ANNONSE

VITENSKAP

Stressreaksjoner 
fra fortiden

Tekst: Sofia Hallonsten

Publisert: 15.03.2014

Kroppen er gammeldags – den reagerer på stress ved å forberede seg til kamp eller flukt. Men det løser sjelden problemene som stresser oss i dag.

 

 

For lenge siden – da villdyr og ondsinnede fiender var typiske utfordringer – var kroppens reaksjon på stress helt adekvat. For oss i dag er det motsatt: Stressreaksjonen er nedbrytende og helt ute av proporsjoner.

Men ved å holde signalene fra kroppen din under oppsikt, kan du forhindre at stresset blir skadelig for deg.

 

En typisk situasjon

Småbarnsforeldre vi kanskje kjenne seg igjen i dette: Du står i gangen med alt yttertøyet på. Etter en lengre brytekamp med toåringen har du innsett at du blir minst et kvarter forsinket til det viktige jobbmøtet.

Med svetten silende nedover ryggen leter du desperat etter den forsvunne barnevotten. ­Pulsen øker, pusten blir over­fladisk og blikket stirrende. Du blir tørr i munnen og fokuserer med tunnel­syn på kleskurven.

 

Gassen i bånn

Når hjernen tolker en situasjon som truende eller akutt utfordrende, sender den signaler til det autonome nervesystemet (som styrer alt som fungerer automatisk i kroppen) og ber dette nervesystemet om å skifte modus.

– Man kan sammenligne det med brems og gass i en bil. Para­sympaticus er bremsen, et slags «ro- og orden»-system som tar seg av forbrenningen, jevn puls, blodtilførsel til organene. ­Sympaticus er gassen, dette systemet tar seg av alt som gjør oss girede og aktive, forklarer psykolog Giorgio Grossi.

I hverdagssituasjonen som er skildret ovenfor, trykkes altså gassen i bånn samtidig som foten letter fra bremsen. Hele kroppen stiller seg om til kamp- eller fluktmodus.

Feil reaksjon

Kroppen er programmert til å ­reagere på farer ved å gi seg selv de beste forutsetningene for å møte dem. Problemet er at kroppens stressreaksjon ikke bare dykker opp når vi møter en bjørn i skogen, men også når vi tenker på å møte en bjørn i skogen. Eller når vi har en deadline på jobben. Og når vi ligger i senga klokka to om natta og tenker på at vi har en deadline – og derfor ikke får sove.

– Den typen stress som de kroppslige reaksjonene er til­passet, er det lite av i vårt moderne samfunn. Våre typiske problemer løses ikke med kamp eller flukt. I dag kan vi bli syke av disse uhensiktsmessige reaksjonene, sier Giorgio Grossi.

En sammenheng

Å være i stressmodus inni­mellom er helt normalt, og ikke noe man trenger å engste seg for. Men om man er stresset ofte ­eller hele tiden, sliter det på både kropp og sinn.

Det er mange faresignaler som avslører om man er i ferd med å bli utmattet av stress. Noen av dem er fysiske, andre er psykiske. Det er viktig at man ikke skiller mellom kropp og sjel når man prøver å forstå hvordan man har det, sier ­Giorgio Grossi.

– Hvordan man har det psykisk, kjennes jo på kroppen. Er man deppa, kjenner man seg tung, kald og kan få en klump i halsen. Når man er sint, kjenner man seg varm, spent og får ­bankende tinninger. Mens uro gir sommerfugler i magen og kaldsvette. Alt henger sammen!

PÅ JOBBEN: Konsentrasjonsproblemer er et vanlig stressymptom. 
(Foto: Fredrik Sandberg/TT)

Stressreaksjonen Dette skjer i kroppen når du er stresset:

• Pupillene utvider seg, blikket blir mer fokusert.

• Alle sanser skjerpes, slik at man blir mer oppmerksom på farer.

• Man blir tørr i munnen, ettersom forbrenningen stopper opp.

• Pulsen og blodtrykket stiger.

• Åndedrettet blir overfladisk, ettersom man tar inn ekstra mye oksygen.

• Blod omdirigeres fra organene i buken til den store skjelettmuskulaturen.

• Blodets sammensetning endrer seg, slik at det koagulerer raskere.

• Immunforsvaret blir bedre på kort sikt.

• Hormoner utsondres – for eksempel adrenalin som midlertidig øker prestasjonsevnen, kortisol som hemmer betennelser og endorfiner som er kroppens egne smertestillende middel.

(Kilde: Giorgio Grossi, psykolog)

Tegn på stressrelatert utmattelsessyndrom • Fysisk og psykisk utmattelse

• Søvnforstyrrelser – manga har vanskelig for å sovne eller våkner for tidlig, andre sover for mye

• Rastløshet og konsentrasjonsproblemer

• Dårlig hukommelse

• Problemer med fordøyelsen, hjerteklapp og andre fysiske ­symptomer

• Blir lett irritert og har utbrudd mot barna og partneren

• Orker ikke delta i vanlige situasjoner 

• Overfølsomhet for lyd og prating

• Hodepine, vondt i nakke og skuldrer

• Misbrukeratferd overfor ting som kan avlede oppmerksomheten, for eksempel mat, shopping, alkohol, nettsurfing

• Henger seg lett opp i detaljer, blir en pedantisk og ­kontrollerende, hevder sin rett unyansert

(Kilde: Giorgio Grossi, psykolog)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no