ANNONSE

NÆRINGSLIV

På jakt etter underslag

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan
Foto: Erlend Aas/ NTB scanpix

Publisert: 15.03.2014

Når bankkontonumre endres, fakturaforfall utsettes eller det er store avvik på varelageret, ­blinker de røde lampene hos ­revisoren.

 

For revisor i Ernst & Youngs granskings­enhet, Kathrine ­Sekkelsten, er jakten på under­slag er del av arbeids­hverdagen.

– Erfaringsmessig blir det ofte benyttet runde beløp ved underslag, så disse kan det være lurt å undersøke nærmere. Man kan også sjekke kontonummer i banktransaksjonene mot informasjon i ansattregisteret, sier hun, og viser fram et regnskapseksempel der leverandørens kontonummer er endret – og det nye kontonummeret tilhører en ansatt.

Nettopp dette, at en betrodd ansatt begår underslag ved å føre opp eget kontonummer for ut­betaling av penger, er en gjenganger.

 

Stjeler varer

Underslag av varer skjer også ofte. Da er røde flagg for Sekkelsten blant annet store avvik ved varetelling, kunde­fordringer med unormalt lang kredittid (kan dekke over vareuttak) og tilfeller der faktura- og leverings­adresse er den samme (eller nesten den samme) som for en ­ansatt i selskapet. Ved å følge slike spor avslørte Sekkelstens team i fjor underslag av varer i en bedrift for 2,5 millioner kroner.

Men underslag kan begås på hundrevis av måter, fra klassisk og enkelt tyveri, som å stjele ­penger fra en kontantkasse, til en rekke mer sofistikerte metoder, som å bruke falske fakturaer og flere ledd med tildekking av ­kriminaliteten.

– Det kan være et puslespill å ­avdekke det, sier Elisabeth Roscher, som leder Ernst & Youngs team for gransking og forebygging av økonomiske mislig­heter. Tidligere jobbet hun for Økokrim og var aktor i noen av norgeshistoriens største rettssaker knyttet til økonomisk ­kriminalitet.

– Grovt sett kan vi snakke om to former for underslag. Ved ­såkalt «hit and run» tar man pengene og løper. Den andre måten er å tappe selskapet for penger over tid, sier Roscher.

 

Ofte advokater

Underslag blir oftest oppdaget via tips, viser en undersøkelse gjort av Association of Certified Fraud Examiners fra 2012. Kun tre prosent blir oppdaget av ­ekstern revisor som en del av rutinemessig gjennomgang av regnskapet.

Hvis Sekkelstens granskingsteam kobles inn i saken, analyserer de risiko, og Sekkelsten ser på unaturlige transaksjoner i regnskapet.

Ifølge SSB etterforsket politiet 1310 tilfeller av underslag i 2011, herunder 187 grove. Omtrent halvparten av sakene ble oppklart.

Professor ved Institutt for ­ledelse og organisasjon ved BI, Petter Gottschalk, registrerer «eliten» av disse – altså topp­ledere som går fra helt til hvitsnipp-skurk, i saker som ligner på Aschehoug-saken. De siste fem årene har han registrert omtrent 30 slike underslags­saker hvert år.

– I en tredel av disse sakene er det advokater som står bak under­slagene, sier han.

 

Forbrytelsens motiv

Motivet kan knyttes til jobben, for eksempel at man synes man får for dårlig betalt, eller til privat­livet, som spillegalskap, skilsmisse eller andre økonomiske problemer. Gottschalk ser ­forskjeller mellom hvordan ­sakene presenteres i retten for kvinner og menn.

– Et typisk motiv for kvinnene er omsorg. Noe med barna eller foreldrene, sier han.

Professor i psykologi ved ­Universitetet i Bergen, Ståle ­Einarsen, har skrevet bøker og artikler om ledere som ikke opptrer konstruktivt. Underslag kobler han til såkalt tyvaktig ­ledelse.

– Ledere kan prioritere seg selv over organisasjonen på mange måter, og den mest ekstreme ­varianten er underslag. Flere ­studier viser at når folk blir ­ledere, mener de seg berettiget til mer ressurser, sier han, og ­peker på at det ofte starter smått og ­eskalerer.

 

Tragisk for mange

Elisabeth Roscher viser til den såkalte mislighetstrekanten: Mulig­het (hvor er hullene i systemet, hvordan kunne det la seg gjøre?), motivasjon (hvorfor gjør vedkommende seg til kjeltring?) og rasjonalisering.

– Jeg har vel ikke hatt en eneste sak der tiltalte ikke i ettertid har rasjonalisert handlingen: Jeg fikk så dårlig betalt, «jeg hadde så dårlig råd, det var bare et lån eller jeg fortjente dette, sier hun.

Revisor Sekkelsten tror mange som jobber med å avdekke underslag, trigges av å komme til bunns i hva som faktisk har skjedd i en sak. Likevel er ikke «spenning» ordet hun drar fram for å beskrive en arbeidshverdag med underslag og økonomisk utroskap.

