ANNONSE

VITENSKAP

Fra steinkake til strømming

Tekst: Thomas Arnroth

Publisert: 15.03.2014

BÆRBAR MUSIKK: Allerede da den første fonografen kom, drømte man om å gjøre musikken bærbar. 
Her spiller to ungdommer plater på en reisegrammofon sommeren 1944 i Stockholm. (Foto: TT) 


Drømmen om å kunne lytte til sine favorittlåter når som helst og hvor som helst, har drevet lydteknikken framover i over 100 år. Vi byr på et nostalgisk tilbakeblikk.

 

 

I dag har vi musikk fra hele ­verden tilgjengelig på mobil­telefonen. Musikken strømmes via mobilt bredband fra store data­haller rundt om i verden, der hallenes dyreste og raskeste utstyr jobber for fullt.

Forskjellen mellom musikkstrømming på den ene siden, og vinylskiver og kassettbånd på den andre siden, er enorm. Like­vel finnes det en råd tråd fra den første fonografen til dagens flashminne: Musikk­mediene har alltid vært teknologiske spyd­spisser, og ofte vært en pådriver for generell teknologisk utvikling.

 

Fonografen

Thomas Edison er mest kjent for å ha oppfunnet den første anvendelige elektriske lyspæren i 1879, men allerede ni år tidligere oppfant han en musikkavspiller – fonografen. Det var den første maskinen som både kunne ta opp, spille av og lagre lyd.

Etter fonografen kom de første grammofonene med sine steinkaker, altså keramiske og knusbare plater. De ble etter hvert fulgt av vinylskivene. Musikk og datalagring møttes for første gang på alvor med kassettenes gjennombrudd på 1970-tallet. Da kom også de første hjemmedatamaskinene og spill­konsollene. Flere av konsollene brukte nettopp kassettbånd av ulike typer for å lagre programmer. Og faktisk brukes vanlige magnetiske kassettbånd fortsatt til data­lagring.

– Det er en billig form for minne, som brukes i datahallene. Det passer ikke for informasjon man skal ha tak i raskt, som strømmet musikk, men derimot for gamle innskannede dokumenter og lignende, sier Joel Åsblom, som er ekspert på datalagring.

Kassettbånd og LP-plater ble på 1980- og 90-tallet erstattet av CD-platene. Formatet ble i starten kun brukt for musikk, men viste seg raskt å fungere godt også for lagring av andre data.

 

Fra lyd til data

For å kunne distribuere musikk digitalt trenger man en metode for å forvandle lydfiler til datafiler.

Vi har sett flere ulike formater gjennom årene, men det var mp3 som raskt ble standarden. Litt underlig, mener noen, ettersom teknikken komprimerer lyden på en måte som gjør musikk­gjengivelsen dårligere. Dette ­plager mange audiofile og musikere – ­selveste Neil Young ble så til de grader irritert at han bruke flere år og store summer på å utvikle et eget, alternativt filformat. Men i dag oppleves kampen om fil­formatet som fortid for de fleste.

– Ja, man bryr sig jo ikke om det spørsmålet i det hele tatt, når man får musikken strømmet via en musikktjeneste som Spotify. For noen år siden, da man måtte legge inn lydfilene på mobilen eller en annen avspillingsenhet, var det om å gjøre at dingsen kunne håndtere filformatet. I dag trenger man ikke tenke på det, og det er ganske deilig, sier Joel Åsblom.

Fire formater
Vinylplate

Vinylplaten, i ulike ­størrelser, ble lansert allerede i 1948 i USA, men det tok omkring et tiår før den fikk gjennomslag. Formatet har overlevd på tross av både CD-er og strømmet musikk, ikke minst blant diskjockeyer, blant annet fordi det er lettere å skifte låter uten avbrudd med vinylplater.


Kassettbånd

Det var Basf som oppfant konseptet allerede i 1963, men storhetstiden inntraff fra midten av 1970-tallet da kassettspilleren kom. Lyden ble lagret ved at kassett­båndet ble magnetisert. ­Derfor er ikke holdbarheten den beste. Man sier gjerne at et kassetter holder 
i 50 år, vinylplater i 100.


Minidisc

Noen som husker mini­discen? Det var Sony som lanserte den, som en slags blanding av kassettbånd og disketter. Et av målene var å gjøre musikkavspillerne mindre, samtidig som selve lagringsmediet vår mer solid og varig enn kassetter og CD-er. Minidiscen ble likevel aldri noen stor suksess, fordi verken forbrukerne ­eller andre selskaper ble med på leken.


CD-plate

Formatet møtte stor ­motstand da det kom ved begynnelsen av 1980-tallet, ikke minst fordi CD-platen var dyrere enn LP-en. De første CD-ene rommet 
74 minutter, nesten like mye som en dobbel-LP. CD-enes topp var tidlig på 00-tallet, med rundt 30 milliarder solgte eksemplarer i året.

Det fineste ­omslaget LP-platen har en fordel som ingen av de andre formatene kommer i nærheten av – de fascinerende omslagene. hva man liker, er en smakssak, men i 2011 avholdt nettstedet www.musicradar.com en stor avstemning for å kåre det fineste platecoveret gjennom tidene. Dette ble de ti beste:


1. Pink Floyd: «The Dark Side of the Moon»

2. Nirvana: «Nevermind»

3. The Beatles: «Sgt Pepper's Lonely Hearts Club Band»

4. The Clash: «London ­Calling»

5. Rage Against the Machine: «Rage Against the Machine»

6. Iron Maiden: «The number of the Beast»

7. The Beatles: «The White Album»

8. Joy Division: «Unknown Pleasures»

9. King Crimson: «In the ­Court of the Crimson King»

10. Pink Floyd: «Animals»

Verdens mest solgte plater (LP og CD) 1. «Thriller» (Michael ­Jackson, 1982, 
over 104 millioner)

2. «The Dark side of the Moon» (Pink Floyd, 1973, over 50 millioner.

3. «Back in black» (AC/DC, 1980, 49 millioner)

4. «The Bodyguard» ­(filmmusikk, 1992, 
over 44 millioner)

5. «Bat out of Hell» ­(Meatloaf, 1977, 
over 43 millioner.

Spotifys mest spilte låter Spotify har bare eksistert i fem år, men på denne e tiden har brukerne til sammen lyttet i over én million år. Her er de fem mest strømmede låtene siden 2008:

1. «Thrift Shop feat. Wanz» – Macklemore & Ryan Lewis

2. «Somebody that I used to know» – Gotye feat. Kimbra

3. «Radioactive» – Imagine Dragons

4. «Can't hold us feat. Ray Dalton» – Macklemore & Ryan Lewis

5. «Call me maybe» – Carly Rae Jepsen


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no