ANNONSE

KULTUR

På kryss i 100 år

Tekst: Siri Marte Kværnes

FOTO: Erlend Aas / NTB scanpix


Publisert: 01.02.2014

KREATIV: For å få mer tid til å lage kreative kryssord, utvikler ­Christopher Schive programvare som forenkler jobben med å lage de lette kryssordene. 


Tidsfordriv på åtte bokstaver? Kryssord! I år fyller det 100 år.

– Kryssord skal være et morsomt tidsfordriv. Spennende, slik at du ikke vil legge det fra deg, og ­passe utfordrende, sier ­Christopher Schive.

Schive er kryssordforfatter, og nylig ble han også norges­mester i kryssordløsing – for ellevte gang! På stuebordet foran ham ligger de krevende oppgavene del­takerne jobbet intenst med gjennom en langhelg. Her krevdes resonnering langt utenfor de opplagte rammene, for eksempel for å komme fram til at løsningsordet for «Har deltatt i VM tre ganger» var «Beckham».

– I kryssord-NM gjelder det nærmest å rekonstruere oppgaveforfatterens skrivepult og framgangsmåte. Hvilke oppslagsverk brukte han? Hvilke ord ønsket han å ha med? Hva startet han med? sier Schive, som er sjef­ingeniør i Jernbaneverket og bor i Son.

Farsott

Ordoppgaven som oftest ­omtales som verdens første moderne kryssord, sto på trykk i avisen New York World 21. desember 1913. «Word-Cross Puzzle», som ble laget av engelskfødte Arthur Wynne, hadde de fleste elementene vi kjenner fra dagens kryssord.

New York World fikk gode tilbake­meldinger på nyvin­ningen, og kryssordet ble et ukentlig innslag i avisen. Etter noen år hadde flere aviser gitt kryssordene fast spalteplass. Andre, slik som The New York ­Times, holdt tilbake. Farsotten kom uansett til å være over og glemt om noen måneder, skal avisen ha spådd i 1925. Men i 1942 kom redaktøren på andre tanker. Da trykket avisen sitt nå så populære kryssord for første gang.

Kryssord kommer i flere ­varianter, slik som kodekryss og kryptiske kryssord. Den typisk norske varianten heter «clues in squares», noe som betyr at nøkkel­ordene er plassert i ­ruter inni selve kryssordet – isteden­for å stå listet opp utenfor. Felles­nevneren for alle kryssord­versjoner er naturligvis at ordene krysser hverandre.

Fra avis til app

Selv om Wynne omtales som kryssordets oppfinner, fantes det ulike former for ordpuslerier i flere land også før 1913. Noen mener at en italiensk ordoppgave på fire ganger fire ruter fra 1890 kan ha vært det første kryss­ordet. Men forfatter Giuseppe Airoldis versjon manglet visstnok ­skraverte ruter.

I 1925 nådde kryssordene norske Allers, eller Allers Familie-Journal, og senere Hjemmet. «Denne overordentlig populære underholdning», skrev ­Hjemmet da de presenterte sitt første kryssord på oppfordring fra leserne.

I dag finnes vel knapt aviser eller blader som ikke gir leserne en eller annen form for kryssord. Ukebladene har gjerne store kryssordspesialer ved høytider som jul og påske. Det finnes kryssord-apper, nettkryss, kryssordbøker og rene kryssord­magasiner.

– Selv om kryssordet har utviklet seg, har formen holdt seg ganske stabil. Men i dag inne­holder kryssordene flere bilder, sier Schive, som forfatter kryssord for blant andre Allers og ­Egmont.

Nye ord

«SOL», skriver Schive inn i et kryssorddiagram på PC-­skjermen. Et par tastetrykk ­senere er alle rutene fylt med bokstaver som danner ord.

– Slik kan det gjøres, sier ­Schive, som utvikler program­vare slik at han kan masse­produsere de ­enkleste kryss­ordene.

På denne måten får han mer tid til å jobbe med kryssordene han synes er langt morsommere: kryssord med nyord og overraskende vendinger. Oppgaver der «rytter» kan bety «kamel­berider», «hissigpropp» kan være «bananasgjenger» og løsningsordet ikke nødvendigvis står i kryssordordboka eller på www.kryssord.org.

– Jeg ønsker å være en på­driver for mer av den typen kryssord. Jeg tror også det er viktig å fornye oppgavetypen i dagens ­marked der det er underholdning på alle plattformer, sier han.

Selv løser Schive gjerne kryssord på andre språk, for å få inspirasjon og se hvordan andre ­tenker. Og på lørdager lar han seg underholde av kryssord­forfatter Rolf Hansens kryssord i Dag­bladet Magasinet, forteller han.

– Å sette seg ned med et kryssord og slappe av et par timer, det tror jeg er sunt, sier Schive.

Nasjonale ­forskjeller

• Ordet «kryssord» er i ­grunnen veldig logisk. Ordene krysser hverandre, slik at samme bokstav er del av ord som går både vannrett og loddrett. Men kryssord er ikke likt på alle språk. 

• Amerikanske kryssord har for eksempel få svarte felt, mens engelske har mange. I japanske kryssord skal to svarte felt helst ikke stå kant-i-kant, og aldri som hjørnefelt, kan vi lese på nettsiden for Språkåret 2013. 

• I kryssord på språk som fransk, spansk, italiensk, rumensk og russisk tar man ikke hensyn til ­diakritiske tegn som ­tøddel og aksent. Det gjør man i kryssord på serbisk, slovakisk og ungarsk, ifølge nettsiden.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no