ANNONSE

Dikt

Vinden

Fra boken «Rim og stubber om koner og gubber» av Joleiv Ellingsen
Publisert: 29.03.2014

Jeg sitter og lytter til vinden

som rusker de høye trær.

En kjølig vårvind i skogen

den blafrer og i mine klær.

Jeg tror den vil si meg noe,

men den taler ikke med ord.

Så den får ikke sagt meg mye

den kjølige vårvind fra nord.

Vinden den har ingen toner

du hører bare dens sus,

når den rusker i trærnes kroner

gjennom skogen høres et brus.

På den gamle benken i skogen

jeg setter meg ofte ned,

og lytter til suset fra vinden

og føler naturens fred.

Her er det godt å få hvile,

å roe seg ned en stund,

la tankene vandre så vide

å nyte hvert et sekund.

Her kan man sitte å drømme

seg bort i fra dagens strid,

mens vårvinden leker med skogen,

den aner ei sted og tid.

Men en dag er det ganske stille

i skogen på alle vis.

For vinden som rusket i trærne

har løyet til laber bris.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no