ANNONSE

VITENSKAP

Seiglivet parasitt

Tekst: Kjersti Busterud



Publisert: 12.04.2014

LUSESJEKK: Den beste måten å redusere lusebestanden på, er at alle jevnlig sjekker om de har lus. Aller helst samtidig – det hjelper ikke om du tar en lusekur hvis alle rundt deg fremdeles har de blodsugende parasittene i håret. (Foto: MDX / NTB scanpix) 


Tross mer kunnskap og stadig nye lusemidler lever lusa fremdeles i beste velgående bak norske ører. Helgen 7.-9. mars er det igjen tid for en nasjonal lusesjekk.

«Importerte Københavner-lus i Oslo!» var den foruroligende overskriften i VG i januar 1971. Leste man videre, kunne artikkelen opplyse at «ved hjelp av kulturelle utvekslinger mellom Norge og forskjellige utland, ikke minst Danmark, der de reisende fortrinnsvis har oppholdt seg i kondemnerte leiegårder, er den tidligere så populære hodelusa igjen på plass i skitne hoder i Oslo.»

Daværende overlege ved Oslo Helseråd fikk uttale seg om ­situasjonen. Han satte hodelusas tilbaketog i forbindelse med dårlig hygiene og nye hårmoter, og mente det særlig var «ungdom av begge kjønn» som sto bak den uønskede parasittimporten.

Lusefri etterkrigstid

I dag har avdelingsdirektør for skadedyravdelingen ved ­Nasjonalt folkehelseinstitutt, Preben Ottesen, en annen forklaring på lusas gode og dårlige tider.

– Historisk sett har nok lusa vært langt mer utbredt enn i dag. Men akkurat på 1950- og 60-tallet var det nesten ikke lus i ­Norge. Årsaken var at man massebehandlet barn med insektmidler som DDT, forteller han.

Gleden var imidlertid kort­varig. Lusa utviklet resistens mot DDT, og spredte seg på nytt fra hode til hode. Utover på 1980-tallet kom det stadig oftere meldinger om lus blant norske skolebarn.

– Akkurat hvorfor lusebestanden blusset opp igjen, vet vi ikke. Det kan ha vært på grunn av resistens, men det kan også være fordi skolebarna kom tettere på hverandre gjennom nye arbeidsformer som gruppearbeid, eller fordi folk ble dårligere til å sjekke seg for lus, forklarer han.

Dårlig hygiene derimot, er for lengst avskrevet som årsak til hodelus. Tvert imot har under­søkelser vist at lus trives godt i nyvasket hår. Hårmoten kan imidlertid spille en viss rolle: Langt hår kan gjøre lusas ferd fra et hode til et annet enklere, og noen hårsveiser kan gjøre det vanskeligere å oppdage blod­sugerne.

Økt lusemiddelsalg

Nøyaktig hvordan lusebestanden har utviklet seg fra år til år, vet man ikke.

– Den beste indikasjonen vi har på utbredelsen av lus, er stati­stikken over salg av lusemidler. Salget gått jevnt oppover siden 1980-tallet, med en liten dipp i 2007-2009, forteller Ottesen.

I den nevnte perioden var lusekampanjene på sitt mest intense – det private initiativet Lusfri Norge fikk skolene med seg på å forsøke å innføre en fast uke hvert halvår der alle barn skulle sjekkes for lus.

– Folk opplever ofte å få lus gang på gang, forteller leder i Lusfri Norge, Anne Louise ­Leikfoss.

– Derfor er det viktig at alle sjekker seg samtidig, så ikke lusa får spre seg videre. Vi ønsker at skoler og barnehager skal oppfordre foreldrene til å sjekke barna sine i uke 10 og 35 hvert år, altså etter vinter- og sommerferien, slik at barn som er smittet i ferien, ikke sprer det videre til andre, sier hun.

Lusemyter

I 2008 gjorde Nasjonalt folke­helseinstitutt for første gang en større undersøkelse av forekomsten av lus, og kunnskapen om den.

– Vi sjekket alle barn på et utvalg skoler for lus. Bare 2-3 prosent hadde lus på den bestemte dagen. Samtidig viste en spørreundersøkelse at blant tiåringene hadde 60 prosent av jentene og 50 prosent av guttene hatt lus en eller flere ganger i løpet av livet, forteller han.

Folks kunnskap om spredning og bekjempelse av lus ble også undersøkt. Ifølge Ottesen lever mange seiglivede myter videre.

– «Alle» vet at man kan få lus ved å bruke andres lue, men dette er lite sannsynlig. Lusa forlater ikke et hode før den er døende, og vil uansett raskt dø om den ikke har et hode å sitte på. Av samme grunn bruker mange unødvendig mye tid på omfattende vask av hjemmet, forteller han.

Det viktigste tiltaket for å begrense omfanget av lus, er å ta en jevnlig sjekk.

– Hodebunnen begynner ikke å klø før etter 2-3 måneder, og i mellomtiden rekker man å smitte mange. Undersøkelsene våre viser at det er der det skorter – folk tar lusesjekken altfor sjelden, påpeker han, og mener man bør hente inspirasjon fra våre forfedre.

– Eilert Sundt skrev i sin bok «Om Renligheds-stellet» fra 1869 at det var en landsskikk at alle mødrene sjekket barna sine for lus hver lørdag. Han kalte det en stående kamp mot lus, og det er det fremdeles, påpeker ­Ottesen.

Evigvarende problem

Ottesen tror det er tidsklemma og det faktum at lus ikke lenger er så skambelagt, som har gjort oss slappe.

– Man feier problemet under teppet og tenker at man kan ta et lusemiddel om problemet skulle dukke opp, sier han.

I dag er det særlig malation som anbefales for å bli kvitt lusa. Tidligere var permetrin mye brukt, men lusa har etter hvert utviklet resistens mot middelet. Mange sverger også til oljer som olivenolje og kokosolje for å ­kvele lusa.

– Uansett hva slags luse­middel man bruker, vil ikke befolkningen bli kvitt luseproblemet så lenge lusa får spre seg i flere måneder før man oppdager den og setter i gang med lusemidler, påpeker Ottesen.

Han mener det er urealistisk å bli kvitt lusa for godt.

– Lusa har vært med oss så lenge mennesket har levd, og tilpasset seg våre levemåter. Det kommer de nok til å fortsette med.

Hodelus

Hodelus er en smittsom ­parasitt som lever i hode­håret hos mennesket og suger blod fra hodebunnen. Hodelusa er grå eller lys brun og måler 2– 3 mm.

Føttene har klør som gjør at lusa lett kan gripe tak i hårstrå, og eggene festes til hårstråene. Lus går igjennom stadiene egg, tre nymfestadier og voksen. ­Utviklingstiden for en generasjon er ca. tre uker.

Lusesmitte skjer ved at lus kryper fra en person til en annen når hodene legges inntil hverandre. Symptomene er ofte beskjedne, og kommer i form av kløe og irritasjon av hodebunnen.

Hodelus kan bekjempes med lusemiddel eller oljer, ved kjemming eller ved å barbere håret helt kort.


(Kilde: Store medisinske leksikon og Nasjonalt folkehelseinstitutt)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no