ANNONSE

HUS & HAGE

Herdig hyttehage

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Anne Elisabeth Næss


Publisert: 07.06.2014

HAGEEKSPERTER: Harald Møller-Holst (til høyre), gartner på Tåsen Hage­senter i Oslo, diskuterer gode, nyttige og hardføre hytteplanter med Arild Sandgren, redaktør i Hagen for Alle. Her er stauder temaet. Tusenfryd i forgrunnen.


Blomster og planter på hytta bør være hardføre og tåle noen uker uten regn. Det finnes likevel mye å velge i, blant annet en rekke stauder og bærbusker.

– En ripsbærbusk vil passe utmerket. Det gjør også Narve ­Viking, en solbærsort som minner om både solbær og rips. ­Eller hva med jostabær, en vellykket krysning mellom solbær og ­stikkelsbær? Alle tre er herdige bærbusker som gir gode og ­sunne bær, sier Arild Sandgren. Han er redaktør i bladet Hagen for Alle og forfatter av boken «Norsk hage­kalender» med gode dyrkingstips til både villa- og hyttehagen.

Valget faller på den piggløse jostabærbusken, fordi den er litt sjeldnere enn de andre og dermed litt mer spennende. Han ­bestemmer seg også for å plante en hekk med rognebærbusker med hvite bær. Og rundt rognebær­hekken skal han grave ned en lavere hekk med lillablomstrende lavendel.

– Det blir en fin kombinasjon med halvannen til to meter høye rognebærbusker og opptil halvmeterhøy lavendel. Begge er dessuten ganske tørke­tålige når de først har etablert seg. Fargemessig blir det også bra: lavendel­blått, hvite rognebær og grønne blader, mener hagemannen.

Selvhjulpne planter

Han har vært innom Tåsen ­Hagesenter – på jakt etter busker og trær, urter og blomster som passer i en hyttehage. På hage­senteret fikk han god hjelp av gartner Harald Møller-Holst, som viste fram haugevis med planter som kan passe på en hytte ulike steder­ i Norge.

Gartneren bekreftet at det egentlig ikke er så vanskelig å finne planter som er herdige og lettstelte. Det er nemlig det hytte­eiere bør se etter, poengterer Arild Sandgren.

– De fleste bruker hytta i korte perioder av året, og det kan gå noen uker mellom hver gang man ­reiser dit. Da er det fint å ha planter som stort sett klarer seg selv. I så måte er tradisjonelle bærbusker som rips og solbær velegnet. Og det fine er at disse bærene ofte er spisemodne mot slutten av felles­ferien. Det er jo da man ferierer på hytta, ­bemerker han.

Hils på hyttenaboen

Sandgren understreker at det er tre ting man bør tenke på før man går i gang med selve ­plantingen. Aller først bør man gjøre seg opp en mening om hvilken type hage man ønsker å ha, for eksempel naturhage eller «minimalistisk» hage. Ulike planter passer til ­ulike stiler.

Den andre tingen er å finne ut hvilket jordsmonn man har på hyttetomta, for å kunne avgjøre hvilke planter man bør velge. ­Ulike planter trives i henholdsvis sur jord og sandjord. Det tredje man bør gjøre, er å sjekke hvilken herdighetssone hytta ligger i.

– Det som trives i naturen nær hytta – eller hos naboen – trives som regel inne i din egen hytte­hage. Du kan sikkert få både tips og avleggere fra naboen, eller­ hente stiklinger fra naturen utenfor hyttehagen. Men grav for all del ikke opp sjeldne planter i naturen­, advarer Sandgren.

Når røttene blir lange

Når jordsmonn, herdighetssone og tanker om hagetype er sjekket og vurdert, er det lettere å få god hjelp fra gartneren.

– Det dyreste man kan gjøre, er jo å plante feil plante i feil jord eller på feil plass, fastslår gartner Harald Møller-Holst.

Gartneren og Hagen for Alle-redaktøren er enige om at nyplantede planter må ha hjelp den første sesongen.

– Alt som er nyplantet, må ha godt med vann den første sesongen for å rote seg ordentlig. Men når en hardfør plante først har etablert seg, kan man ha den i år etter år uten at den egentlig krever så veldig mye stell. Slik vi gjerne ønsker det i hyttehagen, konkluderer Arild Sandgren.

Tips til hytte­hagen

• Bestem deg for hvilken hagetype du ønsker. Noen steder ­passer det best med naturhage, andre steder med en ­bugnende og fargerik blomsterhage. Hyttas arkitektur – for eksempel moderne stil eller klassisk sørlandsidyll – kan også gi en pekepinn på hvilket preg hagen bør ha. Men i bunn og grunn er det smaken som avgjør.

• Sjekk hvilket jordsmonn det er i hagen. Sur jord egner seg til andre planter enn sandrik eller kalkholdig jord. Jorden kan ­byttes ut, men det er billigere å velge planter etter ­eksisterende jordtype. Ønsker man noen planter som ikke egner seg til jordtypen, kan man inndele hagen i soner og spe på med riktig jordtype i enkelte soner.

• Plantens herdighet måles i skala fra 1 til 8, der 1 er lite herdig. Herdighetssone 1 (H1) finnes bare noen få steder på Sørlandet og Sørvestlandet, mens planter med herdighet H6/H7 og H8 tåler barskt nordnorsk klima og «fjellhytteklima». Innlandshytter bør beplantes med planter med herdighet H4 og oppover, men i hyttehager langs skjærgården kan herdighetssonen gjerne være lavere. Her er det ofte vind og salt sjøsprøyt som er utfordringen.

• Dersom du ikke er på hytta ofte, bør du satse på lettstelte og herdige planter. Velg stauder (flerårige blomster), bærbusker, blomsterløker – samt trær og busker som trives i naturen rundt hytta. Sarte blomsterfrø og tandre frøspirer er ofte ingen hit i hyttehagen. Til det krever de for mye oppfølging.

• Nyplantede busker, hekker, trær og stauder må ha mye vann den første sesongen for å etablere seg i jorden.

• Ønsker du ikke en plen som må klippes én gang i uka, kan du plante blomstereng istedenfor. Det finnes ulike blandinger med blomsterengfrø, som regel én type gress blandet med flere typer flerårige og fargerike blomster. Men husk tett oppfølging og mye vann den første sesongen.

• Blomster som pelargonia og Afrikas blå lilje takler litt tørke, og fungerer fint som fargepryd i en krukke dersom man bare skal være på hytta i fellesferien. De tåler imidlertid ikke overvintring ute, men kan vinterlagres i en bod eller kjeller hjemme.


Hardføre hytteplanter

• Bærbusker: Blåbær, jordbær, bringebær, rips, solbær (gjerne typen Narve Viking), stikkelsbær, jostabær, svartsurbær (også kalt aronia), bjørnebær, tranebær, åkerbær og krekling.

• Prydbusker/hekker: ­Alpe­rips, dvergfuru, spirea, syriner (gjerne den hardføre ungarnsyrinen) og juni­søtmispel (som også får flotte og næringsrike bær).

• Blomster/prydbusker: Rododendron, lavendel, rynkeroser, bergknapp, ulike blomsterløker og en rekke stauder som peoner, revebjeller, akeleier, tusenfryd, floks, ridderspore og kinasøte.

• Trær: Rogn, bjørk, epletre, morelltre, kirsebærtre, nåletrær.

• Annet: Rabarbra (gjerne den søte typen, jordbær­rabarbra).


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no