ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Fysisk aktivitet gir stor gevinst

Tekst: Merethe Kvam, Norsk Helseinformatikk
Foto: Colourbox

Publisert: 15.03.2014

Å redusere inaktivitet gir en enorm gevinst både helsemessig og økonomisk.

Inaktivitet rammer ikke bare den som ikke er aktiv. Det har også store økonomiske konsekvenser for hele samfunnet. Gevinsten ved å få hele Norge i aktivitet er på den annen side enorm. Dersom alle tilfredsstilte anbefalingene, er velferds­gevinsten beregnet til svimlende 239 milliarder kroner i året.

Ifølge en studie som ble publisert i ­Preventive Cardiology i april 2008, er inaktivitet forbundet med en betydelig økonomisk byrde i industriland. En og en halv til tre prosent av de totale helse­utgiftene kommer av inaktivitet.

Med utgangspunkt i dette gjorde ­Verdens Helseorganisasjon for noen år siden et skifte fra å promotere behandling av sykdom, til å promotere helse, med særlig vekt på hva man selv kan gjøre for å få lavere risiko for sykdom. Dette inkluderer røyking, usunt kosthold og ­inaktivitet.

Omtrent 3.2 millioner dødsfall i året kan tilskrives mangelen på fysisk ­aktivitet.

2.3 milliarder vil være 
overvektige i 2015

I et faktaark fra 2009 gir Verdens Helseorganisasjon et nærmere innblikk i ­effekten av usunt kosthold og inaktivitet. Her viser de til at usunt kosthold og inaktivitet er blant de ledende årsaker til ikke-smittsomme sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og visse krefttyper.

I 2005 var 1.6 milliarder voksne overvektige, og minst 400 millioner var fete. Innen 2015 vil disse tallene ha steget til henholdsvis 2.3 milliarder og 700 mil­lioner. Overvekt og fedme gir høye helseutgifter. I USA kan de med utgangspunkt i disse tallene, da ha nådd årlige kost­nader på 78.5 millarder dollar på grunn av inaktivitet og usunt kosthold.

Pris i Sverige: 25 milliarder i året

Statens folkhälsoinstitut i Sverige skriver i en artikkel fra 2012, at ikke-smittsomme sykdommer står for 2/3 av alle dødsfall i verden. Disse kan i stor grad fore­bygges gjennom å redusere eller kutte ut tobakksbruk, skadelig alkoholbruk og usunne matvarer, og ved å øke den fysiske aktiviteten.

Svenske helseøkonomer har beregnet at de totale samfunnskostnadene som skyldes for lite fysisk aktivitet i Sverige, er opptil seks milliarder svenske kroner per år, hvorav 5.3 milliarder er kostnader for produksjonstap. Av de andre går 68 prosent til førtidspensjon, og 32 prosent til for tidlig død.

I deres «Folkhälsopolitisk rapport 2010» beregnes de samfunnsøkonomiske kost­nadene for fysisk inaktivitet og høy kroppsmasseindeks til 25 milliarder kroner hvert år. Beregningene viser at sykdom relatert til inaktivitet koster samfunnet syv milliarder kroner hvert år, mens sykdommer relatert til høy kroppsmasseindeks koster samfunnet 18 milliarder i året.

1200 førtidspensjoneringer i året skyldes inaktivitet

Statens Institut for Folkesundhed i ­Danmark har i en rapport fra 2006 også sett på kostnadene som kan knyttes til ­inaktivitet.

Der fant de at 1200 førtids­pensjoneringer i året kunne tilskrives fysisk inaktivitet. 70 prosent av disse var i aldersgruppen 45-66 år. Ca. åtte prosent av helbredsbetingede førtidspensjoneringer kan relateres til inaktivitet, og her er andelen kvinner og menn nesten lik.

De årlige kostnadene det danske Sundhedsvæsenet har, som er knyttet til behandling av sykdommer relatert til inaktivitet, er beregnet til 3.109 millioner danske kroner. Det samfunns­messige produksjonstapet forbundet med fysisk inaktivitet er på omkring 7.540 millioner kroner. 41 prosent av produksjonstapet oppstår fordi en del fysisk inaktive må avslutte deres tilknytning til arbeids­markedet på grunn av førtids­pensjonering. Død utgjør 39 prosent av produksjonstapet, og sykefravær utgjør 21 prosent av produksjonstapet.

De ulike landene og studiene kan ha brukt ulike utregningsmetoder, og det kan variere hva de regner som kostnader knyttet til inaktivitet.

Potensiell velferdsgevinst

I Helsedirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen» fra 2014, har forfatterne sett på gevinsten av at vi blir mer aktive. Forfatterne viser her til velferdsgevinsten, som består av flere leveår og økt livskvalitet. Et kvalitetsjustert leveår (QALY) er gitt en økonomisk verdi på 588 000 norske kroner. I aldersgruppen 30-39 år, har 15 prosent av befolkningen et aktivitetsnivå som gjør at de opp­fyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Hvis 30 000 personer i denne alderen øker sitt aktivitetsnivå, halvparten fra inaktiv til delvis aktiv, og halvparten fra delvis aktiv til aktiv, vil dette tilsvare en årlig potensiell velferdsgevinst som tilsvarer 1.4 milliarder kroner per år. Med andre ord vil det være et stort potensiale ved at større grupper i befolkningen øker sitt fysiske aktivitetsnivå.

I rapporten har forfatterne også sett på hva som kan skje, hvis hele Norge blir aktive. Den potensielle velferdsgevinsten vil da bli på 239 milliarder norske kroner i året.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no