ANNONSE

KULTUR

Blåser liv i glass

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix


Publisert: 01.02.2014

ARBEIDSPLASS: Glassblåser Pål Roland Janssen har både verksted og salgsutstilling på Bærums Verk.


På noen minutter kan en uanselig glassklump forvandles til et lite kunstverk.

 

 

Glassblåser Pål Roland Janssen tar et drag over den svette panna og unner seg en slurk med saft. De siste 20 minuttene har han jobbet dypt konsentrert med en glassklump. Det vil si: Utgangspunktet var en glassklump. Nå har klumpen blitt til en smekker karaffel som står til avkjøling på glassverkstedet på Bærums Verk.

– Det er en vanskelig form. Jeg har jobbet med designet i sju år, forteller Janssen.

 

Full konsentrasjon

Verkstedets gassovn holder 1.160 grader. I ovnen ligger det flytende glassmasse som hentes opp med tuppen av en blåsepipe, et hult jernrør. Når glassblåseren arbeider med glasset, går han og klumpen i skytteltrafikk mellom arbeidsbenken og ovnen. Ved arbeidsbenken skjer selve formingen av glasset. Regelmessige runder innom ovnen gjør at materialet beholder en temperatur der det lar seg forme.

I dag har Janssen to medhjelpere, lærling Ida Siebke og glassblåser Ina Kristine Hove. Sammen utgjør de et lite, men velfungerende, arbeidslag.

– Blås ... stopp. Blås svakt ... takk.

Hove bidrar med pust i blåsepipen, Janssen tar ansvar for glasset i andre enden, og Siebke gjør klar emnet til neste karaffel. I glassblåserfaget er timing nøkkelen til suksess, noe som for­klarer den innbitte konsentra­sjonen i rommet.

– Det er lov til å snakke, altså. Jeg svarer når jeg har overskudd.

Janssen ser opptatt ut, men vi prøver: Blir glassblåsing noen gang ren rutine?

– Det blir en slags rutine, men jobben krever at jeg er 100 prosent til stede ...

Igjen er det som om kunst­neren forsvinner langt inn i ­glassets verden.

 

Smeltet sand

Glass består, hvor rart den enn er, hovedsakelig av sand. I teorien kunne man laget blankt glass av sand alene. Men siden sanden smelter først på rundt 2.000 grader, trengs det noe mer.

– Man kan si at glass er sand som er tilsatt ting for at det skal smelte på en lavere temperatur, sier Janssen.

Soda og pottaske (også kalt kalium­karbonat) er vanlige smelte­stoffer. Det trengs også noen stoffer som gjør at glasset kan stå imot fuktighet og kjemi­kalier. I løpet av en het natt i smelteovnen blir råstoffet til glovarm glassmasse på 1.350-1.420 grader. Temperaturen senkes med 200-300 grader før glass­blåseren tar fatt på jobben.

På Bærums Verk kjøper glassblåseren glass i biter, som han så smelter. På denne måten kan han konsentrere seg om den kunstneriske utformingen av glasset.

For å få farget glass kan man bruke forskjellige metaller. ­Kobolt gir for eksempel blått glass, mens jernoksider gir grønnfarge.

 

Gammel kunst

Kunsten å lage glass oppsto i ­Mesopotamia for over 4.000 år siden. Glasspionerene brukte former og enkle redskaper for å lage blant annet perler, men glasstingene var for dyre for ­vanlige folk.

Rundt 2.000 år senere fant noen ut at glasset kunne formes ved å blåse luft inn i materialet gjennom et metallrør. Glass­blåserkunsten var oppfunnet. Metoden var effektiv, og glass ble rimeligere og innen rekkevidde for flere.

– De siste 100 årene er det bare gjort én oppfinnelse av virkelig betydning for meg som glass­blåser: Den håndholdte flammen, forteller Janssen.

I dag blir billige glassvarer som flasker og syltetøyglass laget av helautomatiske maskiner. Den mer eksklusive glassindustrien preges ennå av gammelt håndverk. Men også her har det vært en effektivisering, med manuelt betjente maskiner og en arbeidsprosess som deles opp blant folk i flere ledd.

– Tradisjonell glassblåsing handler mye om å ta vare på ­historie. Og det er for gøy til å la være! smiler Janssen.

Glass­produksjon
• Hovedingrediensene i ­vanlig glass er sand, soda og pottaske. Men en rekke andre stoffer kan også tilsettes for å passe ulike bruksområder. 

• For at glasset ikke skal sprekke, må det kjøles sakte ned. Avkjøles det for brått, blir det indre ­spenninger i glasset, og det kan sprekke eller bli veldig skjørt. 

• Glassproduksjon er et tradisjons­bundet ­håndverk, men ­elektrisitet og maskiner har ­effektivisert arbeidet. 

• I glassblåsing er blåse­piper av jern fremdeles det viktigste verktøyet. Ved halvmanuell produksjon skjer pressing eller blåsing med trykkluft i en manuelt betjent maskin.

• Flasker, emballasjeglass, lyspærer og billige, masse­produserte glassvarer lages i helautomatiske maskiner.

• I krystallglass har det ­tradisjonelt vært tilsatt bly. Nå er det av helsemessige årsaker vanlig å erstatte bly med andre stoffer. 

• Moderne plateglass (vinduer m.m.) kan lages ved å trekke smeltet glass vinkelrett opp ved hjelp av valser, såkalt trekking. Ved bruk av floatglass­metoden lar man forvalset, mykt glass renne ut på et ­flytende metallbad.


(Kilder: Store norske leksikon, Hadeland Glassverk)

Norske ­glassverk
• På 1700-tallet ble det opprettet sju norske ­glassverk. På det meste har vi hatt over 30 glassverk i Norge. 

• Det er ikke lenger industriproduksjon av plateglass, flasker og glassemballasje i Norge. Norsk produksjon av vindusglass ble nedlagt sammen med Drammen Glassverk i 1977.

• Hadeland Glassverk og Magnor Glassverk ­produserer finere ­husholdnings- og kunstglass.


(Kilde: Hadeland Glassverk,
Store norske leksikon, Wikipedia)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no