– Mange av sakene har tragiske omstendigheter. Det er mennesker som gjør disse handlingene, og ofte blir flere uskyldige berørt, sier hun.

RØDE FLAGG: Hvis revisor Sekkelsten finner såkalte «røde flagg» under granskingen, kan det være starten på avsløring av underslag. I etterforskningen er det en lukket fase, som skjer uten at den mistenkte vet om det. I den åpne fasen konfronteres vedkommende med mistanken.

Fakta om underslag • Underslag innebærer at en person som er betrodd styringsrett over andres midler, har forsynt seg av midlene.

• Underslag er én av mange typer økonomisk kriminalitet, og nær beslektet med økonomisk utroskap.

• Straffen er fengsel inntil tre år for simpelt underslag, inntil seks år for grovt underslag.

• Ved avgjørelsen av om et underslag er grovt, skal det legges vekt på verdien av det underslåtte, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på særlig tillit, om det er ført uriktige regnskaper eller bøker m.m.

• Foretak med dårlig internkontroll er mest utsatt for underslag og økonomisk utroskap.

• Ifølge en Ernst & Young-analyse har de fleste underslag-utsatte norske selskapene mellom 100 og 500 millioner i omsetning og stor vekst.


(Kilder: Store norske leksikon, Petter Gottschalk, Elisabeth Roscher)

Dommer i underslagssaker Her er en oversikt over dommer i økokrimsaker i 2013, som omfatter underslag/økonomisk utroskap:

• Stavanger tingrett dømte en tidligere daglig leder og styreleder til fem års fengsel for grov økonomisk utroskap og underslag, samt kreditorsvik, på til sammen 180 millioner kroner. To medtiltalte ble dømt til fengselsstraffer på henholdsvis fire år og seks måneder i samme sak.

• Ankene til lagmannsretten ble trukket av et ektepar som var dømt til henholdsvis tre år og to og et halvt års fengsel i den såkalte barnehagesaken. Ekteparet eide flere ­selskaper som drev barnehager i Oslo, og er dømt for blant annet over­fakturering av husleie, kontantuttak og private kostnader urettmessig belastet selskapene for cirka 7,6 millioner kroner. Tappingen medførte at selskapene gikk konkurs.

• Borgarting lagmannsrett dømte en tidligere advokat til fengsel i tre og et halvt år for omfattende økonomisk kriminalitet på til sammen rundt 17,5 millioner kroner. Han har blant annet underslått en betydelig sum fra en klient, lurt en sveitsisk bank for 1 million USD og hvitvasket flere millioner kroner for en klient som er dømt for bedrageri på 140 mill kroner.

• Agder lagmannsrett dømte en mann til seks års fengsel for blant annet grov utroskap og bruk av bestikkelse i den såkalte Røde Kors-saken. Mannen tappet Røde Kors og brukte ­bestikkelser i tilknytning til et byggeprosjekt han hadde påtatt seg for organisasjonen i 1997/98.

• Borgarting lagmannsrett forkastet anken fra en tidligere styre­leder i et stålhandelsselskap, som overførte cirka 320 millioner kroner fra selskapet til to selskaper han selv ­kontrollerte på Kypros og Isle of Man. Overføringene skjedde på grunnlag av fiktiv fakturering og pågikk jevnlig over 14 år. Seks års fengsel.

• Høyesterett forkastet ankene til den tidligere styrelederen og en tidligere befraktningssjef i rederiet Tordenskjold ASA. De begikk økonomisk utroskap på cirka 30 millioner kroner ved kjøp av skip og skipsutstyr, og bedrageri i forbindelse med lånefinansiering av disse kjøpene. Mennene beriket også seg selv på bekostning av rederiet. Fire og fem års fengsel.

(Kilde: Elisabeth Roscher, Ernst & Young)

Plassert i smørøyet Et foreløpig uanmeldt tilfelle ­Elisabeth Roschers team ­gransket i 2011, startet med at en kunde etterlyste en tilbake­betaling på noen hundre kroner fra en bedrift.

Av bokføringer i regnskapet fremgikk det at pengene skulle være betalt, men selskapets gransking viste at pengene hadde gått til en ansatt, ikke til kunden.

Etterforskningen skulle avsløre 10 år med systematisk underslag – på over fire millioner kroner. Den ansatte utarbeidet ikke bare bedriftens manuelle ­utbetalingsforslag, men ­kontrollerte banktransaksjoner mot regnskapet og mottok alle ­henvendelser fra kundene.

– Manglende arbeidsdeling og svak internkontroll åpnet opp for muligheter for misligheter, og denne personen satt midt i smørøyet, sier Roscher.

I regnskapet skjulte gjerningspersonen utbetalingene til seg selv ved å matche utbetalingsbeløp mot summen av et større antall ubenyttede kundekreditposter (altså utbetalinger som skulle gå til kundene).


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no