ANNONSE

VITENSKAP

Hvor hopper haren?

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 12.04.2014

PÅSKELEK: Disse tyske påskeharene er i ferd med å gjemme en mengde påskeegg. Også i norske familier har jakten på egg blitt en ­populær påskeaktivitet. (FOTO: Patrick Pleul / DPA / NTB scanpix) 


I påsken er det ikke fritt for at skogens hare kommer litt i skyggen av sin gøyale høytidsutgave.

 

 

– Folketroen har alltid vært opptatt av haren. Haren blir opp­fattet som en luring og forbundet med blant annet vår, fruktbarhet og sykluser, forteller Eli ­Kristine Økland Hausken, folklorist og undervisningsleder ved Universitets­museet i Bergen.

 

Påskeharen

Og på denne tida av året hopper påskeharen fram. Den langørede skapningen er en kjent figur fra påskefeiringen i flere vestlige land og dukker opp i påske­pynten så vel som i selve påske­tradisjonene. Haren er for eksempel den som angivelig gjemmer påskeeggene før barnas eggjakt første påskedag. ­Tradisjonelt var det kokte og ofte dekorerte egg som ble gjemt, men i dag er «eggene» som regel i sjokolade eller fylt med godteri.

Påskeeggjakten er en kjent ­tradisjon i blant annet Tyskland og USA. Men tradisjoner har det med å spre seg over landegrenser, og denne har også funnet veien til Norge, forteller Hausken.

– Flere nordmenn har begynt å gjemme påskeegg som barna kan leter etter. Men det er nok likevel ikke alle som forbinder eggene med påskeharen, sier hun.

Og hvorfor skulle egentlig haren ha noe som helst med egg å gjøre? Påskeharen som ­eggjemmer er omtalt i et tysk dokument allerede på 1600-tallet, men sammenhengen mellom hare og egg er heller diffus. En vanlig teori er at de begge symboliserer fruktbarhet i flere kulturer. Hausken har også selv grublet seg fram til et par forslag.

– En babyhare har fasong omtrent som et egg. Ellers legger jo haren også noen små brune «egg». Kan det ha oppstått en kobling der?

 

Harebestand

Mens det kan se ut til at påske­haren – iallfall harens gode egg – får mer oppmerksomhet i Norge, har den ekte varianten av arten kanskje blitt litt glemt der den hopper omkring blant elg og rype. Hvordan står det til med den norske haren?

Det er ikke forsket mye på den, men det meste tyder på at bestanden har stupt siden topp­årene omkring 1990. Da hare­bestanden var som størst, hadde en hissig reveskabb satt reve­bestanden på prøve og gitt harene bedre levekår.

Harebestanden blir blant annet anslått med bakgrunn i jakt­statistikk. Statistikken viser at det i 1990 ble skutt 125.000 harer, og at tallet nå er på omkring 20.000 harer årlig. Denne endringen skyldes ikke først og fremst ­mindre jakt, men en reell nedgang i den norske harebestanden, mener Simen Pedersen, som er hareforsker og post doc ved Høgskolen i Hedmark. Sammen med seniorforsker Hans ­Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) står han bak NINA-rapporten «Bestandssituasjonen for hare i Norge» (2012).

 

Framtida

Forskerne peker på flere mulige årsaker til denne utviklingen. Blant disse er konkurransen fra hjortevilt som beiter av harens vintermat, større revebestand og klimaendringer.

– Kortere vintre kan gjøre at haren skifter drakt på feil tidspunkt. Hvis den for eksempel blir hvit for tidlig, er den mer utsatt for å bli tatt av rovdyr, forteller Simen Pedersen.

Sørharen, en hareart som har vandret inn i Sørøst-Norge fra Sverige, kan også se ut til å ha ­negativ effekt på vår hare. Sør­haren er i tillegg bedre tilpasset et varmere klima.

Pedersen tror ikke vi går mot noen utryddelse av hare­bestanden, men mener det er på tide å gjøre noe for å bremse nedgangen. Det er ikke slik at økosystemet ville kollapset selv om haren forsvant, men det er heller ingen art som kan gå inn og fylle harens plass til fulle.

– Og jeg mener at alle ­arter har en egenverdi også utover funksjonen de har i øko­systemet, sier Pedersen.

Har du lyst til å se en hare selv, sånn i anledning påsken? Det kan kanskje bli vanskelig, ettersom det sies at ingen vet hvor haren hopper. I asiatisk folklore trenger du imidlertid bare å ta en titt opp mot fullmånen for å få et glimt av den.

– Legger du hodet litt på ­skakke, kan du se haren i ­månens mørke flekker, sier Hausken ved Universitets­museet i Bergen.

Harefakta
• Haren (Lepus timidus) ­lever oftest i skogsområder, men også i kyst­områder og i høyfjellet.

• Hannharen kalles ramler, og hunnharen kalles sette. 

• Haren skifter farge fra gråbrun om sommeren til snøhvit om vinteren. 

• Haren har skarpt syn, god hørsel og er hurtig.

• Haren får opptil tre kull unger årlig, normalt 2– 6 unger per kull.

• I paringstida er hannene aggressive og det kan oppstå «boksekamper».

• En voksen norsk hare veier 2-5 kg og blir opptil 75 centimeter lang.


(Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia)

Påskeharen
• Påskeharen brukes som symbol og dekorasjon i påsken.

• I flere land er det tradisjon for at barn første påskedag leter etter påskeegg som har blitt «gjemt av haren».

• Flere steder blir det ­arrangert påskeegg­leker under oppsyn av ­mennesker utkledd som påskeharer.

• Ingen vet helt sikkert hvorfor haren har blitt et påskesymbol, eller hvorfor den gjemmer egg.


(Kilde: Wikipedia)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no