ANNONSE

Kunstens verden

Ernst Ludwig Kirchner

Tekst: Rolf Schreiner

Publisert: 15.03.2014

Kunstneren og hans modell, 1910

Ernst Ludwig Kirchner (født 
6. mai 1880 i ­Aschaffenburg, død 15. juni 1938 i ­Davos, 
Sveits), var en tysk ­ekspresjonistisk maler og ­grafiker og en av grunnleggerne av den tyske kunstnergruppen Die Brücke (Broen).

Kirchners kunstneriske utvikling startet allerede før år 1900 med ­tresnitt. Han studerte arkitektur i Dresden (1901–1905), og fortsatte med å studere billedkunst i München hvor han ble kjent med jugendstil og tresnittene til Albrecht Dürer. Han ble allerede i 1904 inspirert av afrikansk kunst, mottok også impulser fra Munch og laget 1906–10 varieté- og sirkusbilder med en sterkt ekspressiv linjerytme.

Kunstgruppen «Broen»

Sammen med kunstnerne Erich ­Heckel og Karl Schmidt-Rottluff stiftet han gruppen Die Brücke i 1905. Med sterke ­impulser fra Gauguin, Munch og van Gogh ble det skapt likhetstrekk med ­fauvismen i Paris, men uttrykket i de ­tyske ­maleriene forsøkte bevisst å uttrykke følelser på en sterkere måte. ­Inspirasjonen både i kunsten og ­filosofien var mer inspirert av Nietzsche – en parallell til de italienske futuristenes tro på at verden var i ferd med å bli ny og bedre.

Eget billedspråk

Selbstbildnis mit Modell (Kunstneren og hans modell) fra 1910 gir eksempel på bruken av rene farger for å gi en skjærende virkning. I tresnittene oppnår Kirchner lignende ting ved å bruke grov linjeføring og ujevne konturer. Han er delvis inspirert av tysk primitiv kunst, men forvrenger bevisst for å oppnå det han vil.

Fra 1910 av var han etablert med sitt eget billedspråk, som beskrives som energifylt og unikt for ham. I likhet med Edvard Munch uttrykker bildene noe basalt i menneskesjelen, med bruk av gjenkjennelige (figurative) elementer som er fortegnet i form og farge til stemningen i bildet.

Dystre bilder ­– 
krigsmareritt

Kirchner flyttet til Berlin i 1911 og ble med på Emil Noldes Neue Secession og kretsen omkring Der Sturm. Arbeidene ble stadig mere kantete og dystre. Han malte spenningsfylte storbybilder i et kantet og tilspisset formspråk med en intens koloritt. Fünf Frauen auf der Straße (Fem kvinner på gaten) fra 1913 er et verk som viser hva det moderne liv kan føre til.

Krigsutbruddet i 1914 førte med seg store forandringer i manges liv. Kirchner ble militær fra september samme år, men endte med nervøst sammenbrudd og fysisk kollaps i 1915. Et selvportrett viser marerittet: Han drømmer om seg selv med amputert hånd – noe som ikke hendte.

I 1916 flyttet KIirchner til Sveits, hvor han malte dramatiske og fantasifulle alpelandskaper. Under innflytelse fra Picasso fikk hans kunst i 1930-årene en mer abstrahert karakter. Han laget også bokillustrasjoner i tresnitt.

Selv om krigsmarerittene fulgte ham gjennom resten av livet – som periodiske depresjoner – fikk Kirchner både oppdrag og ære i mellomkrigstiden. Stilen er mer rolig, noe mer abstrakt. Han hadde separatutstillinger i München, Hamburg og New York.

Nazistene ødela bilder

Den nazistiske kunstutstillingen Entartete Kunst i München i 1937 var de tyske nasjonalsosialistenes betegnelse for ikke-naturalistisk, modernistisk kunst.

Entartete Kunst betyr «utartet», ­«degenerert» eller «dekadent kunst» og spiller på forestillingen om at de nye kunstformene på 1900-tallet ­representerte en usunn og ødeleggende utglidning i kunstutviklingen. Nasjonal­sosialistene mente denne kunsten var uforståelig for folk flest, «ugermansk» og «kulturbolsjevistisk» – inspirert av jøder, marxisme, sinnssykdom og primitiv kunst.

Adolf Hitler var selv en naturalistisk maler i unge år, så vi kan jo bare gjette hvor tankene kommer fra.

Nazi-utstillingen førte til at rundt 600 av Kirchners arbeider ble ødelagt. Dette var et kraftig slag å ta – han ble deprimert og tok sitt eget liv i Davos i 1938.

Kirchners grafiske produksjon var stor: Dubes Catalogue Raisonné inne­holder 971 tresnitt, 665 etsinger og 
458 litografier.

Neste gang: Rolf Nesch

På slutten av 1800-tallet og inn i neste århundre dukket det opp 
flere stilretninger innenfor moderne kunst. Mange av disse ­eksisterte samtidig, og er vanskelig å skille fra hverandre.
 Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Viktige impresjonistiske malere – etter for­løperen Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •Alfred Sisley • Berthe Morisot. 

Postimpresjonistene (1890–1910) videreførte og fornektet impresjonismens ideer. 
De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla 
i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.

Alle disse kunstnerne er tidligere presentert i Lokalavisen – bare gå inn på nettet.

Ekspresjonistene (1900–1940) gav uttrykk for sine indre følelser gjennom en subjektiv, overdrevet og forvridd fremstilling av den ytre verden – med sterke farger og et pågående, nesten aggresivt uttrykk. Viktige ekspresjonistiske malere var: Edvard Munch • Vasilij Kandinskij • Franz Marc • Ernst Ludwig ­Kirchner • Rolf Nesch • Emil Nolde • Chaim Soutine


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no