ANNONSE

HUS & HAGE

En snill oljefyr

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix


Publisert: 01.02.2014

HUSETS VARMESENTRAL: Ekteparet Simen og Elisabeth Fremmergård oppgraderte hele fyringsanlegget i høst, og valgte samtidig å bytte ut fossilt brensel med luktfri og mer miljøvennlig biofyringsolje. 


Myndighetene vil at vi skal kaste ut oljefyren og slutte å brenne olje. Men det går fint an å brenne miljøvennlig olje i fyringsanlegget.

– Vi er veldig fornøyde, både med det nye anlegget og biofyringsoljen. Denne oljen lukter ikke i det hele tatt, og det er mye mindre styrete og støvete enn en pellets­kjel. Og det er naturligvis positivt at oljen er langt mer miljøvennlig enn den fossile fyringsoljen vi brukte tidligere, sier ekteparet Elisabeth og Simen Fremmergård.

I høst måtte de bytte ut oljetanken som lå nedgravd utenfor huset. Derfor ­bestemte de seg likså godt for å ta en fullstendig oppgradering av fyringsanlegget.

– Vi trengte egentlig ikke å skifte ut hele anlegget, men det forrige var rundt 60 år gammelt. Det bråkte fælt og det luktet sterkt av olje her nede i kjelleren. I tillegg brukte den gamle oljekjelen lang tid på å varme opp radiatorene – særlig den radiatoren som er plassert i rommet som ligger lengst unna fyrrommet. I dag har vi en langt mer jevn og behagelig temperatur i hele huset, forteller de.

10.000 kroner i «pant»

I dag framstår det lille kjellerrommet som et moderne «forbrenningsanlegg» – blant annet med en mye mindre og mer ­effektiv fyringskjel, nye metallrør og generelt ­sikrere løsninger.

Mens den gamle oljetanken lå under bakken, er den nye plassert inni fyr­rommet og fylt opp med 1200 liter biofyringsolje. Hvert år oppstår det lekkasjer fra 80-90 nedgravde olje- og parafin­tanker her i landet, meddelte forsikringsselskapet If i 2011. Oljelekkasjer kan føre til store skader, både på boliger og i jordsmonnet der oljen renner ut.

– En synlig tank innendørs gjør det naturligvis lett å sjekke om den er hel og skadefri. Og forurensningsfaren med den gamle tanken er eliminert. Den ble nemlig tømt, gravd opp og fjernet tidligere i år. Det fikk vi 10.000 kroner i støtte for av kommunen, opplyser ekteparet, som bor i Oslo.

Ingen støtte fra Enova

Oslo er én av svært få kommuner som gir «vrakpant» på oljetanken, ifølge Enova. Man får imidlertid ingen støtte fra statlige Enova for å bytte fra fossil olje til biofyringsolje.

– Eiere av privatboliger kan få 25.000 kroner i støtte for å fjerne den gamle olje­kjelen og oljetanken, men bare dersom de samtidig går over til en annen type varme­sentral. Da snakker vi om en fornybar varmeløsning som for eksempel vedkjel, pelletskjel, fjernvarme og varmepumper knyttet til vannbåren varme. Det er stor interesse for støtteordningen. I løpet av det siste halvåret har mer enn 2000 huseiere søkt om slik støtte, forteller Tor Brekke, markedssjef i Enova.

Myndighetenes motvilje mot å gi støtte til anlegg med biofyringsolje har først og fremst skyldtes bekymringen for at folk enkelt kan gå tilbake til fossil olje – ­istedenfor å fylle tanken med biofyringsolje. Den begrunnelsen er vanskelig å akseptere for Geir Ingeborgrud, leder for bioenergiselskapet Eco-1.

– I pelletsanlegg kan man bruke kull, som er et fossilt brensel. Likevel gir Enova støtte til dem som ønsker å skaffe seg en pelletskjel, bemerker han.

