ANNONSE

MAT & DRIKKE

Skogens lysegrønne godsak

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix


Publisert: 10.05.2014

MATSANKING: Birgit Øilo (50) og Tuva (5) plukker fine, myke og lysegrønne granskudd.


På denne tiden av året bugner Norge av «skytende» grantrær. Granskudd er gratis, spiselig og sunt, men hvordan er smaken?

– Nam. Det er første gang jeg har smakt det, og det var kjempegodt. Kan jeg få litt mer? spør Sunniva (5) og holder fram sin gule kopp.

Hun er på ekspedisjon i en liten skog med de jevngamle barnehagevenninnene Tuva og Olette. Sammen med barnehage­assistent Birgit Øilo har jentene sanket granskudd og laget te av de lysegrønne spirene som er et tegn på at grantrærne vokser. Nå er det tid for å smake.

Tuva og Olette er skjønt enige om granskuddteen smaker som godteri, men de er like enige om at de ikke vil ha mer av den i koppene sine.

– Noen barn elsker granskudd og spiser dem gjerne rett fra ­treet, mens andre bare synes det er sånn passe. For noen dager ­siden serverte vi det på en tilstelning for foreldre, og jeg tror de aller fleste syntes det var godt. Det smaker litt som sitron, naturligvis med et hint av gran, forteller Øilo.

Bombe av C-vitamin

Ifølge Birgit Øilo og barne­hagens leder, Vera Sandvoll, skal granskudd­ekstrakt ha god virkning mot en rekke «plager», som dårlig humør, dårlig hukommelse, sure voksne, kalde tær, varme luer, skitne klær, rennende neser, krøller som ligger feil vei, halvferdige snekkerprosjekter og husarbeidsvegring.

Forskerne er neppe enige i alt dette. Det er kanskje på sin plass å understreke at gran ikke er klassifisert som medisinplante, og derfor er den heller ikke oppført i Statens legemiddelverks urteliste.

Men én ting er sikkert: Granskudd inneholder store mengder vitamin C. I tillegg har både granskudd og grannåler garvestoffer og terpen. Terpen utgjør hovedbestanddelen av planters og blomsters eteriske oljer. Disse brukes blant annet som smaksstoffer i matvarer, duftstoffer i parfymer og i tradisjonell og ­alternativ medisin.

– I folkemedisinen har granskudd vært brukt som et blodrensende, beroligende og styrkende middel. Saft eller urtete av granskudd er kjent for å være slimløsende ved kraftig hoste og luftveisinfeksjoner som for­kjølelse, influensa og bronkitt, men ble også drukket mot mageplager, skriver Rolv Hjelmstad på www.rolv.no. Han står bak Urte­kilden, Norges største nettsted om urtemedisin.

Middel mot skjørbuk

Hjelmstad har samlet en rekke råd om granskudd, granbar, grannålsolje og grankvae – både til innvortes og utvortes bruk. Han opplyser at det i gamle dager særlig var barn som spiste nyskudd fra gran. Det skulle gi et viktig vitamintilskudd i et ellers ensidig kosthold. C-vitamin kunne blant annet hjelpe mot infeksjons­sykdommer.

Ellers skal soldatene til Karl XII av Sverige ha drukket avkok av friske granskudd som kur mot skjørbuk da de skulle beleire Moskva tidlig på 1700-tallet. ­Senere i samme århundre sørget den britiske oppdageren James Cook for at hans sjøfolk fikk alkohol­holdig og sukkerbasert øl av granskudd. Det skulle forebygge skjørbuk på kaptein Cooks lange seilaser rundt jordkloden.

Det lages fortsatt granskudd­øl – eller «spruce beer» på engelsk – blant annet i USA og New Zealand. I Norge har vi skogsdrammen «Gran Reserve», et brennevin basert på gran. Det ble lansert på tampen av 2011, og finnes i Vinmonopolets bestillings­utvalg.

Fra sirup til tannkrem

Birgit Øilo synes imidlertid at granskudd passer best som te, gjerne med litt honning som søtningsmiddel. Man kan også lage sirup, gelé og saft av de lyse­grønne skuddene. Geleen kan brukes som tilbehør til kjøtt og fisk, mens sirupen brukes som søtningsmiddel i sauser, bakst og desserter. Friske granskudd kan også brukes i salater – eventuelt som «tannkrem» i nøden.

Som med all annen mat handler det om å spise granskudd i fornuftige doser. Eteriske oljer av gran skal dessuten bare inntas i små mengder, og bør ifølge Rolv Hjelmstad ikke brukes av folk med astma eller kikhoste.

Birgit Øilos granskudd­te

Plukk myke og lysegrønne granskudd. Skyll dem lett og hakk dem opp i mindre biter. Kok opp vannet først, og la granskuddbitene trekke i det varme vannet i 15-20 minutter sammen med litt honning. Det blir litt mindre smak av kvae (harpiks) hvis vannet er kokt opp først. Mengde, cirkamål: 1 liter vann, 2-3 dl granskudd og 1 halv spiseskje honning (eventuelt sukker).


Øyvind Hjelles granskuddsirup

Plukk fine, lysegrønne, myke granskudd. Skyll dem og ha dem i en kjele med vann som dekker skuddene. Kok i 25 minutter før væsken siles gjennom en fin sil. Kast skuddene og kok ned den avsilte væsken sakte, med én kilo sukker per liter væske.

Fargen på sirupen kommer sakte, men sikkert under nedkokingen. Ikke kok sirupen til en tykk karamell, da mister den mye av den friske smaken sin. Sirupen vil bli stivere når den avkjøles. Holdbar i flere år.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no