ANNONSE

VITENSKAP

Forskernes yndling

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix


Publisert: 15.02.2014

HJELPER: Sebrafisken er en kjent akvariefisk. Men den er også til ­uvurderlig hjelp i forskningen. (FOTO: Erlend Aas / NTB scanpix) 


Noen kaller den en mirakelfisk. På få år har sebrafisken blitt ett av verdens viktigste forskningsdyr.

 

 

– Hvis vi ser bort ifra hvor ulike vi ser ut, er mye nokså likt. 
70 prosent av sebrafiskens gener er felles med menneskets. Og mange av organene fungerer på samme måte, sier professor Peter Aleström ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Aleström er leder for veterinær­høyskolens sebrafiskgruppe og viser oss rundt i laben der omkring 6000 sebrafisker svømmer omkring i beholderne.

 

Stort felt

Laben ser kanskje enkel ut, men her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Fiskenes vann har forskerne laget selv, slik at de har full kontroll over innholdet. Temperaturen holdes konstant på 28 grader. Og de tropiske ferskvannsfiskene gyter til bestemte tider.

Avdelingsingeniør Anneline Wang og laboratorieleder Ana Carolina Sulen Tavara gjør klar beholderne der mange fisker skal bli til enda flere neste dag. Om gyteakten ikke akkurat er romantisk, er den effektiv. Sebrafiskens vilje og evne til å formere seg er en av dens mange forsknings­fordeler.

– Men for at det skal fungere perfekt, må de stelles perfekt, sier Aleström.

Noen kjenner sikkert sebrafisken som en liten og hardfør akvariefisk. Siden slutten av 1990-­tallet har bruken av denne fisken i forskningen nærmest ­eksplodert. Den er nå verdens tredje viktigste forskningsdyr – etter rotter og mus. Det finnes store internasjonale forskningsnettverk. Bare i Norge er det 14 sebrafisk-forskningsgrupper. Alle er tilknyttet Zebrafish Network Norway (ZNN).

 

En modell

Men hva er det som gjør at forskere fra hele verden bruker tid og krefter på den lille fisken? Én av grunnene er at funnene i flere tilfeller er overførbare til mennesker eller andre dyr – altså at sebrafisken er egnet som såkalt modellorganisme. Mange legemidler er under utprøving som følge av sebrafisk­forskningen.

– Nytten for mennesker er ofte en viktig drivkraft for forskning. Noen sykdommer utvikler seg ganske likt hos sebrafisk og mennesker. Fisken brukes blant annet i kreftforskningen og forskningen på hjerte- og karsykdommer, sier Aleström.

Siden fire generasjoner sebrafisk rekker å vokse til på ett år, ser man fort hvilke konsekvenser ­ulike typer behandlinger får for etterkommerne. Sebrafisken er også rimelig, og den tar liten plass.

Mye av forskningen skjer når fiskene er bittesmå embryoer og bare noen dager gamle. ­Embryoene er gjennomsiktige og kan enkelt studeres i en skål med vann, forteller Aleström. Og siden de utvikler seg selvstendig i vannet, trenger ikke forskerne å gjøre inngrep i mammafisken når de skal studere eller påvirke embryoets utvikling.

 

Etisk dilemma

Forsøk med dyr i Norge er regulert gjennom en forskrift i dyrevelferdsloven. I tillegg finnes det en rekke internasjonale retningslinjer. Men dyreforsøk er omdiskutert. Kritikerne stiller seg spørsmål som: Er det nødvendig? Hvorfor lar vi dyr gjennomgå ting vi ikke er villige til å utsette oss selv for?

Det er ikke lov å bruke dyr i forsøk hvis den samme kunnskapen kan oppnås uten dyreforsøk. Men ofte trengs det en levende organisme for at man skal kunne studere effekten av legemidler eller utviklingen av en sykdom, ifølge Forsøksdyrutvalget. Utvalget skal overvåke at dyreforsøk skjer på en dyremessig forsvarlig i måte.

De etiske problemstillingene er noe som diskuteres kontinuerlig i forsker­miljøet, forteller Aleström.

– Som forsker kan jeg ikke si at det er etisk helt uproblematisk å bruke fisk som forsøksdyr. Mannen på gata vil nok likevel skille mellom en fisk og en ape. Men loven gjør ingen forskjell. Man skal ­behandle alle dyr med samme nivå av omsorg. Og man blir glad i fiskene også, sier Aleström.

Modell­organismer
En modellorganisme er en art som forskes på for å forstå ulike biologiske fenomener. Forskningen gjør at man har stor kunnskap om organismen og dens genom (alle gener). Modellorganismer brukes med en forventning om at resultatene kan være overførbare til hva som skjer med andre organismer, for eksempel mennesker. Modellorganismer brukes mye innen medisin- og miljøforskning. 

Mus, rotte, sebrafisk og bananflue er viktige modellorganismer.

(Kilder: Wikipedia, 
Forskning.no)

Mutasjon og ­gen­modifisering
Det finnes mange tusen ulike sebrafiskmutanter i forskningsverdenen.

Ett eksempel er den gjennomsiktige sebrafisken, som gjør det lett for forskerne å følge med på hvordan blant annet kreft utvikler seg i fisken. Mutanter kan avles fram etter mutagenese, det vil si innføring av små endringer i DNA ved hjelp av kjemikalier eller strålebehandling. 

I tillegg finnes det 500-600 genmodifiserte varianter av sebrafisken. I framstillingen av slike genmodifiserte organismer (GMO) brukes DNA- eller genteknologi i laboratoriet. Én variant av genmodifisert sebrafisk blir selvlysende når vannet inneholder giftstoffer. Fisken fungerer dermed som en indikator på forurenset vann. 

(Kilder: ZNN, Bioteknologinemda)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no