ANNONSE

Kunstens verden

Rolf Nesch

Tekst: Rolf Schreiner

Publisert: 29.03.2014

Sildefiske, 1965


Rolf (Emil Rudolf) Nesch (født 7. januar 1893 i Oberesslingen i Württemberg, død 27. oktober 1975 i Ål, Hallingdal) var en tysk-norsk kunstner. Han er mest kjent for sine grafiske ­arbeider, men arbeidet innen flere disipliner. Nesch regnes som en av Europas fremste og mest banebrytende grafikere, med et særpreget kunstnerisk uttrykk.

Rolf Nesch var elev ved akademiet i Dresden 1912–14, og han mottok sterke inntrykk av ekspresjonister som ­Kirchner og Munch, av folkekunst og natur­folkenes kunst.

Etter deltagelse i den første verdens­krig og et par års krigs­fangenskap i England slo han seg i 1929 ned i ­Hamburg og vakte snart oppmerksomhet med sin suggestivt forenklede grafikk. Nazistenes maktovertagelse drev ham 1933 til Norge, hvor han 1946 fikk stats­borgerskap. I 1933–34 skapte han serien «Snegrafikk», inspirert av norsk natur og arbeidsliv.

Man tar det man har 
for hånden…

Innenfor grafikken eksperimenterte han med metallplater påloddet netting, kobbertråd, metallbiter, spiker, stein, glass, glimmer, kork, tau, treverk osv. – og han fikk på den måten en dekorativ relieffvirkning. «Påfunnet» vitner om en overstrømmende skaperglede, fantasi og humor. Et sentralt motiv er St. Sebastian, behandlet både som et monumentalt materialbilde (1941–43) og som grafikk i farger og sort-hvitt.

Nesch laget også karakteristiske ­skulpturer, mest hoder, i stein og bronse.

Monumentalt

I slutten av 1930-årene utformet han sine kjente fiskebilder, «Jukseflåten» og «Lofotfiskere trekker garn». Med utgangspunkt i en serie grafiske blad fra 1938 fullførte han i 1965 det 11 meter lange og 3 meter høye dekorative feltet «Sildefiske» i Indekshuset i Oslo – et verk som på 1970-tallet ble regnet som det rikeste arbeid i norsk monumentalkunst etter krigen.

Nesch kjøpte gården Rud ved Ål i Hallingdal i 1951, hvor han bodde og arbeidet resten av livet. I Ål ble det i 1993 åpnet eget Nesch-museum.

Nasjonalgalleriet i Oslo eier 11 material­bilder, 3 skulpturer og en stor samling grafikk og tegninger av Nesch.

Neste gang: Emil Nolde

På slutten av 1800-tallet og inn i neste århundre dukket det opp 
flere stilretninger innenfor moderne kunst. Mange av disse ­eksisterte samtidig, og er vanskelig å skille fra hverandre.

Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Viktige impresjonistiske malere – etter for­løperen Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •Alfred Sisley • Berthe Morisot.

Postimpresjonistene (1890–1910) videreførte og fornektet impresjonismens ideer.

De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla

i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.

Alle disse kunstnerne er tidligere presentert i Lokalavisen – bare gå inn på nettet.

Ekspresjonistene (1900–1940) gav uttrykk for sine indre følelser gjennom en subjektiv, overdrevet og forvridd fremstilling av den ytre verden – med sterke farger og et pågående, nesten aggresivt uttrykk. Viktige ekspresjonistiske malere var: Edvard Munch • Vasilij Kandinskij • Franz Marc • Ernst Ludwig ­Kirchner • Rolf Nesch • Emil Nolde • Chaim Soutine


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no