ANNONSE

Du store verden

Brandenburger Tor

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 21.06.2014

Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) er en byport som står ved Pariser Platz i Berlin i enden av paradegaten Unter den Linden. Plassen på vestsiden av porten er kalt Platz des 18. März. Dette navnet skal minne om hendelsene på datoen 18. mars, både marsrevolusjonen i året 1848 og de første frie folkekammervalgene i DDR i 1990 da velgerne med stort flertall sluttet seg til en tysk gjenforening.

Brandenburger Tor er et av Berlins og Tysklands viktigste landemerker. Den er blitt et symbol på både triumfer og tragedier.

Brandenburger Tor ble først bygget i 1734. Mellom 1788 og 1791 lot den prøyssiske konge Fredrik Wilhelm II porten oppføre på nytt. Den nye ­vakt- og tollporten var tegnet av Carl ­Gotthard Langhans i nyklassisistisk stil – han hentet mye av sin inspirasjon fra Akropolis i Athen. Brandenburger Tor ble oppført for å gi paradegaten Unter den Linden en verdig arkitektonisk ­avslutning i vestlig retning.

Hester & vogn på toppen

Brandenburger Tor er 62 m bred, 11 m dyp og 20 m høy. I 1793 ble portalen utvidet med en skulptur øverst, en firspent vogn kjørt av den romerske fredsgudinnen, utført av billedhuggeren Gottfried Schadow.

Da Frankrike okkuperte Berlin i 1806 sendte Napoleon denne figuren til Paris som krigsbytte. I 1814 kom den tilbake til Berlin. Den ble da utvidet med den tyske ørn og et nytt maktsymbol, det prøyssiske Jernkorset. Figuren ble samtidig omdefinert til den romerske seiersgudinnen Victoria.

Deling og gjenforening

Under den kalde krigen sto den gigantiske porten på grensen mellom Vest- og Øst-Berlin og markerte skillet mellom den delte byen og det delte Europa. 
På samme måte ble den et symbol på gjenforeningen og befrielsen fra kommunismen i 1989.

Neste gang: Sfinksen i Giza

Brandenburger Tor er en absolutt nødvendighet å få med seg på en storby­tur til Berlin. Den storslagne portalen har opp gjennom historien vært et symbol på både seire og nederlag, og er fortsatt i sentrum av begivenheter ved f.eks. feiring av nyttårsaften.

Berlin med sine 3,4 millioner innbyggere er Tysklands føderale hovedstad og en egen delstat. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union definert etter offisielle grenser. Berlin er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen, urbane smeltedigelen og kunstneriske friheten i byen. Berlin er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst.

Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble Belin residensby for kurfyrstene av Brandenburg (derav navnet på porten), i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. 

Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstrings­periode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleg­gelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene av mur og minefelt, ble byen gjenforent og gjort til hovedstad igjen i 1990. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass». 

Sammenlignet med resten av Tyskland er levekostnadene lave, og byen er et av de viktigste turistmål i Europa.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no