ANNONSE

VITENSKAP

Kampen mot bakteriene

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 01.02.2014

SYKESENG: Om noen år kan halsbetennelse bli en livstruende sykdom dersom vi ikke lenger har noen virksom antibiotika. (FOTO: Jonas ­Ekströmer / TT / NTB scanpix)


Antibiotika var det forrige århundrets store medisinske oppdagelse. Nå fryktes det at de revolusjonerende midlene bare får en hundre år 
lang historie.

I 1928 oppdaget skotten ­Alexander Fleming ved en tilfeldighet den bakteriedrepende effekten til en sopp i slekten ­Penicillium. 20 år senere var det på verdensbasis en omfattende produksjon av ulike typer antibiotika, blant annet penicillin.

Siden da har vi hatt et godt grep om de farlige og hissige bakteriene. Menneskene fikk i stor grad overtaket på mikroorganismene, og vi har kontroll over en rekke bakterielle sykdommer og infeksjoner takket være antibiotika. Men i løpet av de siste årene har det vært mange tegn på at bakteriene er i ferd med å innhente forspranget antibiotika ga oss.

– Antibiotikaresistens er en av samtidens største utfordringer, sier Anne Kveim Lie. Hun er lege, historiker og medisinsk ­redaktør i Tidsskrift for Den ­norske legeforening.

Uten virkning om 20 år?

Den britiske helsedirektøren, Dame Sally Davies, er blant dem som har brukt sterke ord om mikrobenes frammarsj. I årets rapport om helsetilstanden i Storbritannia valgte Davies å fokusere på antibiotikaresistens, som hun betrakter som en trussel på nivå med terror og globale klimaendringer.

Barnebarna våre kan dø av en uskyldig halsbetennelse fordi det ikke finnes virksomme medi­siner, og enkle operasjoner vi i dag tar som en selvfølge, kan være for risikable om 20 år, skrev Davies. Hun mener drastiske tiltak må iverksettes straks for å unngå at mikrobene vinner over oss.

Det samme mener Verdens helseorganisasjon (WHO). I september nedsatte de en gruppe som skal se på antibiotikaresistens i et globalt perspektiv. Funnene skal gi grunnlag for det WHO kaller «en global reaksjon for å unngå at vi går inn i en epoke uten antibiotika».

Ulønnsomt å forske på

– Siden 1940-tallet, da anti­biotikamedisiner kom på markedet for fullt, har man fryktet antibiotikaresistens. I etterkrigsårene ble det stadig framstilt nye typer antibiotika som motsvar mot motstandsdyktige bakterier, ­forteller Kveim Lie.

Det så lenge ut til at det ikke var noe stort problem å finne nye og effektive antibiotikamidler. I dag vet vi at det ikke er så lett.

– Det har ikke kommet noen nye, virksomme antibiotika ­siden 1980-tallet. En av årsakene er at det ikke forskes nok på antibiotika, blant annet fordi det ikke er lønnsomt for lege­middelindustrien å drive antibiotikaforskning. Det er rett og slett ikke der pengene ligger, fastslår Anne Kveim Lie.

Økt bruk, mer resistens

Økt bruk av antibiotika går hånd i hånd med at det blir flere ­resistente bakterier.

– Her til lands hadde vi fram til 1996 et strengere regime enn vi har i dag med tanke på hvilke antibiotikamedisiner vi skulle bruke her i landet, og hvor mye antibiotika nordmenn skulle få, forteller Morten Lindbæk, ­fastlege, professor og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP).

– I 1996 mistet Norsk Medisinal­depot, som da var et statlig eid selskap, sitt monopol på å distribuere legemidler her i landet. Med frislippet av legemidler kom det også en økning i bruken av antibiotika. Men det er også andre grunner til at vi nå bruker mer antibiotika enn før, blant annet mer reising, sier Lindbæk.

Siden slutten av 1990-tallet har det i Norge vært en stabil økning i bruken av antibiotika: I fjor tok vi 17 prosent mer av det enn vi gjorde i 1998. Om lag 85 prosent av antibiotikamedisinene blir ­utskrevet av fastlegene.

Legenes store ansvar

En av Lindbæks oppgaver som leder for ASP er å få legene til bare å skrive ut resept på anti­biotika når det er behov for det. Det er imidlertid ikke alltid så lett for legene å vite når anti­biotika trengs, og når det ikke trengs.

Naturlig nok vil legene ­nødig ha det på sin kappe at en ­pasient blir alvorlig syk eller dør fordi han eller hun ikke fikk anti­biotika. Samtidig kan ukritisk antibiotikabruk bli en stor ­trussel for oss.

ASP har sammen med Helse­direktoratet utgitt nasjonale retnings­linjer for antibiotikabruk utenfor sykehus. I retningslinjene inngår ordningen «Vent og se». Den innebærer at legene skriver ut resept på antibiotika, men ber pasienten vente med å ta ut ­resepten til det har gått tre dager.

– Er man blitt bedre, skal ikke resepten tas ut. Er man ikke blitt bedre, kan man ta ut resepten og begynne kuren. «Vent og se»-resepten bør skrives ut oftere av legene. Og det aller viktigste er at legene setter av tid til å under­søke pasientene, sier Morten Lindbæk.

Like friske, ­bruker mer antibiotika

Vi er ikke sykere enn vi var før, men vi bruker likevel mer antibiotika. Det ­bekymrer Gunnar Skov Simonsen, professor ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens (NORM).

– I Norge har vi vært flinke til å holde antibiotika­resistens under kontroll, men vi frykter at vi skal miste kontrollen. Vi ser at bruken øker, og ­samtidig får vi flere tilfeller av resistente bakterier som MRSA og ESBL. I mange land er dessuten resistente varianter av tuberkulose og gonoré på full fart oppover. Fordi vi reiser så mye som vi gjør i dag, kan disse skape utfordringer i Norge også. En måte å unngå antibiotikaresistens på er at vi bruker mindre antibiotika, men vi skal naturligvis bruke antibiotika når det er nødvendig. I tillegg må vi ha god hygiene og et godt smittevern, sier Skov Simonsen.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no