For billig løsning

En av fordelene med å bytte ut fossil olje med biofyringsolje er at det ofte er en ­billig investering og en lettvint overgang. Det er også ett av Enovas motargumenter mot å gi støtte. Likevel Enova biofyringsolje som ett av alternativene for dem som har planer om å utfase oljekjelen.

Om lag 150.000 norske husstander ­fyrer med fossil olje, enten i en olje­kamin eller i en oljekjel som varmer opp vann til radiatorer. I 2020 blir bruk av fossil olje til oppvarming av private ­boliger forbudt, ble det enighet om i Stortingets klima­forlik i fjor. Derfor må flere få vite hvor enkelt det er å gå over fra fossil olje til biofyringsolje, synes Geir ­Ingeborgrud.

– Myndighetene har bare fokusert på at oljefyringsanlegg må fjernes. Det er en dyr og unødvendig investering for mange. Det er tross alt fossil fyringsolje som blir forbudt og bør vekk, ikke ­brenneren som sørger for oppvarming. Mange fyrings­anlegg kan med små endringer brukes slik de er i dag – bare med ren, miljøvennlig olje på tanken, understreker han.

Fakta om biofyringsolje

• Biofyringsolje er en type biodiesel. Det lages blant annet av resirkulerte biooljer, dyrefett, fiskeolje og planteoljer. Det forskes i dag mye på å lage biodiesel av ­alger, og det er ventet at dette om noen år blir den «nye» råvaren. I tillegg ­kommer andre generasjons biodiesel laget av alle typer biomasse (som mat­rester, bioolje, kloakk og trevirke) som i dag ikke utnyttes.

• I Norge samles det inn fett, fiskeolje og annet biologisk avfall som blir til bio­drivstoff. Noe blir raffinert til biofyringsolje i Norge, mens resten er råvare for biodiesel i Europa.

• BFO 1 – som består av 100 prosent biologiske materiale – er navnet på bio­fyringsoljen som erstatter fossil fyringsolje.

• Fossil olje slipper ut mye av klimagassen CO2, mens biofyringsolje er klima­nøytralt. Ellers mener biooljeselskapene at man ved å bytte fra fossil fyringsolje til biofyringsolje reduserer utslipp av svovel og andre giftige forbindelser 
i ­avgasser med 100 prosent, og at NOx-utslipp reduseres med opp mot 
30 prosent. I en rapport Oslo kommune fikk laget i 2012 heter det imidlertid at biofyringsolje har omtrent samme utslipp av NOx (nitrogenoksider), svoveldioksid og svevestøv som fossil fyringsolje.

• Miljøstiftelsene Bellona og ZERO er positive til at nordmenn skifter ut fossil olje med biofyringsolje. ZERO kaller det «et klimavennlig supplement i oppvarmings­sektoren» i en rapport om bioolje fra 2007. I rapporten står det blant annet dette: «For å få til en mer utstrakt bruk av biofyringsolje må ramme­betingelsene endres». Men det gis fortsatt ikke støtte til bruk av biofyringsolje som oppvarmings­kilde.

• Prisen på fossil fyringsolje og biofyringsolje er omtrent lik. De siste årene har utsalgsprisene ligget i underkant av ti kroner per liter. Fra 1. januar 2014 blir imidlertid fossil fyringsolje dyrere fordi CO2-avgiften økes med 52 øre per liter.

• Ønsker du å konvertere fra fossil olje til biofyringsolje, må det tas en service og gjennomgang av anlegget. Pakninger og slanger som ikke tåler biofyringsolje, må skiftes. I tillegg må tank og rør kontrolleres og sertifiseres. Du trenger ikke ny brenner eller kjele om anlegget er i orden. Det går fint med utendørs oljetank dersom den er hel og kan godkjennes.

• Leverandører av biofyringsolje: www.eco-1.no, www.bio8.no, www.biol.no,www.energi1olje.no.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no