ANNONSE

Min mening

Min mening
av Svein Kåre Edland

Vanskelig å være mann når du skal pusse opp

Hvis noen hadde spurt meg for en tid tilbake om hvordan jeg har det hjemme, ville svaret hos meg vært: – Jo, takk ganske fint. Og jeg tenker da ikke på samlivet mitt og familien, men hvordan det faktisk ser ut. Jeg er ganske privilegert med et 100 år gammelt stort murhus som vi kjøpte for 12 år siden. Den gang pusset vi opp hele huset. Vi fikk laget ny eiketrapp og sted­bygde bokyller i heltre eik i vårt ganske store bibliotek. Kjøkken fikk ny fransk innredning. Av det litt mørke slaget. Vi syntes alle at det var kjempefint. Jeg synes fremdeles det er ganske bra.

Ikke likestilling hjemme

Det er noe rart med oss nordmenn når det gjelder hus og hjem. Vi bruker utrolig mye tid og penger på å trives i egen bolig. En undersøkelse viser at 40 % av oss skal pusse opp noe i huset i løpet av året. Vårmånedene er høysesong. Det er sikkert mange gode grunner til at du ønsker å gjøre noe med hjemmet, og mange ganger er det nødvendig. Men det er svært sjelden at dette initiativet kommer fra oss menn. Det er kvinnene som styrer og setter i gang prosesser. Selv om vi menn stadig bruker mer tid på husarbeid av alle slag, erfarer jeg gang på gang at når det gjelder hjemmet, så finnes det ikke likestilling. Her har vi menn en lang vei å gå. Noen ganger har jeg vurdert om vi menn burde ta initiativ til et eget likestillingstog, men har så langt forkastet den tanken hver gang.

Du vet når du har tapt

Oppskriften på å vinne er ingen eksakt vitenskap uansett hva det gjelder. Hverken for fotball-lag, arbeidsplasser eller ­diskusjoner med ektefellen. Når du i tillegg aksepterer at for å få de rette løsningene og farger, må vi ha inn noe interiørkompetanse, er det ikke lett å unngå endringer. Allerede etter mitt første møte med den kvinnelige interiørarkitekten skjønte jeg med en gang at slaget var tapt. Hun og kona mi fant hverandre helt. Stil, interiørprodukter, farger og veivalg ble presentert med stor entusiasme og innlevelse til rungende applaus og glede. I alle fall hos min fru.

En mannegreie?

Det er noe med disse endringene som for meg ofte er ­ganske vanskelig å dra i gang. Livet går sin gang, og vi har det jo ­ganske bra. Er det flere menn som har det på samme måte? Eller er det bare meg? Jeg tror egentlig at jeg ikke er alene, men at dette kanskje er en «mannegreie». Som vi hele tiden må stri med, og som våre ektefeller sannsynligvis irriterer seg grenseløst over. For å unngå de store grepene har jeg prøvd all mulige argumenter. Penger, tid, og hva er galt med bokhyllene i heltre eik? Til og med argumentet med miljøhensyn, global opp­varming og gjenbruks tenkning ble pulverisert.

Det vil helst gå godt

Nå står vi midt i oppussingen med huset fullt av håndverkere fra tidlig morgen til sent på kveld. Eiketrappen er blitt hvit og skal få en løper, bokhyllene er blitt grå slik som veggen, og kjøkkeninnredningen er blitt mye lysere. Jeg har ikke så lyst til å innrømme det, men det ser faktisk ganske bra ut, og vi har ikke byttet ut noe. Bare malt over og endret hele hovedetasjen ved hjelp av farger. Jeg har for lengst sluttet å stritte imot, og har nå kommet til det punktet at jeg ser at dette har vært gode endringer. Gjerne ikke helt nødvendige, men gode valg. Jeg ønsker alle menn lykke til med endringsprosesser i hjemmet, og til dere kvinner kan denne lille artikkelen være noe som du kan vise mannen og si at det helst vil gå godt. Nå skal jeg ned i kjellerboden. Der er det fremdeles jeg som er sjefen. Lykke til.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no