ANNONSE

Du store verden

Pantheon

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 24.05.2014

Tempelet Pantheon ligger på ­Piazza della Rotonda i Roma, og ble trolig bygd under keiser Hadrian i årene 118–125 e.Kr. Et tempel med samme navn, bygd av Agrippa 27–25 f.Kr., lå tidligere på stedet, og ­Agrippas dedikasjonsinnskrift er overført til den nye bygningen. Det nye ­Pantheon er en rund bygning med søylebåret forhall kronet av en gavl. Sylinderen, hvis diameter er lik høyden, er av tegl og støpemasse.

Pantheon ble under keiser Fokas omdannet til kirke (år 609), og ble på 1800-tallet gravkirke for de italienske konger. Også Rafael er gravlagt 
i Pantheon.

Pantheon – Alle guders tempel – er en av de best bevarte bygninger og mest ­betydningsfulle monumenter fra den romerske keisertidsarkitektur. Den ­norske forskeren Lise Hetland har ­disputert på at bygget ble reist av betong med teglsteinforskalling (opus ­testaceum) stemplet i årene 114, 115 og 116, og hun mener at tempelet kan være reist under keiser Trajan som regjerte fra år 98 til 117 – og ikke keiser Hadrian som man tidligere har hevdet.

Lager fra martyrer

I år 609 fikk pave Bonifatius VI ­Pantheon som gave av den bysantinske keiser Fokas. Bygningen ble innviet som Maria-kirke 13. mai. I den anledning sørget paven for å lagre 28 vognlass med relikvier fra kristne martyrer i Pantheons katakomber, og tempelets navn var nå «Santa Maria ad Martyres». Innvielses­dagen, 13. mai 609, ble feiret som en årlig martyrfest inntil pave Gregor III ­flyttet den til 1. november – hoved­sakelig fordi høsten med sine velfylte matlagre er en bedre tid for bespisning av store pilegrimsflokker – men først i 835 krevde pave Gregor IV at Ludvig den fromme skulle innføre allehelgensdag i hele sitt kongerike (Frankrike, Tyskland og den nordlige delen av Spania).

Kuppelen inspirerte andre

Pantheon er sammensatt av to byg­ningselementer, en søylefasade (for­hall) med en klassisk tempelgavl av den tradisjonelle typen med arkitrav og en kuppelformet sylinder. Ytterveggene var opprinnelig marmorkledte. ­Kuppelen har samme diameter som høyde (43,30 meter) og er innebygget i muren slik at bare den øverste delen er synlig utenfra. Kuppelen er den største som ble reist i romertiden overhodet. Da ­arkitekten Filippo Brunelleschi skulle tegne ­kuppelen til Firenzes domkirke mer enn tusen år senere, klatret han, skjult av nattemørket, opp på Pantheons tak for å studere bygningsteknikken, og etter Firenze-domen kom Michelangelos ­kuppel i Peterskirken.

Kjent gravplass

Pantheon er en gravplass for kunstnere, maleren Rafael ligger begravd her. Over hans grav står en statue av jomfru Maria av kunstneren Lorenzetto og utstyrt med ansiktstrekkene til Rafaels forlovede, Maria Bibbiena. Også Italias konger ­etter 1870 ligger gravlagt her, som ­Vittorio Emanuele II og Umberto I med sin dronning Margherita. Årsaken er det dårlige forholdet mellom stat og kirke etter Italias forening, slik at paven ikke ønsket å stille hovedkirkene til rådighet som gravsted for kongene. I stedet ble Pantheon tatt i bruk.

Stort, rundt hull i taket

Inne i rotunden finner vi verdens største uarmerte betonghvelv. Sylinderen er oppdelt i to soner, en nedre som er rikt artikulert og en strengere øvre som leder til kassettetaket i kuppelen.

Rommet har bare én lyskilde, nemlig et rundt lysøye (oculus), som er 9 meter i diameter, midt i kuppelen. Det kan være et solsymbol.

For at vannet som regnet førte inn i bygningen via hullet i taket, skulle bli drenert bort, er gulvet svakt buet med høyeste punkt i senter.

Neste gang: Matterhorn


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no