ANNONSE

Du store verden

Hadrians mur

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 01.02.2014

Hadrians mur var en kjede av befestninger (stein og torv), bygget av romerne i år 122 – 128 til forsvar av nord­grensen av det romerske Britannia (dagens Storbritannia). Den har navn etter keiser Hadrian, som beordret byggingen av muren. Selv om muren ikke følger den moderne grensen mellom England og Skottland, brukes navnet også ofte om denne grensen.

Hadrians mur var opp mot fem ­meter høy og gikk fra Tynes munning på ­Englands østkyst til Solway­bukta på vestkysten – en strekning på 76 ­romerske mil som tilsvarer 118 km. Anlegget ble ­ombygd flere ganger.

Formålet med muren var å sikre Romerrikets grense mot nord ved å hindre pikterne i å utføre raid inn på romersk område, og ved å holde selgovaene og brigantene fra hverandre slik at de ikke skulle forene seg mot romerne.

Også tollstasjon

Romerne styrte England i nesten fire hundre år og satte sitt sterke preg på landet. Hadrians mur er et mektig monument over deres ressurser og ingeniørkunst, som også viser seg i form av broer og veisystemer. Det var her oppe Konstantin ble utropt til keiser i 306, ­mannen som innførte kristen­dommen i sitt romerske rike.

Hadrians mur var Romerrikets nordgrense i Britannia gjennom det meste av den tiden de styrte området. Det var også den sterkest ­befestede grensen i imperiet. I tillegg til at den fungerte som festningsverk var det også kontroll av sivil trafikk gjennom portene, slik at det kunne kreves toll for varer. Det sies at keiser Hadrian selv besøkte denne muren bare én gang.

Hvorfor bygge mur i stedet for å ta Skottland?

Romerske legionærer okkuperte faktisk deler av Skottland i mange år. Rundt år 80 ­invaderte guvernør Gnaeus ­Agricola og hans hær landet som romerne kalte ­“Caledonia”. Hæren ­underla seg stammene i sør og fortsatte deretter langt oppover østkysten. 
En flåte seilte angivelig videre nordover rundt 
De britiske øyer.

Agricola ble imidlertid kalt hjem til Roma før hele Caledonia var inntatt, og hæren trakk seg gradvis ­tilbake. Historikere antar at romerne ikke fant det bryet verdt å kjempe for de røffe og ufruktbare ­områdene.

Først rundt år 164 ga romerne opp fotfestet i Caledonia – trolig fordi de trengte troppene i andre deler av riket. Siden fungerte Hadrians mur som grenselinje helt til de romerske kolonistene ­forlot England rundt år 400.

UNESCOS ­verdensarv

Deler av muren er blitt demontert, og steinen er brukt i senere byggverk. Men betydelige deler står igjen, og muren ble i 1987 gjort til et verdensarvsted av UNESCO. English Heritage beskriver muren som “det viktigste romerskbygde monument i Storbritannia”. Deler av den eies av National Trust.

Neste gang: Domen i Milano


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no