ANNONSE

Kunstens verden

Edvard Munch


Tekst: Rolf Schreiner

Publisert: 01.02.2014

«Selvportrett med sigarett», 1895


Ekspresjonismen er en kunst­retning som tar utgangspunkt i egne subjektive erfaringer, følelser og sinnsstemninger. Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en foregangsfigur for ekspresjonismen. I sin kunst brukte han erfaringer fra eget liv og fant uttrykk for universelle problemstillinger som alle kan kjenne seg igjen i – ved bruk av symboler, farger, komposisjon og teknikk. Munch er den eneste norske maler med ubestridt ­verdensberømmelse.

Kort etter Edvards fødsel flyttet familien fra Løten til Oslo. Morens og den eldste søsterens tidlige død og egen sykelighet sammen med farens religiøse grublerier satte et uutslettelig preg på Munchs følsomme sinn og gav hans kunst dens grunntrekk av hvileløs selvransakelse.

Etter å ha gått en tid på teknisk skole bestemte han seg 1880 for å bli maler, og var fra 1881 elev av Julius Middelthun på Tegneskolen og året etter av ­Christian Krohg. 20 år gammel malte Munch sitt første modne arbeid, «Morgen», en ung halvkledd pike på sengekanten – en ­mesterlig gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie.

Egne utstillinger

Maleren Frits Thaulow hadde øye for Munchs talent og gav ham et privat ­stipend. I slutten av april 1885 kunne den 21 år gamle Edvard Munch reise utenlands for første gang, og han dro først til Antwerpen, der han deltok med et verk i den norske avdelingen på Verdensutstillingen. I 1886 malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». Våren 1889 arrangerte han sin første separatutstilling i Kristiania, og den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris.

Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. Hans utstilling i Berlin høsten 1892 – med bl.a. bildene «Kyss», «Melankoli», «Angst» og «Aften på Karl Johan» – ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen, noe som førte til protester fra en rekke yngre tyske kunstnere.

Åsgårdstrand, Kragerø, 
Jeløya, Ekerli

I 1897 kjøpte Munch sommerstedet Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Verker som «Pikene på broen» (1901), «Melankoli» (1892), «Stemmen» (1892), «Sjalusi» (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand.

Munch var nervesvak det meste av ­livet. Nerveproblemene toppet seg i 1908, da han lot seg innlegge på dr. ­Daniel Jacobsens nerveklinikk i ­København i et halvt år.

Da Edvard Munch steg i land i den lille kystbyen Kragerø en vårdag i 1909, fant han et sted som gjorde ham godt, både kunstnerisk og personlig. Land­skapet med de karakteristiske knausene, omgivelsene og menneskene i området inspirerte ham og ble hyppig brukt som motiver og modeller. Han slo seg ned på Skrubben, hvor han senere gikk løs på den veldige oppgaven å male Aula­dekorasjonene ved Universitetet i Oslo – blant annet «Solen» og ­«Historien». Salen ble innviet i 1916, og bildene kom snart til å stå som hovedverk i norsk monumental­maleri. Hans eneste senere dekorative arbeid ble utsmykningen av spisesalen i Freia Sjokoladefabrikk i Oslo (1921–22).

I 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på Jeløya i nåværende Moss kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes hit og til andre steder i Østfold.

I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely i Aker, nå Oslo, der han ble ­boende til sin død. Oslo kommune overtok eiendommen i 1946, og Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960 uten tanke på dets verdi som minnesmerke over maleren.

Konflikter og dameproblemer

Fra Munchs første til hans siste år går en sammenhengende rekke av selv­portretter, ikke minst gripende er de fra alderdommen. I sin skiftende teknikk og stil gir de den beste innføring i hans ­sammensatte og konfliktfylte sinn.

Munch hadde flere dramatiske affærer med kvinner, og de satte til dels dype spor i hans kunst. Ikke minst gjelder dette forholdet til Tulla Larsen, som i 1903 giftet seg med Arne Kavli. Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn.

På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Gigantisk arv til kommunen

Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp.

Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1100 malerier, 15.500 grafiske blad, 4700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykk­plater – foruten en del andre gjenstander. ­Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner.

Strid om nytt museum

Munch fikk sitt eget museum på Tøyen i Oslo – det sto ferdig til hans 100-års­jubileum i 1963. I fjor ble 150-års­jubileet markert med en todelt utstilling av Munchs samlede produksjon, i et omfang som aldri før er vist på norsk jord – i Nasjonalgalleriet og i Munch-museet.

Nasjonalgalleriets «Skrik» ble stjålet i februar 1994, men kom til rette etter ca. 3 måneder. I august 2004 ble Munch-museets «Skrik» og maleriet «Madonna» stjålet av bevæpnede ranere. Bildene ble funnet 2 år senere.

Etter en flau, vinglete periode har Oslo kommune nå endelig bestemt seg for å bygge «Lambda» – det nye Munch-museet som skal ligge i Bjørvika.

Neste gang: Vasilij Kandinskij

«Jeg gik bortover veien med to ­venner – så gik solen ned. Himmelen ble pludselig blodrød. Jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden – over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger. Mine venner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst – og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gennem naturen.»

Edvard Munch


«Skrik» (1893 – opprinnelig kalt «Fortvilelse»), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ­ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinns­bevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene til Munch, malte han flere versjoner av det. 

Skrik er blant en hel rekke kunstverk i en serie med tittelen «Livsfrisen», som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaer rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.


På slutten av 1800-tallet og inn i neste århundre dukket det opp 
flere stilretninger innenfor moderne kunst. Mange av disse ­eksisterte samtidig, og er vanskelig å skille fra hverandre.


Impresjonistene (1870 – 1900) brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger i en vibrerende, fargefylt atmosfære med damp, dirrende sollys og tåke. For å få dette til måtte de stå ute og male. Viktige impresjonistiske malere – etter for­løperen Édouard ­Manet – var: Claude Monet • Pierre-Auguste Renoir • Edgar Degas • Camille Pissarro •Alfred Sisley • Berthe Morisot. 


Postimpresjonistene (1890–1910) videreførte og fornektet impresjonismens ideer. 

De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen av naturen, men vektla 

i større grad følelser og personlig uttrykk i tilnærmingen. Viktige postimpresjonistiske malere var: Pierre Bonnard • Paul Cézanne • Paul Gauguin • Henri Rousseau • Georges Seurat • Henri de Toulouse-Lautrec • Vincent van Gogh.


Alle disse kunstnerne er tidligere presentert i Lokalavisen – bare gå inn på nettet.


Ekspresjonistene (1900–1940) gav uttrykk for sine indre følelser gjennom en subjektiv, overdrevet og forvridd fremstilling av den ytre verden – med sterke farger og et pågående, nesten aggresivt uttrykk. Viktige ekspresjonistiske malere var: Edvard Munch • Vasilij Kandinskij • Franz Marc • Ernst Ludwig ­Kirchner • Rolf Nesch • Emil Nolde • Chaim Soutine


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no