ANNONSE

HUS & HAGE

Med hagen som nyttårsforsett

Tekst: Sandra Holmes


Publisert: 01.02.2014

PLANLEGGER HAGER: Hagedesigner Marika Delin har merket at stadig flere er interessert i profesjonell planleggingshjelp i hagen. (Foto: Jonas Ekströmer)


Et nytt år venter i hagen. Drar du med deg problemer fra fjoråret og året før? Da kan en hagedesigner hjelpe deg med en ny start.

Du drar til hagesenteret, impulskjøper vekster i dyre dommer og stapper dem ned i jorden der de får plass. Effekten blir ikke helt som på bildene i hagebøkene. Lyder det kjent?

Marika Delin har arbeidet som hagedesigner siden årtusen­skiftet, og har merket seg at ­interessen for en godt planlagt hage har økt kraftig de siste ­årene.

– Folk er blitt mer villige til å investere i hjemmemiljøet sitt, både for å få det hyggelig selv og fordi de vet at det øker verdien på eiendommen, sier Delin.

– I starten kan det kjennes tøft med investeringskostnadene, for eksempel hvis man skal få bygget en støttemur i naturstein. Men på sikt vil man få en veldig fin og lettstelt hage, sier hun.

Infrastrukturen

Vanligvis tar kundene kontakt med Marika Delin for at hun skal planlegge hele hagen, men det hender også at oppdraget bare er å tegne en stort bed. Og ofte ­treffer hun kunder som bare vil ha en times konsultasjon.

Hageeierne varierer – fra dem som bare kan litt til de meget kunnskapsrike. De sistnevnte vil kanskje planlegge noen bed selv, men trenger hjelp med helheten i hagen.

– Hageplanlegging handler mye om en logisk «infra­struktur», ikke bare vakre beplantninger. Hvordan man ­beveger seg rundt i en hage og hvor man helst oppholder seg, er viktige ting å ta med i betraktning. Det er dette jeg begynner med, forteller Delin, og legger til:

– Jeg gleder meg alltid til å gi meg i kast med vekstene, men har lært å utsette det.

Ulike skisser

Et vanlig strukturproblem skapes når tomter deles opp. Plutselig kan husets forside vende feil vei, og gjester får problemer med å finne inngangen.

– Da kan man bruke belysning, materialer og vekster som viser vei, sier Marika Delin.

Andre vanlige oppdrag er å ­fornye gamle hager der beplantningen er gjengrodd, eller å skape helt nye hager i nybygde områder.

På den første skissen som ­leveres av en hagedesigner, er det ofte de store trekkene som er ­tegnet opp, uten forslag til vekster. Neste skritt er å lage en skisse for vekstene.

Tenk selv først

Før man kontakter hage­designeren, er det bra om man har tenkt over visse ting – som hvordan og når man vanligvis bruker hagen. Er man mye bortreist om sommeren, er det best å satse på vekster som er vakrest om våren, sen­sommeren og ­høsten. Kanskje har man frem­tidige planer om å b bygge svømmebasseng eller kjøpe en bil til? Da må man sette av plass til dette.

– Det er lurt at familien i felles­skap har funnet ut hva de vil, slik at hagedesigneren ikke må delta i tautrekkingsprosessen, sier ­Marika Delin.

Hensyn

For å lykkes med hagen er det viktig at man tar hensyn til ­stedets og husets karakter. Hvordan er naturen i om­givelsene, er det for eksempel furuskog eller løvskog omkring tomta?

– Visst kan man bruke ­importerte planter, men jeg ­synes man skal strebe etter en slags lokal stemning. Vil man for ­eksempel ha en hekk av bartrær, er det bedre å velge gran enn tuja, synes hagedesigneren.

Fra skisse til ferdig hage

Slik kan gangen i hage­designerens arbeidsprosess være:

1. Det første møtet. Kunden viser hvilke problemer/utfordringer som finnes i hagen. Designeren kommer med forslag til hva man kan gjøre. Ønsker noteres. Deretter kommer designeren med et anbud.

2. Blir anbudet godkjent, skal hagen måles slik at alle avstander på skissen stemmer.

3. Den første skissen tegnes. Her angis det hvor hagens ulike deler skal ligge, som beplantninger, hageganger og murer. Skala 1:100 er vanlig.

4. Skissen presenteres og eventuelle endringer gjøres. Deretter skrives en arbeidsbeskrivelse av hvordan hagen skal bygges, inkludert materialvalg. Også andre eventuelle skisser tegnes, for eksempel av et spesialtilpasset espalier.

5. Alle plantene tegnes inn på et plantekart, her gir skalaen 1:50 et god oversikt.

6. Designeren samarbeider med gartner og andre fagfolk for å ferdigstille hagen.


Hagedesignerens tips

• Svømmebasseng: Skal du ha en duk over bassenget, velg en som ikke er spraglete, turkis eller knallblå. Gå heller for en grå, svart eller hvit. Det blir roligere og minner mer om ­skandinaviske vannmiljøer enn dem vi finner i California. ­Bassenger av rustfritt stål er stilige.

• Bed-komposisjon: Studer blomstenes forskjellige former – de kan for eksempel være runde, flate eller klokkeformede. ­Kombiner formene. 

• Rydding og rensing: Kvitt deg regelmessig med skrot og hageavfall. Grav opp gamle stubber. Rens bedene. Ikke gjør husets bakside til en oppbevaringsplass.

• Naturmaterialer: Unngå trykkimpregnerte materialer, de er ­giftige. Det finnes flere gode alternativer. Bruk gjerne naturstein, det ser levende ut og holder seg vakkert. Kjøp ikke stein langveisfra, som kinesisk granitt – den er for lys, og ­produksjonen er uetisk.

• Belysning: Man skal ikke bli blendet av lampene. De skal ­belyse noe utvalgt, ikke bare settes opp hvor som helst. ­Grønne vekster skal belyses med et blåaktig lys og høstfarger med et varmhvitt. Tenk energisparing og velg gjerne LED-lamper.

• Avskjerming: At hagen har en viss beskyttelse mot innsyn, er viktig. Det kan ikke være helt åpent overalt. Uteplassen kan for eksempel rammes inn av en pergola med herdige druer eller en hekk.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no