ANNONSE

VITENSKAP

Å utsette det uunngåelige


Tekst: Kjersti Busterud

Publisert: 15.03.2014

ARBEIDSVEGRING: Årsaken til at vi ikke tar fatt på ventende arbeidsoppgaver umiddelbart, trenger ikke være latskap. Manglende mestringsfølelse og redsel for å mislykkes er blant forklaringene på hvorfor folk prokrastinerer. (Foto: Masterfile / NTB scanpix)


Alle kan finne på å utsette en oppgave. Men gjør du det til en vane, er du over i prokrastinering. Nå vil forskere lære oss å unngå utsettelse.

 

Det nye året er godt i gang, og nyttårsforsettene om å trene mer, spise sunnere og bli mer effektiv på jobben er allerede blitt utsatt til våren, høsten eller neste år. Kanskje ikke så farlig, tenker du. Men kronisk utsettelsesatferd ­
– som kalles prokrastinering – har faktisk vist seg å kunne gå ut over både livskvalitet og helse.

– Kronisk utsettelse av gjøre­mål kan føre til stress, dårlig samvittighet, redusert selvfølelse og symptomer på angst og ­depresjon, sier professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Frode Svartdal.

Universitetet er i gang med et prosjekt om studiekvalitet der Svartdal og hans kolleger blant annet undersøker studentenes prokrastinering og hvordan man kan lære dem å unngå utsettelse.

– Prokrastinering er et fenomen som er godt kjent i ut­landet, men som har fått lite opp­merksomhet i Norge. I USA, for eksempel, er det vanlig at nye studenter får råd om hvordan de kan unngå prokrastinering. Jeg håper at teknikker for å unngå utsettelse skal bli en del av under­visningen for ferske studenter også i Norge, sier Svartdal.

 

Ulykkelige utsettere

Universitetet i Tromsø undersøkte nylig hvor utbredt prokrastinering var blant deres studenter.

– Rundt halvparten utsatte ting for mye, forteller Svartdal.

Sammenhengen mellom prokrastinering og velvære ble også undersøkt, og det viste seg at selv moderat prokrastinering førte til redusert velvære.

– Prokrastinering har ofte blitt forklart med manglende evne til å planlegge. Men ting kan tyde på at det i større grad handler om at vi søker behag framfor ­ubehag. Surfer du på nettet framfor å skrive den oppgaven du burde, kan det gi deg mest behag i øye­blikket, sier Svartdal.

Prokrastinering kan derfor ­paradoksalt nok oppleves som positivt – for en stakket stund.

– Det viser seg at studenter som prokrastinerer gjerne har det veldig bra i begynnelsen av semesteret, men tilsvarende dårlig mot slutten når de møter konsekvensene av all utsettelsen, påpeker han.

Selv om studentenes frihet og lange innleveringsfrister innbyr til prokrastinering, berører fenomenet ifølge Svartdal oss alle.

– Alle kjenner seg igjen i at man kan utsetter store og ­vanskelige oppgaver. Ikke minst jeg som forsker, vi forskere har jo i likhet med studenter mye frihet, påpeker han.

 

Til sitt eget verste

Teoriene om hvorfor vi utsetter det vi vet vi burde ta fatt på, er mange.

– Det er et stort og komplekst område å forklare en del ­typer destruktiv atferd, slik som ­prokrastinering. Fenomenet var inngående diskutert allerede av Platon, sier Olav Gjelsvik. Han er professor i filosofi og direktør for Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling ved Universitetet i Oslo og har bidratt med en artikkel i boka «The Thief of Time. Philoso­phical ­Essays on Procrastination».

Boka ser på prokrastinering fra ulike fagperspektiver, som filosofi, psykologi, psykiatri, juss og økonomi.

– Prokrastinering handler om å gjøre noe senere enn man innser at man burde gjort det. Årsaken til at det skjer, er ofte at kostnaden ved å utføre oppgaven betales nå, mens gevinsten ligger lenger fram i tid. Selv om du har innsikt i hva du bør gjøre, vil den umiddelbare kostnaden tårne seg opp og hindre deg i å handle, forklarer Gjelsvik.

Han mener økt kunnskap om prokrastinering kan brukes til langt viktigere ting enn å forklare hvorfor du utsetter treningsøkter og nødvendige tannlegebesøk.

– Dette handler ikke bare om ansvaret for oss selv, men om ansvaret for verden. Hvorfor gjør vi for eksempel ikke mer for å begrense klimautslipp, når vi kjenner konsekvensene av ikke å gjøre det? spør han.

– Vi trenger å lære mer om hvorfor vi ikke handler i tråd med verdiene våre. Hvis noen kommer opp med en metode for å unngå at folk handler på tvers av sine innsikter, er mye gjort.

Fakta om ­prokrastinering • Ordet prokrastinering kommer fra de latinske ordene pro, som betyr «for», og ­crastinus, som betyr «det som angår morgendagen».

• Prokrastinering, eller utsettelsesatferd, vil si å kronisk utsette noe man har planlagt å gjøre. Utsettelsen gjøres selv om man vet at dette er uheldig.

• Oppgaven gjennomføres gjerne først når frykten for ikke å få gjort jobben overskrider angsten for selve oppgaven. 

• Årsaken til at man utsetter det man bør gjøre, er gjerne sammensatt. Det kan blant annet handle om svak selv­disiplin, mangel på motivasjon, konsentrasjonsproblemer, lav selvtillit i forhold til egne evner og frykt for å mislykkes. Hva slags oppgave det er snakk om, har også betydning; ­generelt utsetter folk oppgaver som har lang tidsfrist, og som de opplever som vanskelige. 

• Folk bruker ulike strategier for å unngå en oppgave de har foran seg. Å la seg distrahere av alt fra nettsurfing til husarbeid er en gjenganger, men det kan også gå så langt at man skulker jobb eller studier. Et annet vanlig fenomen er at man prøver å overbevise seg selv (og andre) om at oppgaven ikke er så viktig likevel.

• Noen hevder at de utsetter en oppgave til siste liten fordi de arbeider best under press, men forskning viser at det bare er et fåtall av oss som faktisk jobber bedre under sterkt tidspress.

• Enkelte har foreslått at mennesket bør bytte navn til Homo dilatus, den prokrastinerende apen, fordi vi stadig utsetter å gjøre noe med viktige utfordringer som klimaproblemet.

• Det finnes hundrevis av selvhjelpsbøker for dem som sliter med prokrastinering, og også en del tyngre fagstoff om ­emnet for dem som vil sette seg dypere inn i temaet. ­Oversatt til norsk finnes blant annet den humoristiske «Kunsten å prokrastinere» av den amerikanske filosofi­professoren John Perry. 


(Kilde: New Scientist, Store norske leksikon, Wikipedia og artikkelen ­«Orker ikke, gidder ikke» av forsker Pål Johan Karlsen)


Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no