ANNONSE

REISE

På fjell­tur i Nepal

Tekst og foto: Nina Haabeth


Publisert: 01.02.2014

BÆREHJELP: Esler, muldyr og hester, noen av dem med fine, tradisjonelle hodelag, 
deltar i turistbusinessen.


Fjellheimen i Nepal lokker med eventyrlige rhododendron-skoger, fotmassasje og bærehjelp.

Du må ikke ha dårlige knær eller motbakkeskrekk når du velger en fottur i ­Annapurna-området i Nepal. Det går som regel bratt oppover og bratt nedover. Beina får ikke mange rolige strekk å hvile seg på.

– Vi kan nesten ikke gå, stønner de ­slovenske venninnene Iva Rihter og Maja Sentocnik.

De har nettopp gjennomført en fire ­dagers runde i Annapurna-regionen.

Mange hvilesteder

De to 30-åringene var ikke alene om å ­kjenne motbakkene på kroppen. Vi så blant annet en japansk turist som av ­ukjente grunner lot seg frakte på ryggen av en bærer, en mann som lå som et slakt på stien mens han forsøkte å vinne tilbake kreftene, og en amerikansk kvinne med sterk sminke over ansiktsløftningen som kreket seg stønnende opp åssidene.

– Dette er bare fryktelig, helt grusomt, hørte vi henne ytre til turkameratene.

Man bør nok være litt fysisk forberedt før man legger ut på tur. Men selv den amerikanske kvinnen kom seg opp til målet – godt hjulpet av bærer, guide og en rekke pauser.

Det florerer nemlig av hvilesteder, små idylliske landsbyer som lever av å selge forfriskninger og en matbit til slitne ­turister. Selv på toppen av Poon-hill – en kjent utsikts­topp, serveres det mat og drikke – akkurat som på Galdhøpiggen.

Fotmassasje

Det er ikke lenger tillatt å gå uten guide i disse fjellene. Alle får også tilbud om sin egen bærer, som frakter det man trenger på turen. Enkelte av fjellhyttene tilbyr til og med massasje til mørbankede bein. Det serveres te, kaffe, brus og alkohol – og ­varme, hjemmelagede måltider. Servicen her kan sammenlignes med de betjente hyttene til DNT, men det er langt flere ­hytter og serverings­steder enn i den norske fjellheimen.

– Det var mer kommersielt enn vi ventet. Vi ble overrasket over hvor tilrettelagt det er for turisme her, sier Rihter og Sentocnik, som feirer avsluttede tannlegestudier med en Nepal-reise.

– Vi trodde vi skulle gå mer i ødemarken, men tilretteleggingen er både positiv og negativ. På den ene siden skulle vi ønsket enklere kår og færre turister. På den andre siden var det deilig med varm dusj, ren do og gode senger, oppsummerer venninnene.

Stor trafikk

Den som trodde at man kan gå alene i den nepalske fjellheimen, må altså tro om igjen. Trafikken – i hvert fall i den kjente ­Annapurna-regionen – kan vel sammenlignes med den man finner rundt Besseggen i juli/august. Men stemningen er også lik. Folk hilser og smiler og slår gjerne av en prat rundt bordene i fjellhyttene på kveldstid. I høysesongen er det fulle hus, men i april på slutten av sesongen er det mindre trafikk og ikke så fulle hytter.

For nordmenn som er vant til å bære sin egen ryggsekk, er det både litt uvant og flaut – men selvsagt utrolig deilig – at en ­bærer frakter utstyret.

– Jeg har vært bærer siden jeg var 18, jeg blir ikke sliten, forsikrer Subash Rai (25) med et stort smil.

Han håndterer våre to bager på ca. 8 kilo hver på nepalsk vis. De er forsvarlig surret sammen i en bylt som han bærer med panne­feste. Vi ser bærere som frakter fullpakkede, moderne tursekker på samme måte. Skulderremmene og magebeltet brukes ikke, det er pannen som teller og nakken som tar vekta.

– Bare hvis vekta går over 45 kilo, blir jeg litt sliten, sier Rai.

Vi tror ham. Han nærmest løper nedover de steinlagte stiene, som vi uten vekt sakte forserer.

Rhododendron

Det mest overraskende med å gå fjelltur i dette distriktet er kanskje at stiene store deler av turen slynger seg gjennom trolske rhododendron-skoger. Man går ikke på snaufjellet selv om høydemeterne skulle tilsi det.

