innebærer salg av sørafrikanske spesialiteter på Ekeby, og utveksling av arbeidskraft gjennom et internasjonalt utvekslingsprogram.

– Til enhver tid er tre nordmenn på jobb på Fairview, og tre sørafrikanere på jobb på Ekeby. Det har blant annet ført til tvillingfødsel og ekteskap, og dermed at Fairviews chef, tvillingfaren, nå har flyttet hit og blitt vår kjøkkensjef, smiler Blakstad.

Takket være det internasjonale utvekslingsprogrammet har Ekeby nok arbeidskraft, og den koselige gårdskafeen kan holde åpent hver dag året rundt.

Fakta om geiter
 • Er ikke hovedsakelig gressere, som sauer, men foretrekker kratt og blader. Er derfor ypperlige ryddere av gjengrodd mark.

• Kjent som «fattigmannsku» over hele verden. Kan spise langs veikanter og i ulendt terreng, er lite kresen, gir både melk, kjøtt, skinn og grov ull.

• Det er rundt 40.000 geiter i Norge, de aller fleste tilhører rasen norsk melkegeit.

• De siste årene har det vært noe import av andre geiteraser til Norge, til bruk i nisjeproduksjon og kulturlandskapspleie.

• Eksempler på «nisjegeiter» i Norge: Mohairgeit og kasjmirgeit (holdes hovedsakelig for ulla), kystgeit (gammel norsk kjøttrase), boergeit (kjøttrase), dverggeit (kjøtt- og hobbyrase).

(Kilder: Norsk Sau og geit (NSG), Wikipedia, Ekeby gård)

Boergeita
 • Stor rase avlet for kjøttproduksjon. 

• Opprinnelig fra Sør-Afrika, nå spredd over hele verden. Kom til Norge i 2003.

• Karakteristisk utseende med lange hengeører og store bakoverliggende horn. Fargen skal være hvit med brunt hode og hvitt bless, eller ensfarget rød, brun eller svart.

• Rolig, vennlig lynne som gjør det lettere å gjerde den inne enn melkegeiter.

• Avles fra og med 2011 også med importert sæd (inseminasjon), noe som gjør avlsarbeidet i Norge enklere.

• Kjøttet selges bare via private kanaler. Priseks. fra Ekeby gård: kr 150 per kilo ved kjøp av en partert, frossen kjeskrott. Mindre kvanta – f eks vakuumpakkede kjelår – 
kr 299 per kilo.

• Kjøttet tilberedes etter samme prinsipper som lam, bortsett fra at kokken på huske at fettet ikke er marmorert inn i geitekjøttet, men ligger som en kappe utenpå. Man må ofte tilføre noe fett (fra fettkappen eller annet fett) for å unngå at retten blir tørr.


(Kilde: Raselaget NorBoer, 
Ekeby gård)

Oppskrifter
 1 kg kjøttdeig av geit

300 g bacon

2 egg

1,5 dl kremfløte

2,5 dl helmelk

1 løk, finhakket

4 ss hvetemel

Salt og pepper

100 g tyttebær, friske el. frosne

100 g hasselnøtter el. valnøtter, finhakket


Framgangsmåte: Kle en stor brød- eller kakeform med bacon. Alle ingredienser røres godt sammen og fylles i formen. Stekes i vannbad ved 200 grader i ca. 1,5 time. Serveres som pålegg, eller som forrett med grønn salat, feta, oliven, paprika.


1 kg bog el. hals i grove stykker (som til fårikål)

smør til steking

salt og pepper

2 laurbærblad

1 ts timian

2 løk

hvitløk etter smak

1 boks flådde tomater

2 dl vann

1 boks tomatbønner


Framgangsmåte: Brun kjøttet i en romslig gryte, krydre med alt og pepper. Tilsett resten av krydderne, løk i skiver, hvitløk, tomater, vann. Kok opp underlokk til kjøttet er mørt, ca. 1 time. Tilsett tomatbønnene og kok raskt opp. Serveres med salat, brød, mais.


(Kilde: Oppskriftshefte fra NorBoer)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no