ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Er barnet stresset?

Tekst: Marthe Lein, Norsk Helseinforatikk
Foto: Colourbox

Publisert: 01.03.2014

Det kan være mange årsaker til at barn opplever å være stresset. Mange har ikke tid til å leke kreativt og slappe av etter barnehage/skole.

Selv små barn kan være bekymret og føle seg stresset. Her kan du lese om symptomene på stress blant barn og finne råd om hvordan du kan være til hjelp.

Vi stilles alle overfor krav og vi har ­ulike måter å møte kravene på. Kravene kommer gjerne utenfra, men kan også komme innenfra en selv - ofte henger dette sammen med hva vi tror vi bør gjøre og hva vi faktisk er i stand til.

Stress kan påvirke alle - også barn.

Det kan være mange årsaker til at barn opplever å være stresset. Mange har ikke tid til å leke kreativt og slappe av etter skolen. Før barnet begynner på skolen, kan seperasjon føre til angst, og dermed stress.

Samtidig er det også viktig å minne om at de fleste tåler stress godt. Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid kan bli en belastning.

I denne artikkelen kan du lese om symptomer på stress og råd for hvordan du kan være med å hjelpe barnet gjennom utfordringene. Mye av informa­sjonen er hentet fra det ameri­kanske helsenettstedet KidsHealth.

Symptomer på stress

Det er ikke alltid like lett å skjønne at barnet er stresset. Sympotmer på stress kan være kortsiktige atferdsendringer - som humørsvingninger, utagering, endringer i søvnmønster eller sengevæting. Noen barn opplever fysiske smerter som magesmerter og hodepine. Andre igjen kan få problemer med å konsentrere seg, fullføre skole­arbeidet eller bli inadvente og trekke seg tilbake og vil være for seg selv.

Yngre barn kan få nye «uvaner» som å suge på tommelen eller tvinne håret. De eldre barna kan begynne å lyve, mobbe andre eller trosse foreldrene.

Et barn som er stresset kan også ha mareritt, problemer med å forlate deg eller overreagere ved mindre problemer. Endringer i skoleprestasjonene kan også forekomme.

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

Å føle stress er normalt. Det bør barna få vite: det er greit å føle seg sint, redd, ensom eller engstelig og at også andre mennesker har disse følelsene. De bør også få vite at de kommer til å klare å håndtere situasjonen.

Men hvordan kan du hjelpe barna å takle stress?

• Riktig hvile og god ernæring kan øke mestringen.

• Det kan også være en grei regel å sette av tid til barna hver dag. Det er ikke sikkert de har behov for å snakke - kanskje trenger de bare å være i samme rom som deg, eller i alle fall: at foreldre eller foresatte er tilgjengelige.

• De voksne kan bidra med å forutse potensielt stressende situasjoner og forberede barna på dem. Snakk om det som skal skje på forhånd. Tilpass informasjonen til barnets alder – ­yngre barn trenger kanskje ikke så mye forhåndsforberedelse eller detaljer som eldre barn eller tenåringer.

• Hjelp barnet med å takle stress ved å snakke om hva som kan være årsaken til følelsene. Kanskje kan dere sammen finne fram til løsninger som kan redusere stressede situasjoner, som å kutte ned på aktiviteter etter skoletid.

• Det er ikke sikkert barna vil snakke om problemene sine. Kanskje kan det da hjelpe at foreldrene snakker om sin egen opplevelse av å være stresset? Dermed skjønner barnet at du er villig til å ta i vanskelige emner og er tilgjengelig for å snakke.

De fleste foreldre har kompetanse til å håndtere barns stress. Hvis endringene i adferden vedvarer, og stress fører til angst eller til en adferd som gjør det problematisk å fungere på skolen eller hjemme, bør man oppsøke profesjonell hjelp. Både fastlegen og lærere på ­skolen kan være behjelpelig med dette.

Det er ikke sikkert det er så mye som skal til for at barn opplever å bli stresset:
 • Fritidsaktiviteter: Gir barnet uttrykk for at det er for mange aktiviterer på fritididen? Bruk tid på å diskutere fordeler og ulemper ved å ­slutte i aktiviteten. Hvis det ikke er et alternativ å melde seg av en av fritidsaktivitetene, kan dere lete etter bedre måter å bruke barnets tid på. På den måten tar den voksne ansvar for angsten og stresset barnet opplever. 

• Bekymret for familien: Barn kan også bli ­stresset hvis de hører foreldrene snakke om problemer på jobb, bekymringer rundt ­slektningers sykdom, økonomi eller at ­foreldrene krangler. Det er viktig at foreldrene tenker seg om før de diskuterer vanskelige spørsmål når barn er til stede. Foreldrenes stress og redsel tar gjerne bolig i barna også. 

• Nyheter på TV: Naturkatastrofer, krig og ­terrorisme kan bekymre barna, og de blir redde for sin egen og familiens sikkerhet. Derfor er det viktig å ha kontroll på, og snakke om det barn ser på TV - på den måten kan du som forelder hjelpe til med å forklare hva de ser. 

• Skilsmisse: Både sykdom, dødsfall av nære og kjære og en skilsmisse kan forsterke det stresset et barn måtte føle i hverdagen. Selv de mest vennskapelige skilsmissene kan være en vanskelig opplevelse for barna. Det er fordi deres grunnleggende sikkerhets­systemet – familien – gjennomgår en tøff forandring. ­Separerte eller skilte foreldre bør aldri sette barna i en posisjon der de må velge side, eller utsette dem for negative kommentarer om den andre. 

• Noe av det viktigste du som forelder kan gjøre, er kanskje å la barna vite at du forstår følelsen av å være stresset, og ikke avfeie følelsene som upassende.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no