Det er en vakker opplevelse i blomstringstiden. Åssidene i 3000 meters høyde er ­farget røde. De knallrøde blomstene danner en fantastisk kontrast mot de snøkledde, 8000 meter høye fjellene i bakgrunnen.

Et annet overraskelsesmoment er at stien stadig dreier innom små landsbyer. Selv om landsbyene nå er tilrettelagt for turisme, kan man følge nepalsk dagligliv på nært hold. Her vasker kvinnene klær på gammeldags vis under rennende vann, og lager mat over åpen ild i enkle kjøkken. Både menn og ­kvinner bærer både menneskemat og dyrefôr på ryggen opp de bratte åssidene.

Innimellom husene tripper høner og ­stolte haner. Muldyr og hester hviler i skyggen foran neste økt. Hunder ligger urørlig i den varme sola.

Temperaturen i fjellet varierer veldig.

– Jeg ble forbauset over hvor varmt det var i begynnelsen, sier Sentocknik.

– Det stekte da vi gikk oppover, og vi ble ganske solbrente, forteller hun.

Men om kvelden faller temperaturen fra 30 plussgrader til nærmere null. Man risikerer å våkne til et tynt snølag om morgen.

Det beste med turen?

– Uten tvil naturen – og menneskene. Både natur og mennesker er storslagne, opp­summerer de slovenske jentene.

Reisefakta 
Nepal

• Flyselskap: Flere flyselskap tar deg til Nepal, deriblant Qatar airways og SAS. Billetter for 7000– 11.000 kroner. Man kan også få billetter helt ned i 5.500– 6000 kroner, men vær obs på at lavpristilbudene som regel innebærer svært lange flyreiser. Jo tidligere man ­bestiller, jo billigere får man som regel billettene.

• Visum: Er påkrevet, men man får visum ved de fleste grenseovergangene til Nepal og ved ankomst til flyplassen i ­Katmandu. Visum kan også ordnes på forhånd gjennom ­Nepals ambassade 
i ­København. Visum koster 
25 US dollar for 15 dager, 
40 dollar for 30 dager og 
100 dollar for 90 dager. 
Ta med kontanter i dollar!

• Valuta: I Nepal brukes bare nepalske rupier. Det kan være vanskelig å ta ut penger utenfor storbyene. Noen dollar kan være godt å ha i reserve.

• Hovedsesong: September– november, da er lufta klarest og gir muligheten for best utsikt, men også februar– april anbefales. Da er det varmere i været, og man får med seg blomstringsperioden. I denne perioden kan imidlertid lufta være mer forurenset og sikten dårligere. I slutten av april/mai begynner regntiden.

• Vaksine: Det anbefales at turister til Nepal har minimum følgende vaksiner: Hepatitt A, Poliomyelitt, Difteri og Stiv­krampe. Mot diaré kan drikkevaksinen Ducoral anbefales.

• Det er hyppige strømkutt i hele landet. Ta med lommelykt!

• Nepal har innført forbud mot at turister å gå fotturer på egen hånd.

• Nyttige nettsider:
Norge-Nepalforeningen 
www.norge-nepal.no
www.lonelyplanet.com/nepal
www.travelmarket.no/nepal/­­
c-np/reiseguide.htm
www.nepal.com/
reise.no/byguider/asia/nepal/

• Jordskjelv kan fore­komme i ­Nepal. Den norske ­ambassaden i Nepal har råd til reisende, se 
www.norway.org.np/Embassy/


Fakta om ­Annapurna ­Himal

• Annapurna Himal er et 55 kilometer vidt fjellmassiv i Himalaya. Det høyeste punktet i fjellmassivet er Annapurna I, som med sine 8091 m.o.h. er verdens tiende høyeste fjell. Annapurna-massivet gir klatrere store utfordringer. Annapurna I regnes som av de farligste fjell i verden å bestige, blant annet på grunn av skredfaren.

• Annapurna Himal er likevel først og fremst et flott område for fotturer for vanlige folk. Rundt 65 prosent av alle fotturister til Nepal drar til Annapurna-regionen, som har mange turalternativer og er godt tilrettelagt for fjellturisme.

• Vi valgte en forholdsvis enkel fire dagers rute fra Nayapul via Tikhedhunga, Ghorepani, Tandapani til Ghandruk.

• To andre kjente, men også mer krevende fotturer i regionen, er henholdsvis turen til Annapurna base camp og turen rundt hele Annapurna-kjeden. Sistnevnte tar rundt tre uker.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no