ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Smittsom trygd

Tekst: Kjersti Bryn

Foto: Colourbox



Publisert: 07.06.2014

Trygd smitter blant venner som mottar trygd.

Venner på trygd gir sosial aksept for selv å være trygdet.

Sosiale inntektssikrings­ordninger – som sosial­hjelp, uføretrygd og andre offentl­ige ytelser – er faktisk smittsomme innenfor en omgangskrets. Det har forskerne Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret nylig funnet ut i en studie basert på offentlige ­registre i Norge. Studien inngår i et fireårig forskningsprosjekt ­støttet med midler fra programmet for Velferd, arbeidsliv og migra­sjon i Norges forskningsråd.

Rollemodeller

– Vår analyse viser at når antall stønadsmottagere i et nabolag øker med én prosent, vil dette i løpet av kort tid øke resten av befolkningens trygderisiko med om lag 0,3 prosent, forteller Røed.

Han påpeker at smitteeffekten kan skyldes at det er mer sosialt akseptert å motta sosial stønad hvis mange i omgangskretsen allerede­ gjør det.

– Vil du si at effekten er oppsiktsvekkende?

– Nei, egentlig ikke. Vi mennesker er rollemodeller for hverandre. Våre holdninger til arbeid og trygd formes av våre om­givelser.

Effekten vil imidlertid også virke i motsatt retning.

– Våre studier viser at dersom trygdebruken i omgangskretsen går ned, reduseres også egen trygderisiko, tilføyer Røed.

Omfattende database

Folks omgangskrets er ikke registrert i noen offentlig database.

– Vi vet jo ikke hvem folk omgås, altså venner og bekjente. For å få denne oversikten måtte vi eventuelt ha gjort feltintervjuer­ og kartlagt vennene til folk. Men da kunne vi ha opplevd både frafall i undersøkelsen og at folk feilrapporterte, det ville være en stor svakhet i analysen, forteller Røed.

Forskerne har derfor basert analysene på avidentifiserte offent­lige registre fra NAV og Statistisk sentralbyrå som omfatter hele befolkningen.

Aktivitet er viktig og lønnsomt

De har kartlagt fire nettverk: personer som gikk på ungdomsskole sammen, deres familiemedlemmer, personer i samme nabolag og innvandrere med samme opprinnelsesland innen et geografisk område. Ifølge Røed er analysen høyst politisk relevant.

– Smitteeffektene innebærer at det er høy avkastning på tiltak som forebygger trygde­avhengighet eller som hjelper folk fra trygd til arbeid. Det kan være at slike tiltak umiddelbart virker for dyre, men på sikt kan det likevel lønne seg å aktivisere folk.

Velferdsstat i endring

I det fireårige prosjektet skal ­forskerne spesielt se på mekanismene som ligger bak hvorfor noen ekskluderes fra utdanning og arbeidsliv. Siden 1980 har antall arbeidsføre nordmenn på sosiale inntektssikringsordninger steget fra omlag 12 til 23 prosent.

– Forskningslitteraturen har til nå ikke kunne gi en generell forklaring på årsakene til denne utviklingen. Vi kan for eksempel ikke se at den allmenne folkehelsa har blitt dårligere i samme peri­ode. Her ligger det store forsk­ningsutfordringer, sier Røed.

Fremover vil forsker­gruppen også studere årsakene til at flere kvinner enn menn mottar uføre­trygd, hvorvidt den lave arbeids­deltagelsen blant enkelte innvandrer­grupper kan knyttes til sosiale inntektssikringsordninger og om aksept av en «dårlig» jobb ved arbeidsledighet faktisk virker som et springbrett til en bedre jobb.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no