ANNONSE

HANDEL & SERVICE

Kunsten å kjøpe tepper

Tekst og foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Publisert: 15.03.2014

HYGGELIG HANDEL: I butikken til Abdellah Ait Walu bidrar de ansatte med god stemning. Det viktigste verktøyet for teppehandel, ved siden av en solid ryggrad og et tålmodig lune, er smilet ditt.

Tepper er en av de mest spennende og frustrerende suvenirene du kan kjøpe – enten du handler i Marrakech eller Istanbul.

Det var mange som advarte på forhånd om at teppehandel i Marrakech burde skje etappevis, gjerne over flere dager. Mens Abdellah Ait Walu fyller på en ny tekopp og bretter ut eksemplar nr. 64 på gulvet foran meg, innser jeg så smått at jeg skulle tatt dem på alvor.

– Veldig spesielt, sier han. – Du finner ikke lignende noen andre steder.

Han er den sjette teppehandleren jeg har besøkt siden sola sto opp, og det merkes på konsentrasjonen. Noen forhandlinger har vært korte og milde, andre har vært lange og intense, men én ting har teppehandlerne i Marrakech til felles: De er alle fantastiske selgere, til tross for at jeg ennå ikke har funnet det jeg er ute etter, hva enn det er. Og nå som sukkeret fra sju-åtte glass med myntete har stivnet i blod og hjerne, klarer jeg lite annet enn å nikke apatisk mens Abdellahs ruller ut et ny bunke for inspeksjon.

– Håndvevd, sier han entusiastisk. – Fra en berberstamme i Atlasfjellene. Veldig spesielt.

Presentasjonen jeg har fått av den 80x120 cm store kelimen har vært både velformulert og overbevisende, men jeg må stille innrømme at jeg ikke husker et eneste ord. Det har rett og slett vært for mange tepper i dag til å skille dem fra hverandre i noen betydningsfull grad. Det er ­allikevel noe med eksemplaret som rulles ut nå – som om det snakker der de andre lå stille.

Ti ganger for høyt

– Hvert teppe forteller ­stammens historie, forteller Abdellah. 
– I dette tilfellet veves de av unge jenter under oppsyn av mødrene. Mønstrene og teknikkene går i arv fra generasjon til generasjon.

– Hvor mye?

– 5000 dirham, sier Abdellah med et smil. – Siden det snart er fredagsbønn.

Jeg kjører tallene i hodet og ­lander på en sum omtrent ti ganger høyere enn hva teppet er verdt. Det ville vært ­utenkelig å gå med på så mye som halv­parten, men hvor tar man forhandlingene herfra? Ordene til den vennlige resepsjonisten på hotellet mitt klinger fortsatt i ørene: «Ignorer den første ­prisen», sa hun. «Den første ­prisen er alltid galskap.»

– 500, sier jeg bestemt.

Abdellah ler muntert og heller i mer myntete. Vi er i gang.

En annerledes tilnærming

I teppebasaren Le Criée Berbère sitter Habib Ben Alla på huk og røyker en nelliksigarett. Utenfor den lille forretningen hans ligger en kattemor sammen med ungen sin på en haug sammenkrøllede aviser.

Selv om jeg allerede har teppet fra Abdellahs butikk tullet i en bylt under armen, får synet av Habib meg til å stoppe opp. En ting er at han ser ut som en mann fra et gammelt fotografi, med tommeltykk bart, ny­presset dress og store, triste øyne, men det som sterkest trekker oppmerksomheten min, er hvor ­stille han sitter.

På vei gjennom basaren har mange selgere fulgt meg rundt eller fysisk grepet meg etter ­armen, og selv om det er forståelig at konkurransen er hard mellom de mange hundre teppe­handlene i gamlebyen, blir det utmattende i lengden. Habib er en av svært få som lar kundene vandre fritt i butikken og bla gjennom varene i eget tempo.

– Mange av teppehandlerne her er veldig aggressive ovenfor turister, noe som i mange til­feller tjener mot sin hensikt. De skremmes bort. Jeg tenker at folk foretrekker en roligere opp­levelse.

Kvalitetssjekk

Utvalget av tepper i Marrakech er endeløst, og kvaliteten varierer sterkt. Det finnes mange metoder for å kontrollere om teppet er ekte ull eller imiterte materialer, forteller Habib – blant annet kan man sette fyr på det.

– Napp av en liten tråd og bruk en fyrstikk. Ulltråder smuldrer og gløder når man setter dem mot flammen. Imitasjoner brenner veldig fort.

Det er mange ting å være klar over når man handler tepper, forteller han, men det klart viktigste er tålmodighet, og at man ikke glemmer å ha det gøy. ­Habib sier forhandlingskulturen her kan oppleves som slitsom for ­utlendinger, men at du på samme tid går glipp av noe ved å unngå den.

– Det er kulturen vår. For­handlinger skal gi mennesker mulighet til å bli kjent med hverandre. Ingenting er bedre enn når partene tar hverandre i hånden og går fornøyde hver til sitt, sier han og peker på bylten under armen min.

– Vakkert», sier han. – Men nokså typisk. Hvor mye betalte du?

Jeg gir ham beløpet, og kjenner en klump vokse i halsen når Habib stryker hånden gjennom håret og rynker på de betydelige øyenbrynene.

– Var det for mye?

– Ikke hvis du er fornøyd. Da spiller det egentlig ingen rolle.

Fem råd for vellykket teppehandel
 • Ikke spør om prisen med mindre du er villig til å prute. Idet du spør, er forhandlingene offisielt i gang. Selv om de fleste forhandlerne er vennlige, kan noen oppfattes som i overkant insisterende når du prøver å gå. 

• Vit hva du trenger på forhånd. Mengdene og variasjonene i Marrakechs teppebasarer er ikke til å tro. Størrelse, prisklasse og en noenlunde formening om typen teppe du vil ha, er veldig greit å etablere før hele varelageret legges foran føttene dine. Gode forhandlere vil være i stand til å sende teppet ditt hjem for et rimelig gebyr. 

• Ikke bli for fiksert på pris. Selv om man kanskje ender opp med å betale mer enn teppet er verdt, er sannsynligheten stor for at du likevel får en god avtale sammenlignet med prisene her hjemme. Ser du et teppe du liker, ikke vær redd for å gå en hundrelapp eller to over budsjettet. Ikke aksepter første tilbud, derimot. I de fleste tilfeller er den første prisen fem til ti ganger høyere enn hva teppet er verdt. 

• Ikke undersøk i etterkant: Et kjøp er et kjøp. Når du endelig har fått teppet ditt for en noenlunde akseptabel pris, er det ingenting som ødelegger opplevelsen som å gå to-tre butikker bortenfor og se noe tilsvarende til salgs for mindre.

• Ha tålmodighet og nyt opplevelsen. Som reisende til ­Marrakech lærer du fort at byen belønner tålmodighet og ­straffer temperament. Du kjøper ikke bare et teppe, du kjøper et minne. Forhandlinger om pris er noe vi her hjemme kvittet oss med for lenge siden. Se på det som en kulturell opp­levelse fremfor et billig teppekjøp.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no