ANNONSE

Min mening

Min mening av Svein Kåre Edland

Dagros, bonderomantikk og fremtiden

Det har vært en heftig uke for de fleste bønder, og Sylvi Listhaug og den nye regjeringen har virkelig fått brynt seg. Hvor taktisk klokt det er uten flertall i stortinget, er det vel all grunn til å stille spørsmålstegn med, men modige er de i alle fall. Hissige bønder har svart med egge­blokade, møkkaspredning og uthelling av melk etter bruddet i landbruksforhandlingene. Men ikke alle bøndene er like misfornøyd med tilbudet fra landbruksministeren.

En halv million i subsidier

I dag er det i overkant av 40.000 bønder i Norge, og landbruket mottar ca 20 milliarder kroner i ren støtte. Støtten kommer i mange utgaver, og deler av beløpet kommer fra et tollvern på mange hundre prosent på utenlandske varer. Totalt er det 101 forskjellige ordninger som kvalifiserer til støtte. Har du 5 sauer, et skur og litt areal, er du kvalifisert. Gjennomsnittlig er støtten ca kr 500.000 per årsverk. Det er mye penger.

Bonden er flink – men ingen «ungfole»

De fleste bønder er arbeidsomme og flinke folk og ­representerer en svært attraktiv arbeidskraft som mange næringer vil sette pris på. Dessverre er gjennomsnitts­alderen ganske høy. Faktisk er den over 50 år. Forgubbing av næringen er virkelig et stort problem. Det går sikkert greit i 10 år til, men hva skjer med landbruket når snitt­alderen passerer 60? Faktum er at næringen er organisert på en slik måte at det ikke er attraktivt for dagens unge. Det frister mer med ordnet arbeidstid som håndverker, i Nordsjøen, eller i større byer med attraktive totaltilbud på utdanning, arbeid, kultur og fornøyelser. Hvilke endringer må til?

Bærekraftig utvikling

Å være statsansatt som i dag, selv om du egentlig er selvstendig næringsdrivende, gir absolutt ikke yrket pluss­poeng. Dagens system har en rekke begrensninger, og preges av regelverk som i alle fall ikke gir inspirasjon hos kreative bønder som ønsker å produsere. Du har kun lov til å produsere 400.000 liter melk per år. Forslaget nå er at dette heves til 1,2 mill. liter. Produserer du egg, har du bare lov til å ha 7500 verpehøns, og ifølge erfarne bønder gir dette bare 2 timers arbeid per dag i hønsehuset. Jeg er selvfølgelig klar over argumenter som matvaresikkerhet, bevaring av kulturlandskap og miljø, men skal yrket bli attraktivt i fremtiden, må det gjennomføres store endringer. Næringen dør på rot dersom utviklingen fortsetter i den samme «gamle tralten». Det er gjerne på sin plass å nevne at uttrykket «gammel vane vond å vende» ikke eksisterer uten grunn. Det vil alltid bli bråk når endringer skjer.

Hva nå?

Slik jeg forstår det er regjeringens hovedintensjon å sørge for at yrket skal bli mer attraktivt i fremtiden, og da må det være mulig å drive mye større. Det er selvfølgelig utfordringer med det også i forhold til forurensing og miljø, men jeg har tiltro til at myndigheter og bransjen finner gode måter å håndtere dette på. Hva er mat? Må alle i hele landet drive med melk- og kjøttproduksjon? Det finnes vel andre attraktive varer? Kanskje statens subsidier burde vært organisert på en helt annen måte? Regionvis kan være én måte, og økt mangfold en annen. La ­yrket bli mer attraktivt slik at ungdommen rekrutteres. Det er det eneste håpet. Tiden hvor gjennomsnittsbruket har 20 melke­kyr burde snart være forbi. At hele diskusjonen bare går på hvor mye støtte staten skal gi, er også helt utrolig. Når ­bonden bare får ca 30 % av utsalgsprisen på melk, er det grunn til å se nærmere på hvem som stikker av med resten? Hvor mye får staten, Tine og butikken? Det er ikke alltid lett å se lyset, og i denne saken virker frontene steile og urokkelige. Jeg vet bare én ting, og det er at sett utenfra må det store endringer til for at norsk landbruk skal bli bærekraftig og attraktivt.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no