ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Mor og barn påvirker hverandres psykiske helse

Kilde: Norges Forskningsråd

Foto: Colourbox


Publisert: 01.02.2014

Mødre og barns psykiske helse er tett forbundet, viser ny forskning.

Mange småbarnsmødre som sliter psykisk, har problemer også flere år senere. Mors psykiske helse kan igjen påvirke barnas psykiske helse.

Å fange opp disse mødrene tidlig er viktig, mener forskere. En relativt stor gruppe mødre som forteller om symptomer på angst og depresjon når barna deres er 1,5 år, rapporterer om det samme når barna er 14,5 år.

– Det er overraskende og kan tyde på at de ikke har fått nok hjelp og støtte, sier Anni ­Skipstein, postdoktor ved Folkehelse­instituttet.

I doktorgraden sin har hun brukt TOPP-studien, en undersøkelse om psykisk helse hos barn og unge og familiene deres, for å undersøke symptomer på depresjon og angst hos mødre i perioden hvor de oppdrar barn.

Unik studie

Skipstein framhever TOPP-­studiens unike mulighet til å ­følge mødre og barns psykiske helse over lengre tid.

Både nasjonalt og inter­nasjonalt er det få undersøkelser som har samlet så omfattende informasjon fra et stort antall ­familier over så mange år.

– De fleste studier på mødres psykiske helse har konsentrert seg om perioden rundt fødsel og i det første året etter. Tanken har vært at det er da mødrene er på sitt mest sårbare, men vi ser at problemene vedvarer for mange, påpeker Skipstein.

– Mangelen på studier som strekker seg over så lang tid har bidratt til at vi hittil har hatt lite kunnskap om sammenhenger mellom mødrenes symptom­nivå, utfordringer knyttet til mors­rollen i ulike faser av barnas liv og barnas symptomnivå.

Må fanges opp tidlig

Wendy Nilsen, som også er postdoktor ved Folkehelseinstituttet, står bak en annen doktorgrad med utspring fra TOPP-studien.

Hun nærmer seg tematikken fra barnas og ungdommenes perspektiv og har blant annet sett på hvordan mødres angst- og depresjonssymptomer på­virker problematferd hos barn og depresjonssymptomer hos ungdom.

– Depresjon er en av de ­hyppigste lidelsene i barne- og ungdoms­årene. For å kunne ­finne effektive forebyggende ­tiltak og iverksette behandling tidlig, trenger vi kunnskap om tegn på begynnende problem­atferd og oppvekstforhold som bidrar til utvikling av depresjon, påpeker Nilsen.

Et viktig funn er at barn med mødre som rapporterte om ­psykiske problemer i de ­første par leveårene, hadde høyere ­risiko for depresjon i ungdoms­årene.

– Dette understreker betydningen av at helsepersonell ­fanger opp psykiske problemer hos mødre så tidlig som mulig. De regelmessige helse­kontrollene ved de lokale helsestasjonene i barnas første leveår er en god ­anledning, mener Nilsen.

– Det er viktig at helse­personell har en helhetlig tilnærming hvor de også undersøker barna for depresjonssymptomer hvis ­mødrene har vansker, fortsetter hun.

Hva kjennetegner mødre 
som sliter?

Skipstein har delt mødrene i ­studien inn i ulike grupper ­basert på symptomnivå. Dermed har hun kunnet se hva som kjenne­tegner de ulike gruppene, og hvilke faktorer som kan ­forutsi hvordan det går med dem over tid.

Forskningen viser at mødrene kan deles inn i fire hoved­grupper:

• En gruppe med lavt symptomnivå (54 prosent av mødrene)

• En gruppe med moderat symptom­nivå (32 prosent)

• En gruppe med lavt til ­stigende symptomnivå, som har få symptomer fram til barnet er åtte år for så å stige til et høyt symptomnivå (4 prosent)

• En gruppe med høyt symptomnivå (10 prosent)

– Mødrene i gruppen med ­kronisk høyt symptomnivå er ­yngre enn de andre mødrene, de har lavere utdannelse enn ­mødrene med lite ­symptomer, flere av dem er uten fast ­partner og en mindre andel er i ­betalt ­arbeid, forteller Skipstein. Barne­relaterte belastninger, ­sosial støtte og belastninger knyttet til mødrenes levekår var også ­viktige pekepinner for utvikling av symptomer på angst og ­depresjon.

– I tillegg er det en viss forskjell i personlighet mellom mødrene i de ulike gruppene. Negativ ­emosjonalitet, det vil si en tendens til å reagere sterkere følelsesmessig på ting, hadde sammenheng med mer symptomer på angst og depresjon, sier Skipstein.

Sosial støtte påvirker sosiale ferdigheter

– Både problematferd og sosiale ferdigheter hos barna når de er åtte år, påvirkes av belastninger mor utsettes for, samt den sosial støtten mor oppgir.

I tillegg henger sosiale ferdigheter sammen med sosial støtte barnet får fra venner, foreldre og lærere også i ungdomstiden, sier Nilsen.

– At man kunne se disse kjenne­tegnene ved barnas oppvekstmiljø allerede 6,5 år tidligere, understreker betydningen av tidlig intervensjon, mener hun.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no