ANNONSE

Dikt

Hybelkaniner

Fra boken «Rim og stubber om koner og gubber» av Joleiv Ellingsen

Publisert: 12.04.2014

Det bor noen rare små lubne vesen

rundt om i huset der hvor jeg bor.

Der er både store og bitte små,

og fargen den er nærmest lyse grå.

De gjør jo ikke en mann fortred

hvis de bare får lov til å være i fred.

Men hvis jeg går dem litt fort forbi,

da farer de opp og hopper av sted.

De trenger verken mat eller stell,

men de vokser og vokser allikevel.

For det meste så ligger de helt i ro

og stundom opptrer de to og to.

De gjemmer seg ofte i kroker og krær,

men de gnager verken på skor eller klær.

De liker seg godt under stoler og senger

der finner de sikkert alt det de trenger.

De er ikke laget av kjøtt og blod,

men heller en blanding av luft og lo.

Lette som fjær de hopper omkring,

og de bryr seg ikke om noen ting.

Ingenting ser de og ingenting hører,

men de skvetter til når jeg lukker opp dører.

De har ikke bein til å hoppe med,

men likevel flyr de som bare det.

De er fryktelig redde for støvsugeren,

og skjelver hver gang jeg starter opp den.

For den er flink til å fange kaniner,

og spiser dem opp som de var rosiner.

Men selv om den spiser alle han ser,

så kommer det stadig fler og fler.

Så derfor er alltid min støvsugermaskin

på stadig jakt etter hybelkanin.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no