ANNONSE

HUS & HAGE

Fargene binder rommene sammen

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix



Publisert: 01.02.2014

SOFAHJØRNE: Den konjakkfargede skinnsofaen, den mørkegrå veggen og det hvite skapet representerer 
de tre viktigste fargene hjemme hos Lene Tuveng. 


Med tre farger i bunnen blander Lene Tuveng gammelt, nytt og selvlagd for å få sin personlige stil.

Den ene stueveggen i Lene ­Tuveng og familiens hus på ­Slattum utenfor Oslo er kritthvit, den motstående veggen er malt mørk grå.

– Før sto sofaen veldig ut, nå forsvinner den mer inn i veggen, sier Tuveng, som er utdannet interiørdesigner. Hun fryktet at stua skulle virke mindre med en mørk vegg, men opplevde at den mørke veggen ga motsatt effekt og mer dybde i rommet.

– Fargen er veldig bra om ­høsten og vinteren, fordi den gir stuen et lunt preg. Om våren og sommeren kan fargen være litt tung, medgir hun.

Sofa i sentrum

De tre hovedfargene som går igjen i leiligheten, er grått, hvitt og konjakkfarge. Skinnsofaen i varmt konjakkbrunt har Lene hatt i mange år. Den er godt brukt og høyt verdsatt, og hun er glad i fargen.

– Da blir det naturlig å innrede resten så det passer til, sier hun.

Gråfargen på veggen ble valgt ut for å stå til brunfargen på ­sofaen. Flere av de andre ­møblene har samme brunfarge: Geneva musikkanlegget og eikebenken under TV-en, og dessuten eikebordet på kjøkkenet. Både benk og bord har Tuveng fått laget spesielt for at fargen skulle passe inn i interiøret.

For noen år siden fikk ­familien laget et tilbygg på rekke­huset, dermed fikk de åpen løsning mellom kjøkken og stue. Da måtte kjøkkenbenken være av eik, for å ta opp igjen farger fra stuen. Og glass­mosaikkflisene på kjøkkenet i lys turkis matcher den mørkegrå veggen i stua.

– Det var viktig at fargene på kjøkkenet og i stua passet sammen når vi skulle ha en så åpen løsning. Fargene binder rommene sammen, sier Tuveng, og påpeker at kjøkkenet er ­lysere og mer skandinavisk i stilen, mens stua har et mer rustikt preg.

– Jeg synes det er en kontrast som fungerer fint, sier hun.

Blander stiler

Lene Tuvengs beste interiørtips er å blande stiler, strukturer, nytt og gammelt for å skape en ­personlig stil. Dyr design og IKEA trives ofte godt side om side.

– Kontraster er spennende, det skaper liv. Jeg kunne ikke bodd i et hjem der alt var i samme stil. Noe må skje.

I hennes egen stue skjer det stadig noe nytt.

– Jeg har en base, og så ­forandrer jeg hele tiden ut fra det, sier hun.

Hvitt, grått og konjakkbrunt tas opp i bilder, pyntegjenstander og møbler. Selv om hovedfargene og de største møblene får være i fred, bytter hun ofte ut puter, bilder og småting for å skifte uttrykk.

Puter og gulvteppe fra IKEA har nå grafisk mønster. Foran skinnsofaen står et gammelt, ærverdig stuebord, med massive kuler av blankt tre på bordbeina og glassplate oppå. Bordet har Tuveng arvet av sin grandtante. Hun har også arvet et gammelt trau som står i vinduskarmen, samt tre av stolene på kjøk­kenet. Stolene står side om side med Eames designerstoler og ­Philippe Starcks eksklusive ­«Louis Ghost»-stol i gjennomsiktig plast. Ved enden av bordet står tripptrapp-stolen hun selv brukte.

– Jeg er ikke glad i rene design­hjem, det blir upersonlig og kaldt, mener hun.

Selvgjort

Bildeveggen hos Tuveng rommer ikke bare bilder, men også ting – blant annet et rundt bambusfat fra IKEA som hun har beiset og limt et teipkryss i skarp rosa på, og en stor R (for Rostock i ­Tyskland, der mannen er fra).

Av bildene er ett nytt, ett fra loppemarked, ett et innrammet postkort fra Paris og ett et maleri hun har malt selv. Sistnevnte tar opp igjen den gylne fargen fra sofaen og treverket, samt fra gråfargen fra veggen.

Også andre ting lager hun selv – som vegglampen sammensatt av en hylleknekt, en pære fra Clas Ohlson og kuler fra hobbybutikk.

Funksjonelt og personlig

Det viktigste for Tuveng er at ­interiøret er funksjonelt og ­personlig. At alle bøkene i bokhyllen er snudd feil vei, er kanskje først og fremst personlig.

– Det så rotete ut med bokryggene ut, sier hun, og innrømmer at det nå er tilnærmet umulig å finne fram til bøkene hun ønsker.

Lyshusene i samme bok­hylle er en blanding av ­keramikk, småhus laget av svigerfar, og noen kuttede plankebiter fra et hus kusinen restaurerer.

Helt unik er også grue­løsningen på kjøkkenet, den har hun tegnet selv. Kjøk­kenet ellers er fra IKEA, men får et preg av fortid med arvede krukker plassert på rekke og rad. Gryn, sukker og sago står det på krukkene.

– Sago vet jeg ikke hva er en gang. Jeg tør ikke bruke ­krukkene, sier hun.

Den ene kjøkkenveggen er tapetsert. Svarte, lange, nakne greiner henger nedover mot gulvet.

– Jeg ville ha et blikkfang, og slik tar jeg litt av naturen med inn, sier Tuveng.

Tingene som betyr mest for henne, er de hun har arvet og tatt med seg gjennom mange år, som bordet og stolene. Hun kan bytte ut mye for å skifte uttrykk, men ett sted går grensen.

– De tingene skifter jeg aldri ut, sier hun.

Tuvengs tips

• Velg noen få hovedfarger

• Mal en vegg mørk – det gir dybde til rommet

• Ta utgangspunkt i noen møbler du er glad i når du planlegger interiøret

• Skap kontraster ved å blande stiler, strukturer, nytt og gammelt

• Lag en stabil base, og skap fornyelse ved å endre på puter, bilder og småting

(Kilde: Lene Tuveng, 
interiørdesigner)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no