ANNONSE

Du store verden

St. Pauls katedral

Tekst: Rolf Schreiner
Foto: Colourbox

Publisert: 29.03.2014

St. Pauls katedral tilhører den anglikanske biskopen av London. Den ligger på Ludgate Hill i området 
City of London. Dagens katedral regnes for å være den femte på stedet, og ble bygget etter at en eldre katedral ble ødelagt i bybrannen i 1666.

Bispedømmet London ble opprettet i år 604, og dets katedral har alltid ligget på Ludgate Hill og vært viet til apostelen Paulus. Høyden har også før dette vært assosiert med religion – man mener at det først sto en megalitt der (stor stein, et forhistorisk monument), og senere et romersk tempel viet til jaktens gudinne, Diana.

Den første katedralen ble reist av angelsakserne i 604, og var i tre. Den brant i 675, og ble gjenoppbygget omkring ti år senere.

I år 962 ble kirken plyndret og ødelagt av vikinger, og den tredje katedralen ble bygget, denne gang for det meste i stein. Den ble ødelagt i brann i 1087.

Den fjerde katedralen ble bygget av normannerne etter brannen. Det tok mer enn to århundrer å bygge den, og underveis måtte man gjøre mye arbeid på nytt etter en brann i 1136. Byggearbeidet fortsatte til 1314.

Guds straff?

I det 16. århundre var bygningen i forfall. Under ­
Henrik VIII og Edvard VI førte loven om oppløsningen av ­Englands klostre til at interiøret i stor grad ble ødelagt. ­Kapeller rundt kirken ble solgt og tatt i bruk som ­butikker, og andre bygninger ble revet for å gi materialer til byggeprosjekter som Somerset House. I 1549 egget radikale ­protestantiske predikanter en folkemengde til å ødelegge mye av det gjenværende interiøret. Så, i 1561, ble spiret ødelagt av et lynnedslag. Det ble ikke erstattet, og lav- og høykirkelige mente at dette var Guds straff mot motparten.

Helt ny katedral

Den fjerde katedralens historie endte i bybrannen i 1666, da den ble nesten fullstendig ødelagt. Man bestemte seg for å begynne helt på nytt, noe det faktisk hadde vært snakk om allerede før brannen. Det er her av betydning at dette skjedde på en tid hvor man hadde en motreaksjon mot ­puritanismen etter Oliver Cromwells diktatur, noe som førte til at forkjemperne for en storslått katedral lettere nådde frem med sine synspunkter.

Flere forsøk

Oppgaven med å tegne den nye katedralen ble gitt til Christopher Wren i 1668. Han fikk på samme tid i oppdrag å tegne omkring femti andre kirker i byen. Hans første design, basert på de gamle fundamentene, ble avvist i 1669. Andre forslag hadde form av et gresk kors – dette ble avvist i 1672 som et for radikalt konsept. Det tredje forsøket kom helt til modellstadiet – Wrens “Great Model” i skalaen 1:24 er nå utstilt i krypten.

Gigantisk kuppel

Et fjerde design ble akseptert i 1675, og byggingen begynte i juni samme år. Katedralen skulle egentlig ha en liten kuppel med et spir, men Karl II hadde gitt Wren frie hender til å gjøre om på “ornamentale ting”. Wren tøyde dette begrepet meget langt og gjorde om hele kuppelen slik at man fikk den storslagne kuppelen som i dag preger kirkens utseende, samt tårnene i vestenden.

Kuppelen er inspirert av Peterskirken og er 108 meter høy inkludert korset på toppen. I engelske mål er dette 
365 fot, som symboliserer dagene i året.

Bursdagspresang

Katedralen ble bygget i portlandstein, i en stil som ­representerer overgangen mellom senrenessanse og barokk. Den sto ferdig 20. oktober 1708 på Wrens 76-årsdag. Den første gudstjenesten var allerede blitt holdt flere år tidligere, den 2. desember 1697.

Orgelet ble bestilt i 1694, og i dagens form er det det tredje største i Storbritannia med 138 stemmer og 7189 piper.

I den store krypten er det over 200 minnesmerker og graver. Wren var den første som ble gravlagt der, i 1723. Det er svært få dyrebare gjenstander i katedralen – mange har forsvunnet gjennom årenes løp, og i 1810 var det et stort tyveri hvor det meste av det som var igjen ble tatt.

Bombemål og giftermål

Under Londonblitzen ble katedralen brukt som siktemerke av tyske bombere, ettersom den er en av de bygningene i City of London som er lettest å identifisere fra luften. Den ble truffet av en bombe 9. oktober 1940, men klarte seg uten altfor store skader.

Neste gang: CN-tårnet i Toronto


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no