ANNONSE

HANDEL & SERVICE

Animert hverdag

Tekst: Siri Marte Kværnes
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Publisert: 15.03.2014

PROSJEKTER: Arbeidskroken til animatør og regissør Cathinka Tanberg bærer preg av at Mikrofilm har mye på gang. Foran ser du produsent Lise Fearnley. 


Norsk animasjonsfilm hevder seg internasjonalt. Bak suksessen ligger nitid arbeid og stadig fornyelse.

– Vi driver med veldig mye forskjellig nå. Dette blir et morsomt år der vi skal gjøre mange av våre egne prosjekter, sier Lise Fearnley.

Hun er produsent i Mikrofilm, ett av flere norske produksjonsselskap som gjør suksess med animasjon. De siste årene har norsk animasjonsfilm blitt hedret med både priser og god omtale inter­nasjonalt, blant annet med en gjev Oscar-statuett.

Blant prosjektene som nå står for tur hos Mikrofilm, er flere kortfilmer og en animert langfilm som har fått arbeids­tittelen «Amundsen & Nobile».

Mer enn tegnefilm

Mange forbinder nok animasjon med tegne­filmer og dukkefilmer for barn. Men du ser antakelig mer animasjon enn det du tenker over – i spill, reklamefilmer, musikkvideoer og som spesialeffekter i spillefilmer.

– I dag finnes det vel knapt noen langfilm som ikke inneholder en eller annen form for animasjon, sier Fearnley.

Sverre Halvorsen, som ofte regnes som Norges første animatør, skal ha brukt kritt og tavle da han lagde sine første ­animasjonssnutter i 1913. Men animasjons­skapernes teknikker og verktøy har utviklet seg mye de siste 100 årene. Nå har for eksempel datateknologi en stor, sentral og selvfølgelig plass i animatørens hverdag. Har det digitale inntoget gjort arbeidet lettere?

– Jeg vil heller si at det har gitt oss flere muligheter. Men når noe skal farge­legges for eksempel, er datamaskiner ­fantastiske! sier Fearnley, som startet Mikrofilm sammen med regissør Kajsa Næss i 1996.

Gråblyant

Helt overflødig har den gode, gamle gråblyanten likevel ikke blitt. Animatør ­Malin Engseth sitter lent over et tegnebord og lager skisser av Umberto Nobiles hund til den nye langfilmen.

– Det er jeg som tvinger henne til det, smiler regissør Næss idet hun går forbi.

Oftest tegner animatørene med en digital penn rett inn i et dataprogram. Når blyantstrekene blir til på gamlemåten, slik som her, digitaliseres tegningene etterpå.

– Hvis alt gjøres digitalt, kan animasjonen bli preget av programmet man ­bruker. Man har et program og må se hvilke muligheter det gir. Tegninger for hånd gir større frihet og et annet uttrykk, sier Fearnley.

Animasjon kan også kombinere illustrasjoner med fysiske objekter. I Mikrofilms prisbelønte kortfilm «Du velger selv» (2013) ble kulissene laget i papp og papir og så avfotografert. Deretter ble tegnede, animerte karakterer lagt på i et eget lag.

Skuespillere

I et annet hjørne av kontoret sitter animatør Cathinka Tanberg. Hun viser oss hvordan de heldigitale karakterene ­vekkes til live på skjermen i den kommende kortfilmen «Morgenfugl og ­Murmeldyr på vinterferie».

– På denne figuren er hver kroppsdel veldig fleksibel, noe som passer godt til dens personlighet, forklarer hun.

Med et pennelignende redskap drar hun skapningen i en arm og viser at ­figuren har mange ansiktsuttrykk å by på. Det vil komme godt med i filmen, der det skjer mye dramatisk på kort tid. Kortfilmen varer sju minutter, men arbeidet med den har pågått i mer enn et år når den ferdigstilles til våren.

– Mange tror det er datamaskinene som får karakterene til å leve. Men det er ­animatøren som er skuespilleren og ­bestemmer hva som skjer fra rute til rute, sier Fearnley.

Fakta om animasjon
 • Animasjon betyr «å gi sjel».

• Dukkefilmer, tegnefilmer og dataanimerte filmer kalles animasjonsfilm. 
Det finnes en rekke ulike animasjonsteknikker.

• Film er egentlig bilder som vises etter hverandre i rask rekkefølge. I tegnefilm tar man et nytt enkeltbilde når tegningen har blitt endret. Når bildene vises i rask rekkefølge, ser det ut som figuren beveger seg. Samme prinsipp gjelder for dukkefilm.

• I dag lages de aller fleste animasjonsfilmene, særlig de vi ser på kino, 
nesten utelukkende ved hjelp av datamaskiner og ulike programvarer. 

(Kilde: Norsk filminstitutt)

Internasjonal heder
 Norsk animasjon gjør det svært godt internasjonalt. Det er Oscar-statuetten i bokhylla hos Mikrofilm et eksempel på. Den kom på plass i 2007, da regissør Torill Kove fikk Oscar for den animerte kortfilmen «Den danske dikteren».

I mars arrangeres Cartoon Movie, et stort finansieringsforum og bransjetreff i Lyon. Forumet samler animasjons­produsenter fra hele Europa, og i år er Norge representert med hele sju animerte langfilmer. 

Prosjektene befinner seg i ulike produksjonsstadier: fra Mikrofilms «Amundsen & Nobile», som så vidt er påbegynt, til fjorårets kino­suksess «Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa», der Qvisten Animation har stått for ­animasjonen.

– Animasjonsfilmer får vid ­distribusjon og er en måte Norge kan markere seg i verden på. Animasjons­filmer er kanskje en under­vurdert eksportvare, tror ­produsent Lise Fearnley.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no