ANNONSE

REISE

Utforsk Madeira

Tekst og foto: Johan Öberg



Publisert: 10.05.2014

UTSIKT: Fra en rasteplass i fjellene ser man ned på hyggelige Porto Moniz med sine unike havbasseng.


Vil du se mest mulig av frodige Madeira, trenger du et par gode tursko – og gjerne en leiebil.

 

Porto Moniz på Madeiras nordvestkyst har bare et par tusen innbyggere, men kan briske seg med et av verdens lekreste bade­anlegg. Dette lille tettstedet – klemt inn mellom Atlanter­havet og en bratt fjellside – tilbyr dessuten både hotell, god mat og et nytt akvarium.

Men de fleste kommer for å bade. Her strømmet lava for lenge siden ut i havet og skapte skarpe, svarte klipper som de mektige bølgene langsomt bryter ned. Der lavaen formet et naturlig basseng, hjalp menneskene litt til – og resultatet ble et stort, herlig svømmebasseng som stadig tilføres friskt havvann av de store bølgene.

– Å oppleve bølgene som slår inn over en, mens man sitter på basseng­kanten, er helt fantastisk, sier en entusiastisk ­Christian ­Krüger fra Danmark, som sammen med sin kone Hanne og barna har valgt Madeira som reise­mål for ­andre gang på noen få år.

 

Nytt veinett

Inntil for 15 år siden var ­reiser rundt på den berglendte ­portugisiske øya, hundre mil sørvest for Lisboa, veldig tid­krevende. Turene gikk på ekstremt smale og svingete veier med loddrette stup både nedenfor og ovenfor. Mange turister fikk derfor ikke sett så mye mer enn hovedstaden Funchal.

I dag har EU-penger bidratt til å skape et moderne veinett som gjør det mye enklere å nå selv de mest avsondrede delene av øya. Leiebil er perfekt når du vil se mest mulig av øya. Regn med en tusenlapp for en uke. Det finnes også bussruter rundt på øya, for den som ikke vil kjøre selv.

 

Hvalsafari

Så når man har krysset av for Funchals vidunderlige parker, kjelketuren ned fra Monte, ­Madeira-smakinger og fotballstjernen Christian Ronaldos nyåpnede museum – han er født og oppvokst i en fattig del av ­Funchal – er det ingen unnskyldninger for ikke å gi seg ut på oppdagelsesferd i den fantastiske naturen.

Lengst i øst ligger småbyen Canical, tidligere et sentrum for hvalfangst. Nå kan man i stedet bli med på hvalsafari rundt øyas ville, vestlige odde. På bare én time ser vi en stor flokk jaktende delfiner og en gruppe nær­gående grindhvaler. Samtidig blir vi skikkelig gjennombløtt av bølgene som treffer den lille RIB-båten

 

Vakre stier

En levadavandring er vel så ­behagelig avkobling. I nordøst byr landskapet på en miks av små jorder, minifjøs med plass til én ku hver, grønnsaksåkrer og vill natur.

– Denne delen av øya av­folkes sakte, men sikkert – selv om noen har kommet tilbake for å dyrke jorda si ettersom jobbene har blitt færre inne i byen, forteller vandringsguide Dolores ­Almeida.

Hun lar oss smake på flere både ville og dyrkede frukter vi aldri har hørt om før. En type pasjonsfrukt som ligner mini­bananer, og en guava som er liten som et bær, er blant de nye bekjentskapene.

Med litt flaks finner man disse også på matmarkedet i ­Funchal, der fruktbodene bugner av vitamin­bomber.

 

Høye topper

Ett av mange trivelige steder å stoppe på biltur, er Santana på nordkysten. Her ser man flere av øyas en gang så vanlige tre­kantede hus med stråtak. Tar man deretter den svingete fjellveien sørover, i stedet for den nye med alle tunnelene, kan man kjøre opp til øyas høyeste topper. I disse bratte bergene hentet spreke mannfolk is før i tiden – is som skulle brukes i turist­drinkene på luksus­hotellet Reid's. Hotellet er for øvrig fortsatt svært komfortabelt, med blant annet en elegant afternoon tea.

