ANNONSE

VITENSKAP

Kunsten å lage vinter

Tekst. Siri Marte Kværnes


Publisert: 15.02.2014

SNØSPRØYT: Snøkanonene hermer etter naturen og bruker vann og luft for å lage snø – til glede for skifolket. (FOTO: Anders Wiklund / TT / NTB scanpix) 


Norske alpinanlegg fyrer opp snøkanonene så fort de kan. Over 60 år gammel viten setter vinteren på glid.

Når du suser ned den hvite skibakken mens naturen rundt deg er bar, kan du sende en takk til snøkanonene. Vann og luft er hovedingrediensene når skianleggene skaper en unaturlig lang skisesong.

– For de fleste anleggene har det blitt svært viktig å kunne produsere snø. Det er en investering som koster. Men hvis bakkene er grønne, kommer det heller ingen gjester, sier Andreas Rødven, daglig leder i Alpinanleggenes Landsforening (ALF).

Trenger minusgrader

Mye har skjedd siden den menneskelige snøproduksjonens spede begynnelse rundt 1950. Men prinsippet er det samme som den gang. Snøkanonene tilsettes vann som deles opp i bittesmå dråper ved hjelp av trykkluft. Vanndråpene fryser mens de ennå er i luften, og lander på bakken som snø.

Kanonsnøen er ekstra kompakt. Dette gjør den mer slitesterk enn natursnø, og den tåler mildvær bedre. Men det blir feil å kalle produsert snø for kunstsnø, mener Mads Mørch, som er ansvarlig for snø og preparering i Oslo Vinterpark.

– Snøen er ikke kunstig, det er bare vann, sier Mørch, som opplever at noen forventer å finne snø i anlegget nærmest året rundt. «Jammen, har ikke dere kunstsnø, da?»

Hvor kjølige arbeidsforhold snø­kanonene trenger, avhenger blant annet av luftfuktigheten. Men alle kanonene vi finner ved norske anlegg, trenger minusgrader for å produsere snø.

Effektive kanoner

Det var trolig canadiske forskere som først laget snø. Men snøen var et utilsiktet resultat av et forsøk som involverte en jetmotor, og forskerne gjorde ikke noe mer ut av den tilfeldige oppdagelsen.

Et amerikanske skifirma tok patent på den første snøkanonen i 1954, og i USA begynte noen alpinanlegg å produsere snø på 1950-tallet. Her til lands var ­Ingierkollen slalåmsenter i Oppegård først ute med å produsere snø på midten av 1960-tallet. Senteret hevder de også var tidligst ute i Europa. Det skulle gå både ett og to tiår til før snøkanoner ble et vanlig syn i norske bakker.

– Og da gikk man ikke inn for å dekke hele bakken med snø på et blunk, slik mange gjør i dag. Man dekket kanskje over flekker der det var lite snø, eller la ekstra snø i en heistrasé, sier Mørch.

De fleste norske alpinanlegg har utstyr til å produsere snø i minst 50-60 prosent av bakkene sine. Anlegg med 100 prosent dekning er i prinsippet helt uavhengige av natursnø så lenge det er kaldt nok.

Moderne snøkanoner er også mer energi­effektive og produktive enn de ­eldre modellene. Man får laget mye snø når det først er kaldt.

Varmere vær

I dag finnes det teknologi som gjør det mulig å produsere snø også i plussgrader, såkalt temperaturuavhengig snø­produksjon. Men utstyret er veldig dyrt, og i Norge har ingen ennå tatt det i bruk.

– Men det blir sikkert billigere med ­tiden, spår Rødven, som forteller at klima­krisen lurer i bakhodet.

Snø som produseres i plussgrader, smelter akkurat som annen snø. Hvor fort det skjer, avhenger av faktorer som temperatur, luftfuktighet, vind og nedbør. Men en såle på én meter vil kunne holde i noen uker selv i 10 plussgrader.

Oslo Vinterpark startet året med flere åpne bakker, men er blant dem som har slitt med forholdene så langt denne ­sesongen. Godt inne i januar var snittemperaturen den siste måneden nesten 1 grad, over 5 grader høyere enn normalt.

– Jeg er ikke optimistisk på vegne av vinteren, sier Mørch.

Kan klimaendringer bety at vi i framtida blir avhengige av snøkanoner som leverer selv om gradestokken viser over 0?

– Hvis investeringskostnadene går ned og folk fremdeles vil til fjells og utøve skiaktivitet, kan man snølegge bakkene i plussgrader. Slik sett er alpinister heldigere enn skiturløperne, som er vant til lengre løyper. Men vi får jo håpe at det finnes naturlig snø også i framtida, sier Rødven.

Kanoninvesteringer

Noen snøanlegg er stasjonære, mens andre kan flyttes dit snøen trengs. Det finnes også ulike typer snøkanoner. Viftekanoner, høytrykkskanoner og lanser er tre typer som snølegger norske alpinanlegg. Mens høytrykkskanoner tilføres trykkluft via et rørsystem, produserer viftekanoner trykkluft på stedet. 


Norske alpinanlegg investerer store summer i slike snøkanoner. Her ser du hvor mye penger anleggene har brukt på nye snøkanoner de siste sesongene:

2013/14: 50 millioner kroner

2012/13: 35 millioner kroner

2011/12: 70 millioner kroner

2010/11: 43 millioner kroner

2009/10: 35 millioner kroner

2008/09: 40 millioner kroner


(Kilde: Alpinanleggenes Landsforening, 
Store norske leksikon)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no