ANNONSE

KULTUR

Syndenes forlatelse

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 12.04.2014

SYNDEFALLET: Vi har lært at Adam og Eva spiste av kunnskapens tre og brakte arvesynden inn i verden. Men i mange gudstjenester har synden fått en mindre sentral posisjon. (FOTO: Wikimedia)


Påsken markerer at Jesus døde for våre synder. Men selv i kirken tas det til orde for en mindre syndig fremstilling av påskens begivenheter.

– Vi har vokst opp med fortellingen om at menneskene av natur er så forferdelige at Jesus måtte ofres for å ta på seg våre synder. Men korsfestelsen kan også tolkes på en annen måte, hvor hoved­budskapet er at Gud velger de lidendes og krenkedes side. Gud er på livets side i kampen mot det onde og alt som holder livskreftene nede, sier teolog og stipendiat ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo, Annhild Tofte Haga.

Ved påsketider i fjor skrev hun og kollega Petter Skippervold kronikken «Er vi syndige av ­natur?», og skapte med det debatt. Arvesynden lar seg ikke fjerne uimotsagt.

«Så lenge kirken ikke vil ta et oppgjør med læren om at mennesket er grunnleggende syndig uavhengig av handlinger, er det vanskelig å se hvordan vi samtidig kan formidle påske­budskapet om Guds kjærlighet til men­nesket med troverdighet», ­skriver de to.

Lyset og livet

Førsteamanuensis i liturgikk ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo, Merete Thomassen, sier det er skjedd en dreining i språket kirken bruker for å fortelle om påskens begivenheter.

– Man kan snakke om det som skjedde i påsken på flere måter. Man kan si at Jesus sonet for vår synd. Men like viktig er det at han seiret over døden og viste at livskreftene er virksomme i verden. I Norge har historien om synd og frelse vært enerådende. Man ser nå at kirken i større grad henter fram andre, eldgamle ­motiver, som liv og død eller lys og mørke. Disse motivene var vanlige i kirkens første tid, forklarer hun.

Selv syndsbekjennelsen har fått mindre plass i Den norske kirke.

– Mange har opplevd det som feil å starte hver gudstjeneste med ordlyden «se i nåde til meg arme, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte». Gudstjenesten skal være en feiring av Jesus oppstandelse, og mange mener man derfor bør starte i gleden, sier Thomassen.

I fjor kom en ny gudstjeneste­ordning, som tillater å flytte syndsbekjennelsen lenger ut i gudstjenesten, eller velge en ­annen ordlyd.

Fysisk oppstandelse

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Dag Øistein Endsjø, mener det er et paradoks at synden har fått så stor plass i formidlingen av ­påskens budskap.

– At kristendommen lovet fysisk oppstandelse til alle, var en av grunnene til at den i sin tid slo gjennom. Jesus gjenoppsto fra de døde med kjøtt og bein slik at vi skulle kunne gjøre det samme. Derfor er det interessant at fokuset på fysisk udødelighet etter hvert ble mindre, og kirkens oppmerksomhet om synd tilsvarende større, sier Endsjø.

I dag mener han stemningen igjen har snudd.

– Det er blitt mer politisk ukorrekt å snakke om synd. Kristen­dommen har kommet inn i en mer sosialdemokratisk fase, med understrekning av likhet og frelse. Så lenge du tror og gjør ditt beste, skal det gå deg bra, forklarer han.

Hva er synd?

Tofte Haga mener det har vært for lite diskusjon om hvordan man skal forstå syndsbegrepet i dag.

– Ordet brukes i liturgien, men man snakker lite om hva man legger i det. Ifølge kirken er vi født med synd og skyld. Hva vil det si? I mine øyne er det ingenting ved et nyfødt barn som er mot Guds vilje. Hvis syndig er ordet man skal bruke for å fortelle at mennesket er noe annet enn Gud, hvilke ord skal man da bruke for det som virkelig er ondskapsfullt? spør hun.

Hun skrev masteroppgave om gudsbilder og skam, og mener arvesynden går på selvbildet løs.

– Mange går i dag rundt med en altfor stor skamfølelse. ­Kirkens språk og liturgi kan nøre opp under dette fordi den blander sammen synd som i «syndige gjerninger» med noe du er som person. Jeg mener vi er skapt gode nok, også i Guds øyne, sier hun.

– Synd handler om det vi gjør, det som bryter ned og ødelegger mennesker og natur.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no