Vi rekker flere stopp til før ettermiddags­teen: Først til Camara de Lobos med flere gode Madeira-produsenter og et torg ved havet med fin utsikt til Cabo Girao, Europas nest høyeste havklippe. Toppen på 580 meter nås via enten via veien som slingrer seg opp eller via gondolbanen.

 

Svimlende utsikt

Vi kjører i stedet mot Nonnenes dal, gjemt høyt oppe mellom fjellene. Ikke engang fortidens pirater fant øyboerne som hadde søkt tilflukt her. Før var dalen veldig vanskelig å nå, men i dag går en bilvei i tunnel gjennom fjellet. Det beste punktet under­veis er fra fjellpasset Eira do ­Serrado, der berget stuper loddrett ned og utsikten får det til å kile i magen. Hvis man tør, kan man gå herfra og ned i dalen på en smal sti som engang var den eneste veien i området.

Reisefakta
• Generelt: Madeira er en frodig, subtropisk øy­gruppe på 797 km² i det østlige Atlanterhavet. Består av øyene ­Madeira, Porto Santo og de to ­ubebodde øy­gruppene Selvagensøyene og ­Desertasøyene. Er en selvstyrt region som til­hører Portugal. Ca 275.000 innbyggere.

• Valuta og prisnivå: 1 euro = ca. 8,40 kroner. Levekostnadene ligger på rundt 60 prosent av de norske.

• Sesong: Øya er herlig på alle årstider. Våren byr på den største blomster­prakten. Sensommer og tidlig høst er bade­temperaturen i havet høyest.

• Reise dit: Charter i vintersesongen med flere selskaper, og rutefly året rundt (i sommerhalvåret med mellomlanding, f.eks. i Berlin eller Lisboa). Priseks. charter: En uke i mars, med Ving, fra kr 1900 til kr 3700 for en person i dobbeltrom. Priseks. rutefly: lørdag 3. mai, én vei, med TAP Air og mellomlanding i Lisboa, total flytid nesten 7 timer, kr 2800.

To turer
• Den høyeste turen: Ikke alle fotturer følger levadaer. Til Pico do Ariero på 1818 meter er det enkelt å komme med bil. Ruivo, Madeiras høyeste fjell, er 44 meter høyere og ser ikke ut til å ligge så langt borte sett fra Ariero. Men vandringen fram og tilbake tar sju timer, og byr på store høydeforskjeller og ekstreme stup på begge sider av stien. Trapper og rekkverk er bygget på de vanskeligste strekkene.

• En enkel tur: Levada do Castelejo slingrer seg fram gjennom et frodig kulturlandskap i nordøst. Vandringen passer perfekt for den som vil slippe å se stup og avgrunner. Turen kan avsluttes i mange ulike byer, etter hvor mye tid og krefter man har.

Levadaene
• Levadaene er Madeiras unike vanningssystem, påbegynt på 1400-trallet. I dag er det 2200 kilometer med små kanaler som leder vann fra den regnrike nordsiden til den frodige, folkerike sørsiden.

• For å kunne vedlikeholde kanalene har man anlagt stier inntil kanalene – perfekte også for fotturer, da stigningen i snitt er en meter per kilometer.

• Til turen trenger du gode sko, regntøy, vannflaske, mobiltelefon, lommelykt, solkrem og solhatt. Vær forberedt på en skur selv om sola skinner om morgenen. Les om strekningene du vil gå – noen har svimlende stup eller svarte tunneler, andre kan være avstengt på grunn av ras.

• Går du alene, trenger du en guidebok med kart. «Madeira landscapes» – den årlig oppdaterte ­guiden fra engelske Sunflower Books – er den beste, og koster ca. 140 kroner. Går du i en gruppe med guide, trenger du ingen bok, og du lærer mye om flora og fauna underveis. Da er ­dessuten transporten til og fra utgangspunktet/hotellet ordnet.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no