ANNONSE

Min mening

Min mening av Svein Kåre Edland

Jeg har sett lyset 
– angående kø

I årevis har jeg hamret løs på det offentliges full­stendig manglende evne og vilje til å planlegge bysamfunnet ­Sandnes–Stavanger. Kommuneplanleggerne har ikke vært flinke nok, og politikerne har ikke vært villige til å gjøre nødvendige grep. Forus-området må inngå som prakteksempel i enhver ­lærebok ved ingeniørutdanning som har med vei og infra­struktur å gjøre. Bygging av lave flate bygg med forbud om ­høyere enn 3-4 etasjer, og total mangel på sykkelstier, fortauer og kollektivtransport forteller vel alt om evnen til å se utviklingen? Jeg husker jeg intervjuet Arild Tvedt som er sjefen på Tvedtsenteret, og han fortalte at når de på 70-tallet valgte å ­etablere møbelbutikk i det som nå er blitt det store Tvedt­senteret, var de blitt vist planer fra offentlig myndighet om tog som skulle ha sidespor til Forus. Det var en av hovedgrunnene til etablering på det som på den tiden bare var landsbruksområder. Snart 50 år etter er ingenting skjedd. I utallige leder artikler har jeg klaget og kjeftet i øst og vest på manglende evne og vilje til å gjøre nødvendige grep for at et bysamfunn skal fungere i fremtiden. Men nå har jeg sett lyset.

Problemet er meg

Jeg har innsett at det aldri kommer til å bli vesentlig bedre ­dersom vi fortsetter slik vi gjør i dag. Jo flere og bedre veier, jo flere biler. Kø, kø og kø. I går kjørte jeg til Forus ca kl 8.30 og valgte å telle biler som kjørte forbi meg på motorveien. I løpet av turen var det totalt ca 50 biler som kjørte forbi, og 45 av bilene hadde bare én passasjer. 45 biler i kø med 1 person utgjør en kø på nærmere 1,5 km. Tenk hvis de heller kunne tatt bussen, toget eller syklet? Og tenk hva som kunne skjedd hvis 500 andre gjorde det samme? Plutselig har jeg innsett hva problemet er. Det er meg. Når jeg står i kø er jeg en del av problemet. Hallo. Det er jeg som lager problemet. Ikke alene, men jeg er definitivt en medvirkende årsak.

What can I do?

Det er vi som må endre adferd. Jeg er løsningen på problemet. Finn fram joggeskoene, børst støv av sykkelen og oppdag hvor herlig det er å komme seg fram uten bil. Og hvor fort det går, når du sykler. Jeg mener at bussen burde vært gratis, men uansett bør flest mulig benytte den alt for dårlige kollektiv­transporten som finnes. Så får vi bare håpe at politikerne greier å prioritere forbedringer – på sykkelstier, bussveier, økt frekvens og selvfølgelig tog og bane. Hvor skal du bo og hvor skal du jobbe? Tenk logistikk når du bestemmer deg for bosted og arbeidsadresse. Hvor handler du? Velg nærmeste daglig­varebutikk. Handle på vei hjem fra jobben. Skal du kjøpe gaver eller utstyr? Ta bussen til byen, eller bruk sykkelen og få frisk luft og mosjon i tillegg. Rene kinderegget. Sentrum trenger det, og det er lett å bruke kollektivtransport. Nøkkelen ligger i at flest mulig innser at den enkeltes «veivalg» faktisk er av stor betydning. Jeg kan gjøre noe med problemet. Du kan gjøre noe med problemet. Fra nå av skal jeg bruke beina, eller sykkelen så ofte jeg kan. Privat og på jobb. Og så skal jeg faktisk prøve å bruke bussen i jobbsammenheng i stedet for å kjøre til møte. Jeg lurer på om jeg kan ta sykkelen med på bussen? Kanskje koster det en «formue» og det er jo irriterende. Jeg skal virkelig gjøre et forsøk å endre mine egne vaner, så denne gang krysser jeg fingrene for meg selv. Og oppfordrer alle andre til å ta ­utfordringen. Håper det smitter. Det er herlig å løse problemer.

Lykke til.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no