ANNONSE

HUS & HAGE

Dobbeltsjekk hyttedrømmen

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 


Publisert: 24.05.2014

HYTTEDRØMMEN: Den byggtekniske sjekken er enda viktigere på ­hytter enn på boliger. Årsaken er at eierne ofte ikke kjenner hytta så godt. Hytter selges derfor ofte med en boligsalgsrapport, som er en ­grundig vurdering av hyttas byggtekniske tilstand. Men sjekk også om hytta kan oppgraderes til boligstandard – med wc istedenfor utedo. (FOTO: Espen Bratlie/Samfoto)


Skal du på hyttevisning, bør du holde et øye med det du ikke ser. Er det mulig å oppgradere hytta – og hva koster det?

 

 

De fleste av oss er blitt så godt vant i våre egne boliger at utedo er utelukket på hytta, mener Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmegler­forbund (NEF).

Vi forventer nesten like bra standard på hytta som på bolig­en, men det er ikke sikkert det lar seg gjøre overalt. På hytta kan det være helt andre utfordringer enn i en bolig.

– Selv om det skulle være praktisk mulig å oppgradere en gammel hytte til boligstandard, kan det fort bli veldig dyrt, på­peker Tveter.

 

Bore etter vann

For å kunne vurdere standarden på hytta, bør du be om informa­sjon om mer enn det bygg­tekniske og det du kan se på visningsrunden.

Er det for eksempel mulig å få innlagt vann og strøm? Hva med muligheten for å slippe ut vann og kloakk? Tillater kommunen nedgraving av septiktank? Kan du få vei helt fram til hytta? Og hva med parkeringsplasser?

Dette står det ikke alltid noe om i hyttas boligsalgsrapport, opplyser Jan-Erik Rossavik, takstmann i Vestfold takst og byggvurdering.

– Da må du be selger eller megler­ om disse opplysningene, forteller takstmannen som jobber i et av landets dyreste hytte­fylker.

Noen hytter ligger sånn til at det ikke er mulig å koble seg til kommunale vannrør. Må det bores­ etter vann, er det ikke sikkert megleren er kjent med hvor dypt du må bore for å hente vannet opp fra grunnen. Det koster mer jo dypere du borer, og jo større trykk du skal ha på vannpumpa.

– Her i Hallingdal koster det mellom 50.000 og 70.000 å bore etter vann. Tilkobling til avløp koster et sted mellom 150.000 og 200.000 kroner. Vi anbefaler selgeren å ha med slike opplysninger, nettopp fordi mange potensielle hyttekjøpere gjerne vil oppgradere hyttestandarden. De fleste ønsker flere ­fasiliteter enn det som finnes i mange av de gamle hyttene, sier Christian Haatuft, megler i Eiendoms­megler1 på Geilo i Buskerud.

 

Strømsjokk

Å få strøm til hytta er som regel ikke noe problem. Men langt ledningsspenn er ensbetydende med høy pris for å få innlagt strøm.

Haatuft forteller at det kan bli veldig kostbart å få strøm til hytta i hyttefelt også, hvis din hytte er den som gjør at det må bygges en ny transformator på stedet.

– Da kan det hende elverket ­krever at du forskutterer prisen på transformatoren. Det koster om lag en halv million kroner. Kommer det flere hytter til i etter­tid, får du imidlertid tilbakebetalt en del av beløpet, opplyser eiendomsmegleren, som selger i overkant av 100 fjellhytter i året.

Bilvei helt fram til hytta er kravet fra kommunen hvis du ønsker å få nedgravd septiktank. Men det er ikke sikkert bilvei er mulig hvis den må gå over noens tomt.

Du bør også sjekke de lokale reglene for å bygge på eller endre noe på hytta eller hyttetomta. I tillegg er det lurt å kontrollere at eventuelle eksisterende påbygg er godkjent av kommunen. Hvis ­hytta ligger på en festetomt, bør du lese festekontrakten – blant annet for å finne ut hvor lenge kontrakten ­varer. Noen landbruks­eiendommer som selges­ som fritidsbolig, kan dessuten ha boplikt.

– Slik informasjon skal imidlertid megleren ha med i sitt prospekt, opplyser Haatuft, som mener den byggtekniske sjekken er enda viktigere på hytter enn på boliger.

– Eierne er der kanskje bare noen uker i året, og har dermed ikke så gode forutsetninger for å vite om hytta er i god eller dårlig forfatning, sier han.

Sjekkliste på hytte­visning
Hyttas byggtekniske tilstand: Dårlige tak og råte­skader i gulvbjelkelag er blant de vanligste problemene på eldre hytter. Sjekk også de vanlige bygningsmessige ting­ene (isolering, ventilasjon, vinduer, pipe osv.).


Vann og vannkvalitet: Finn ut hva det vil koste å bore etter vann eller koble seg til det kommunale vann­ledningsnettet.


Avløp: Utslipp fra kjøkken og toalett er noe nordmenn setter stor pris på, også på hytta. Sjekk utslippstillatelser og kostnadene ved å koble seg til kommunalt avløpssystem, lokalt sandfilteranlegg eller privat septiktank.


Strøm: Finn ut hva det vil koste å få strøm til hytta. Solcellepanel kan også være en mulighet.


Endringer: Les kommunens reguleringsplan og eventuelle regler for det aktuelle hytteområdet for å finne ut om man har lov til å bygge på eller gjøre andre endringer. Sjekk også om eventuelle nyere påbygg er godkjent.

Festekontrakt: Sjekk den årlige tomtefesteavgiften­, kontraktens varighet og mulig­heten for å fornye leie­kontrakten.


Vei: En hytte uten veifor­bindelse kan sette en stopper for muligheten til å få egen septiktank, som kommunen tømmer én gang i året. Om vei helt fram til hytta ikke er viktig for deg, kan det være viktig for den neste eieren.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no