ANNONSE

HUS & HAGE

Eksotisk i potta

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Berit Roald / NTB scanpix


Publisert: 07.06.2014

TAMARIND: Tamarinden kommer opprinnelig fra Afrika. Denne busken er omkring 1,5 år, forteller veksthusgartner Nils Skinnarland ved Botanisk hage.


Pasjonsfrukt rundt vinduet? Physalis på kjøkkenet? Sår du et frø fra en eksotisk frukt, kan fantastiske ting skje.

 

 

– Det er egentlig ingen grenser for hva du kan så. Men spireevnen vil variere, sier veksthusgartner Nils Skinnarland ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Ut fra veksthuset bærer han det ene eksempelet etter det andre på at eksotiske bær- og fruktplanter kan spire og gro også i Norge. Sparer du på frøene fra for eksempel avokadoen, granateplet, dadlene, pasjonsfrukten eller papayaen, kan du dyrke fram plantene i din egen vindus­karm. Av og til vil ­eksperimentet også kunne gi deg noen å bite i.

– Men frukten må være ­moden før du tar ut frøene. En umoden frukt har et umodent frø, sier Skinnarland.

Voksevillig

En guloransje grøt tyter ut idet han åpner en physalis med ­hendene. Bæret, som har en lyse­brun hams, brukes gjerne som kakepynt. Men nå viser veksthusgartneren hvordan de små frøene i fruktkjøttet kan skilles ut og puttes i en potte med jord.

Physalisen spirer lett og kan gi deg både blomster og avling. Det sammen gjelder frøene fra ­pasjonsfrukten.

– Pasjonsfruktplanten er en voksevillig klatreplante. Har du den i vinduskarmen, kan den klatre rundt vinduet, forteller Skinnarland.

Men mye av frukten du finner i butikken, vokser på store trær som etter hvert vil bli for plasskrevende til å ha inne. Og inne må de stå. For selv om de fleste plantene tåler en sommer i norsk friluft, er de ikke skapt for ­klimaet vårt resten av året. Den tropiske papayaplanten må ­holdes inne hvis nattemperaturen er ­under 10 grader, mens subtropiske planter tåler litt mer kulde.

 

Steg for steg

Framgangsmåten er i prinsippet den samme uansett hvilken frukt eller bær du ønsker å teste dine grønne fingre på. Først må du åpne frukten og få ut frøene eller steinen. Deretter skal frøene renses for fruktkjøtt, fordi mugg kan ødelegge frøet hvis det legges i jorda urenset. Til slutt planter du frøene i potteplantejord, eventuelt i såjord, og vanner lett. Tommelfingerregelen er at frøet skal ligge sin egen bredde under jorda.

Hvis du setter potta i en lukkbar pose, skaper du et slags mini­veksthus for planten. Jorda skal holdes fuktig, og du kan gjerne åpne posen for å slippe inn litt luft hver dag. Etter to til tre uker begynner du forhåpentligvis å se resultater.

– Det finnes ingen oppskrift som gir garantert spiring. ­Mangoen kan for eksempel være vanskelig. Men går det ikke den første gangen du prøver, er det bare å prøve en gang til, sier Skinnarland.

Noen ganger vil du også kunne møte på frukt som er så foredlet at frøene har blitt borte. Dette gjelder blant annet banan og en del sitrusfrukter.

 

Mye glede

Frøene liker undervarme, og potta kan gjerne stå på et gulv med varme­kabler fram til frøene har spirt. Da bør du gjøre plass i vindus­karmen, slik at planten får godt med lys. Frøenes spirer ­villigst om våren, men du har gode sjanser for å lykkes hele sommeren også.

Er du heldig, spirer flere av ­frøene du har plantet. Når ­spirene har fått sitt andre sett med blader, blader i tillegg til frø­bladene, er plantene ­sterke nok til å plantes om i egen potte. Hvis røttene begynner å synes på undersiden av potten og du merker at planten krever ekstra mye vann, er det på tide å flytte den til en enda større potte.

Det kan ta flere år før plantene blir for store til å ha innendørs. Og beskjæring er noe som kan forlenge samboerskapet med fruktbuskene.

– Kanskje blir planten så stor at du vil hive den ut. Men da har du allerede hatt mye glede av den. Det er morsomt å følge med på hvordan den vokser, og du har jo fått brukt den som potteplante, sier Skinnarland.

Gir det avling?
Selv om du får frukt­frøene til å spire innendørs, bør du ikke forvente de store ­avlingene. Noen planter ­nøyer seg med å være ­grønne, og andre blir store busker før de gir frukter. Men du kan også lykkes med egen­produserte ­eksotiske godbiter.


• Avokado – blir et (for) stort tre før det får blomster

• Dadler – blir et (for) stort tre før det får blomster

• Mango – blir et (for) stort tre før det får blomster

• Papaya – kan få frukt

• Physalis – får frukt

• Granateple – får neppe frukt

• Pasjonsfrukt – får med hell frukt i stua 

• Kiwi – kan få frukt i vinterhage

• Sitron – kan få frukt i vinterhage

• Appelsin – kan få frukt i vinterhage


Av hvem og hvordan ­pollineringen foregår, ­varierer fra plante til plante. Mange planter kan bestøve seg selv, og man kan hjelpe til med en pensel for å overføre pollen mellom blomstene.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no