ANNONSE

REISE

Reis til romer­tiden

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen

Publisert: 01.03.2014

GUDENES TEMPEL: Godt bevarte Pantheon i Roma ble oppført som «alle gudenes tempel» i Romerrikets storhetstid. Dette bildet viser ­Pantheons unike dom. (FOTO: Sites & Photos/NTB scanpix)

I Europa, Midtøsten og Nord-Afrika finnes det et vell av praktfulle bevis på romernes storhetstid for rundt 2000 år siden.

Fra Armenia i øst til Egypt i sør, Portugal i vest og England i nord er det levninger fra romertiden. Amfiteatre, templer, akvedukter, steinmurer, mosaikkunst, ruiner og store byområder står fortsatt. Mange av dem er på UNESCOs verdensarvliste.

– Noen av de vakreste kulturskattene ligger rundt Middel­havet, og med andre ord i land som nordmenn i dag ofte drar på ferie til. Det er vel verdt å legge en utflukt innom en av severdig­hetene fra romertiden, mener Tor Ivar Østmoe, latinekspert ved Universitetet i Oslo. Latin er som kjent språket romerne brukte.

Roma, Efesos og Tunisia

Mye av det romerne bygde i sin hovedstad, ble ødelagt da byen ble herjet på 400-tallet. Men ­Colosseum, Forum, Pantheon, Konstantinbuen, Trajans ­marked og Trajansøylen er kjente og ­flotte eksempler på romernes ­solide byggverk i stein.

– Byggestilen og bruken av stein er årsaken til at så mange av de romerske byggverkene står den dag i dag. Mange av dem var monumentale bygninger som ble reist av prestisjehensyn, sier ­Østmoe.

Utenfor Roma anbefaler han Tyrkia.

– Her er det mange godt ­bevarte byer fra den greske delen av Romerriket, som Afrodisias og Efesos. Ellers skulle jeg gjerne ha reist til Tunisia for å se alle de fantastiske mosaikkene fra romer­tiden. De utgjorde tak, vegger og gulv i luksusvillaene som ble bygget der i de første århundrene etter Kristus, forteller han.

Segovia og Hadrians mur

Håkon Ingvaldsen, arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo, skulle gjerne ha reist til de romerske byene Leptis Magna i Libya og Palmyra i Syria. Sistnevnte er utelukket på grunn av krigen, mens Libya er et svært utrygt land å reise til nå.

– Derfor vil jeg heller tipse om de romerske sisternene i Istanbul. Disse under­jordiske vannreservoarene blir ofte glemt når man snakker om romernes praktbygg. Det er fullt mulig å gå under jorden eller studere sisternesystemet fra en liten båt, forteller han.

Ellers anbefaler han tre steder i Italia: Ravenna, Pompeii og Romas gamle havne­by Ostia Antica. Å vandre rundt i Ravenna og Pompeii er ifølge Ingvaldsen som å ­reise tilbake til romertiden. Mange av de romerske bygningene der er fortsatt i bruk.

– I tillegg er det hundrevis av romerske underverk å se, for eksempel den fabel­aktige akvedukten i Segovia i Spania, ­Hadrians mur i Nord-England og byen Arles i Sør-Frankrike, foreslår arkeo­logen.

Ti romerske underverk
 1. Bardo-museet, Tunis. Museet i Tunisias hovedstad huser mye romersk mosaikkunst. Ble i 2012 gjenåpnet etter omfattende renovering.

2. Hadrians mur, Nord-England. Et festningsverk fra kyst til kyst, mellom Newcastle og Solway Firth, og mange steder er den romerske steinmuren fra 100-tallet godt synlig i dag. Oppført i ­UNESCOs verdensarvliste. Det samme er Den antoninske mur i Skottland, som også var et romersk festnings­verk fra 100-tallet.

3. Efesos, Tyrkia. Ligger ved byen Selçuk, sør for Izmir. Er også en populær dagsturutflukt for dem som reiser til den greske øya Samos. Har den største samlingen av romerske ruiner i det østlige Middelhavet, blant annet Celsus-biblioteket og Artemistempelet.

4. Ravenna, Italia. Har åtte UNESCO-vernede bygninger fra 400- og 500-tallet. Byen, som ligger sør for Venezia, omtales som en av Italias vakreste og best bevarte, med mange severdigheter fra romertiden og fram til våre dager.

5. Pantheon, Roma. Tempelet «for alle guder» er en av de best bevarte romerske bygningene som ­finnes. Har vært i bruk siden den ble bygget i år 126, og har fra 600-tallet vært en katolsk kirke.

6. Garni-tempelet, Armenia. Er det eneste hedenske tempelet som overlevde kristningen av Armenia i år 301. Ligger øst for hovedstaden Jerevan, og bare ti kilometer fra det unike og UNESCO-vernede Geghard-klosteret.

7. Pompeii, Italia. Byen ble begravd av flere meter med aske etter Vesuvs vulkanutbrudd i år 79. Asken gjorde at byen ikke ble ødelagt, og arkeologiske utgravinger har avdekket dette enestående vitnesbyrdet om livet i Romerriket.

8. Segovia, Spania.Ligger 90 kilometer nordvest for Madrid. Byens fremste attraksjon er den fabel­aktige romerske akvedukten i sentrum av gamlebyen. Segovia har også mange andre ­severdigheter, som bymuren og den gotiske katedralen.

9. Mérida, Spania. Under navnet Emerita Augusta (som betyr Augustus' veteraner) ble byen grunnlagt i år 25 før Kristus av pensjonerte, romerske soldater. Her er flere bevarte monumenter fra romer­tiden enn noe annet sted i Spania.

10. Aspendos, Tyrkia. Ligger 50 kilometer fra Antalya. Er kjent for amfiteatret, bygget i år 155 og det best bevarte fra antikken. Det blir fortsatt brukt til gladiatorkamper, riktignok langt mindre blodige enn i romertiden. Har så god akustikk at det også oppføres årlige operaforestillinger her.

Romerrikets 
 vekst og fall
 • Romerriket vokste ut fra Roma, som ifølge legenden ble grunnlagt av Romulus og Remus i år 753 før Kristus. Roma var først et monarki, og deretter en ­republikk, trolig fra år 509 før Kristus.

• Det romerske keiserriket – som inkluderer storhetstiden – oppsto etter flere hendelser i tiårene før år null. De viktigste var at Julius Cæsar ble utnevnt til diktator i år 44 f.Kr., slaget ved Actium i år 31 f.Kr. og at Augustus ble innsatt som Romerrikets første keiser i år 27 f.Kr.

• I utstrekning var Romerriket på sitt største i år 117. Da var det 6,5 millioner kvadratkilometer stort, fra dagens Iran og Irak 
i øst, Portugal i vest, Egypt i sør og England i nord.

• Romerriket ble splittet i vest (Roma) og øst (Konstantinopel/Istanbul) rundt år 300. Roma fikk en nedgangstid fra 300-tallet, og det vestromerske hovedsetet ble først flyttet til Milano og senere til Ravenna.

• Romerrikets fall er knyttet til året 476, da den siste vestromerske keiseren måtte overgi makten til den germanske krigsherren Odovakar. Det østromerske riket, også kalt Det bysantinske riket, besto fram til 1453 da osmanene tok Konstantinopel fra grekerne.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no