ANNONSE

KULTUR

Lindisfarne

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 15.02.2014

Lindisfarne fikk stor suksess på 1970-tallet med sin fengende og pop-pregede folkrock. I Alan Hull hadde de en glitrende låtskriver med mye poesi og humor i tekstene. Også den andre vokalisten, Ray Jackson, skrev låter og bidro mye til soundet med sin mandolin og sitt munnspill. De var en stor liveattraksjon i 30 år i UK, hvor julekonserter var deres spesiale.

Samtlige bandmedlemmer vokste opp i og rundt Newcastle. Ray Laidlaw og skolekameratene Si Cowe og Rod Clements spilte i bluesbandet Downtown Faction i 1967, og dannet sommeren 1969 gruppen Brethren sammen med Ray Jackson fra Autumn States. Gruppen fikk ikke gitt ut noe, men ble i mai 1970 utvidet med visesangeren og sykepleieren Alan Hull, som også hadde vært med i beat­gruppen The Chosen Few (som ga ut to singler i 1965).

Klosteret fra oppstarten 
av Vikingtiden

Etter å ha kalt seg Alan Hull with Brethren i kort tid, skiftet bandet navn fordi et amerikansk band het Brethren. Lindisfarne (et lokalt kloster som i år 793 ble herjet av vikinger) ble foreslått av John Anthony, som produserte det gode debutalbumet Nicely Out Of Tune (utgitt på Charisma Records i november 1970). Flere av låtene ble snart gjengangere på bandets stadig mer populære konserter, bl.a. debutsinglen «Clear White Light», «We Can Swing Together» (som Hull hadde gitt ut på en solosingle i 1969), «Lady Eleanor» og Jacksons «Road To Kingdom Come».

Tåke på den lokale elven

Den tidligere Bob Dylan- og Nashville-produsenten Bob Johnston bidro til å gjøre Fog On The Tyne fra oktober 1971 til en kjempesuksess, og etter at den fengende singlen «Meet Me On The Corner» nådde 5. plass våren 1972, gikk albumet til topps i UK (hvor det lå over et år på listen) og havnet på 15. plass i Norge. Det vittige tittelkuttet har fått klassikerstatus, men platen inneholder også stemningsfulle og reflekterende låter. Neste single ble debutalbumets «Lady Eleanor», som gikk helt opp til 3. plass sommeren 1972 og førte til at Nicely Out Of Tune nådde Topp 10 i UK 1972. Det samme skjedde der med Lindisfarnes 3. album Dingly Dell (22. plass i Norge 1972), som ble produsert av Johnston og mottatt med skuffelse av mange. Men det inneholder tre høydepunkter fra Alan Hulls penn: «Mandolin King», «Court In The Act» (om da han tok kjøretimer) og Topp 40-singlen «All Fall Down».

Helt ny besetning

Fire måneder før Lindisfarne Live (som ble tatt opp i 1971 og havnet på Topp 30 i UK) kom ut i juni 1973, hadde både Clements, Cowe og Laidlaw sluttet. De dannet folkrockgruppa Jack The Lad, som ga ut fire ujevne album i 1974–76 som ikke solgte så bra. Clements ga seg allerede i april 1974 og spilte bl.a. på Ralph McTells hit «Streets Of London». Alan Hull hadde jobbet på et mentalsykehus på 1960-tallet, der han skrev mange av låtene som dukket opp på hans kritikerroste solodebut Pipedream (Topp 30 i UK). Men han og Ray Jackson (som for øvrig spilte mandolin på Rod Stewarts «Maggie May») samlet en ny Lindisfarne-besetning, med Kenny Craddock (f. Kenneth Craddock; 18. april 1950, Wrekenton; d. 30. mai 2002, Monchique, Portugal) på keyboards, vokal og gitar; Charlie Harcourt (f. Keith Alfred Charles Harcourt, Benwell) på gitar; Tommy Duffy (f. Thomas Duffy, Benshaw) på bass og vokal; Paul Nichols (f. Bensham) på trommer.

Legendariske julekonserter

Nye Lindisfarne ga ut det gode albumet Roll On, Ruby, der flere av låtene var skrevet av tre av de fire nye medlemmene. Men verken dette eller den skuffende oppfølgeren Happy Daze solgte bra, og etter at Lindisfarne ble oppløst i februar 1975, ga Alan Hull ut et nytt bra soloalbum, Squire.

Hull, Laidlaw og Kenny Craddock spilte 1976–77 i Radiator, som ga ut Isn’t It Strange i 1977 (et album som i 1979 ble relansert som et Alan Hull-soloalbum, Phantoms). Men både i 1976 og 1977 holdt Lindisfarnes originalbesetning julekonserter i Newcastle City Hall, der stemningen var meget høy. Den første av de fem konsertene i 1977 ble utgitt på dobbelalbumet Magic In The Air (Live) i desember 1978. Men før det hadde Lindisfarne blitt gjenforent permanent og fått sølvplate i UK for sitt gode og mer pop-pregede studioalbum Back And Forth (nr 19 i Norge), som ga dem en hit med «Run For Home» (nr 10 i UK, nr 33 i USA). Den like gode oppfølgeren The News fikk sin høyeste listeplassering i Norge (35. plass).

Neste gang: Status Quo

Lindisfarne

Gruppen ble dannet i 1970, i Newcastle-upon-Tyne, England.


Alan Hull (f. James Alan Hull, 20. feb. 1945, Newcastle; d. 17. nov. 1995, North ­Shields), vokal, gitar, ­keyboards 

Rod Clements (f. Roderick Parry Clements, 17. nov. 1947, North Shields), bass, fele, keyboards, dobro, mandolin, slidegitar, vokal 

Ray Jackson (f. Lindsay Raymond Jackson, 12. des. 1948, Wallsend), vokal, munnspill, mandolin 

Simon «Si» Cowe (f. 1. april 1948, Tynemouth), gitar, banjo, mandolin, vokal 

Ray Laidlaw (f. 28. mai 1948, North Shields), trommer


Album 

1970: Nicely Out Of Tune 

1971: Fog On The Tyne

1972: Dingly Dell

1973: Lindisfarne Live; 
Roll On, Ruby 

1974: Happy Daze

1978: Back And Fourth; Magic In The Air (Live) 

1979: The News


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no