ANNONSE

MAT & DRIKKE

Spiskammer i skog og mark

Tekst: Mikael Persson

Foto: Tobias Ivarsson



Publisert: 07.06.2014

FORRÅD: Vår, sommer, høst. Tre årstider rommes i Anna-Louise ­Franssons urteskap.


Om våren dekker naturen opp et grønt tapasbord. Gratis, sunt, kortreist og blottet for tilsetningsstoffer!

Årets første vårvarme ­lokker mari­kåpens friske, grønne rosett­blader opp av bakken.

– Snart er det tid for å plukke inn, sier Ann-Louise Fransson entusiastisk.

Vi sitter midt i spiskammeret hennes: På den gamle slåtteenga, og i bakken opp mot låven, på vokser mye av det hun bruker i kjøkkenet: meldestokk til ­lasagne. Skvallerkål til salater og paier. Brennesler til brød og suppe. Litt lenger borte, i skogen, har hun det hun trenger til en vårfrisk bjørkedrikk og en sirup kokt på granskudd.

– Egentlig er det ingen grunn til å kjøpe halvfabrikata når så mye godt og sunt vokser rundt omkring oss, mener Ann-Louise som er urteterapeut og naturguide.

Overlever

Mange fnyser kanskje ­foraktelig ved tanken på å ha ugress på tallerkenen. Samtidig har kunn­skapene om hva som kan spises av naturens vekster, mange ganger vært avgjørende for menneskers overlevelse. Før i tiden var ville vekster en viktig base i kostholdet. De trange økonomiske forholdene for folk flest gjorde at de måtte ta vare på alt som var spiselig.

I dag handler den nyvåknede interessen både om å kunne ­klare seg i naturen, om smak og om helse.

– Ville vekster har et naturlig mangfold av næringsstoffer som en dyrket vekst, gjødslet med kunstgjødsel, aldri kan få. Ofte dreier det seg om forskjellige ­viktige sporstoffer, sier Ann-­Louise Fransson.

Te av mjødurt

Ann-Louise byr på te laget av tørkede mjødurtblomster, smakssatt med ringblomster og gullris. Teen er sommerlig og frisk, den motvirker halsbrann og er mildt smerte­lindrende – ettersom mjødurt­blomstenes innhold av salicin omdannes til salisylsyre i kroppen.

Sunne salater

Ann-Louise har fylt fryseren med meldestokk, skvallerkål og brennesle. De ville vekstene er perfekte som grunnstamme i salater, ­supper, gryter og gratenger.

Og i oldemorens gamle kjøkkenskap er det full av glass med håndskrevne etiketter: myrhatt, hagtorn, blåbærblader, linde­blomster, roseblader. De tørkede plantedelene brukes til urteteer og som smaksforsterker, og har i mange tilfeller helbredende egenskaper.

– Grunnregel nummer én er at man må vite hva man bruker, sier Ann-Louise.

Noen vekster er skadelige eller direkte giftige. Men med kunnskap og erfaring kan man utvide ut­valget av urter man bruker. Grunnregel nummer to handler om å ta vare på naturen, forteller Ann-Louise:

– Når jeg plukker noe, tar jeg bare så mye at det ikke synes at jeg har vært der.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no