ANNONSE

HANDEL & SERVICE

ULL er gull

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 15.02.2014

ULLFRELST: Etnolog og forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp (til venstre) og forfatter og journalist 
Tone Skårdal Tobiassen har skrevet boka «Ren ull». Selv kler de seg helst i strikkede eller heklede ullplagg. (FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix)


«Smarte» tekstiler kan faktisk være smarte, men ingenting slår ull. Det mener i hvert fall forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp og forfatter Tone Skårdal Tobiasson.

De selverklærte «ulldottene» står bak den ferske boka «Ren ull», som er en salgs hyllest til sauen, dens hår og det vi bruker det til.

Ull er naturlig, mykt og trenger ikke å vaskes så ofte. Det tar ikke til seg lukt så lett. Det er lett og luftig. Det er vanskelig å antenne (om du skulle være ­uheldig å komme nær flammer med ullkofta di). I tillegg til å isolere godt mot kulde, er ull kjølende når det er varmt ute. Det er slite­sterkt. Og du kan ha et ullplagg livet ut.

Dette er noen av de viktigste fordelene med ull, ifølge Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Statens institutt for forbruks­forskning (SIFO), og Tone ­Skårdal Tobiasson, forfatter og journalist.

– Som fiber er ull rett og slett et av naturens mirakler. Og saueull egner seg veldig godt til å lage klær av, sier Tobiasson.

Norsk holdbarhet

De trekker fram to eldgamle ­eksempler på ullas holdbarhet. Det ene smeltet fram fra en isbre, og befinner seg i dag på Norsk Fjellmuseum i Lom. Det andre ble funnet blant skrot på en gård i Hedmark, men henger nå på Kunstindustrimuseet i Oslo.

– For to år siden ble det oppdaget en cirka 1700 år gammel ulltunika som hadde smeltet fram fra en isbre i Breheimen nasjonal­park i Oppland. At ulla fortsatt er intakt og fin, er et ­bevis på holdbarheten. Det samme gjelder Baldisholteppet, et billedvevteppe i ull laget på 1100-­tallet. Dets historie er forresten helt utrolig, fastslår for­fatterne.

I Norge har vi laget klær av saueull i tusener av år. Ull har vært viktig for at mennesker har kunnet overleve så langt nord i den kalde årstiden. I dag er ull en del av motebildet, både på catwalken og i form av designer­puter og -pledd i sofaen. Vi ­trener og går på turer i ullklær. De er et ekstra «pelslag» som 83 prosent av nordmenn tar på oss når vi ikke vil fryse utomhus, ifølge en SIFO-undersøkelse.

– En av de spesielle egen­skapene til ull er at den er temperatur­regulerende. Den holder varmen selv om den blir våt. Før i tiden brukte fiskerne å dyppe ullvottene sine i sjøen før de tok dem på seg for å holde fingrene varme, sier Tobiasson.

Myk eller kløende

Hva er da så de negative egen­skapene til ull?

– Noen synes at ull klør. Da kan det være lurt å bruke klær laget av den svært myke ulla fra merinosauene. Men husk at myk ull ikke er like slitesterk som vanlig, norsk ull. Ellers er det en kjent sak at ull ikke er vindtett og vanntett, og ullklær passer derfor ikke så godt som ytterste plagg når det regner eller er mye vind, sier Ingun Grimstad Klepp.

Ellers liker møll ull godt. ­Møllangrep på ullklær kan ­hindres ved at man legger klærne i en kommodeskuff sammen med sedertre eller pors.

Flekker kan være vanskelig å få bort fra ull, fordi ull ikke ­tåler blekemidler. Enzymene i vanlig vaskemiddel kan nemlig skade ullfibrene, og derfor bør man vaske med ullvaskemiddel som Milo. Og det er forresten ikke høy varme som får ull til å ­krympe, men raske bevegelser når ullklær sentrifugeres.

– Alt i alt er likevel ull det klarte beste valget. Det er ikke uten grunn at man med syntetiske superstoffer prøver å etterligne egenskapene fra saueull eller ­andre ulldyr. Men ullen har vi jo fra før, understreker Klepp.

Lag på lag

Nils Bloch-Hoell, utstyrsekspert i Den Norske Turistforening (DNT), har testet klær i en rekke ulike materialer og stoffblandinger. Han har kommet fram til ull ofte er best, men at andre stoffer også kan ha gode kvaliteter.

– Ren ull, samt ullblandinger med mye ull, isolerer godt fordi materialet inneholder mye luft og transporterer vekk fukt. Ull frastøter dessuten skitt, som i de fleste tilfeller betyr svette. ­Egenskapene i såkalt superundertøy eller kunst­stoffer, for eksempel laget i polyester, blir derimot svekket når plagget blir skittent eller fylt med svette. Og mens syntetisk superundertøy raskt begynner å lukte vondt, holder ulla seg nærmest luktfri i flere dager. Det er bare å henge den til lufting, sier han.

Han anbefaler to lag med ull; tynn glatt ull eller netting innerst og tettvevd utenpå. Har man behov for mer isolasjon, bør det tredje laget være en tynn ullgenser eller en fleecegenser, mens det ytterste enten kan være skalljakke eller anorakk.

– Bergans og Norrøna har eksempelvis hver sin anorakk som består av 60-80 prosent bomull og 
20-40 prosent polyester. Bomull er bra, men etter min mening bare som ytterste plagg. Ellers ­avhenger naturligvis klesbruk og antall lag mye av været og hva du skal gjøre utendørs. Skal du trene, gå en lengre tur eller leke ute med barna, kommer man ikke utenom ull i årstiden vi er i nå, mener ­Bloch-Hoell, som nå holder på med en DNT-test av vinterullundertøy.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no