ANNONSE

Tidenes beste album

Highway 61 Revisited

Tidenes beste album ved Rolf Schreiner

Publisert: 21.06.2014

Bob Dylans sjette studioalbum ble innspilt mellom 15. juni og 4. august 1965 og utgitt 30. august på Columbia Records. Alle tekster og melodier er laget av Dylan selv, og for første gang spilte han inn en hel LP med rockeband, noe han eksperimenterte med på forrige album, Bringing It All Back Home.

Innspillingene på Highway 61 Revisited er røffe, støyende og har til dels svært anklagende tekster – albumet viser en sint Dylan, i motsetning til albumene før og etter, som også hadde lekne innslag. Albumet inneholder noen av Dylans aller mest kjente sanger, bl.a. Like a Rolling Stone og Ballad of a Thin Man, og omtales ofte som et høydepunkt både i Dylans karriere og i rockens historie.

Dylan pløyde også opp litt ny mark når det gjaldt lengden på sangene. Avslutningslåten om trøstesløshetens, håpløshetens og ensomhetens vei med sitt fargerike persongalleri varer over 11 minutter – fem andre sanger er på over 5 minutter. Det var særdeles nytt og spesielt i 1965!

Det rare tittelsporet

Oh God said to Abraham «Kill me a son.»

Abe says «Man, you must be puttin’ me on.»

God say «No.» Abe say «What?» God say «You can do what you want Abe, but

the next time you see me comin’ you 
better run.» Well Abe says 
«Where do you want this killin’ done?»

God says «Out on Highway 61.»

Sangen Highway 61 Revisited var også B-siden til singelen Can You please Crawl out Your Window? som ble utgitt senere i 1965. Highway 61 er en vei som går fra Duluth i Minnesota, der Bob Dylan vokste opp i 1940- og 1950-årene, og sørover til New Orleans i Louisiana.

Sangen har fem vers – hver av dem skildrer et uvanlig problem som blir løst på Highway 61. Første vers minner om Første Mosebok, kapittel 22, der Gud kommanderer Abraham til å ofre den eneste sønnen sin, Isak.

I tredje vers er det Mack the Finger som har et problem: ”Jeg har førti røde, hvite og blå skolisser og tusen telefoner som ikke ringer.” Louie the King løser problemet ved å plassere alt på Highway 61.

Det siste verset handler om en gambler som kjeder seg, og som prøver å få i gang neste verdenskrig. En arrangør råder ham til å sette noen billige tilskuerbenker ute i solen – på samme Highway.

Legendariske Like a Rolling Stone

Once upon a time you 
dressed so fine,
You threw the bums 
a dime in your prime, 
didn’t you?

People’d call, say, 
«Beware doll, you’re 
­bound to fall.»

You thought they 
were all kiddin’ you.

Dette er låten som rocketidsskriftet ­Rolling Stone har kåret til den aller beste gjennom alle tider.

Den konfronterende og anklagende sangteksten hadde sin opprinnelse i et stykke poesi som Dylan skrev i juni 1965, da han kom utmattet tilbake fra en krevende turné i England. I løpet av en vanskelig to dagers forproduksjon kjempet Dylan med å finne essensen i sangen etter at det første forsøket ikke fikk større suksess som en vals. Et gjennombrudd kom da sangen ble forsøkt som en rockesang hvor den begynnende studiomusiker Al Kooper improviserte riff på et orgel, noe som siden er blitt kjennetegnet for sangen. Imidlertid var plateselskapet Columbia Records lite tilfreds med både sangens lengde på over seks minutter og dens tunge elektriske sound, og var avventende med å utgi den. Det var kun etter en måneds tid da en kopi av sangen lekket ut til en populær musikk-klubb og ble hørt av innflytelsesrike DJ’er, at sangen likevel ble sluppet som singel. Selv om radiostasjonene var avventende med å spille en sang av denne lengden, nådde Like a Rolling Stone andreplass på de amerikanske hitlistene og ble deretter en hit verden over.

Sangen er blitt beskrevet som revolusjonær i sin kombinasjon av ulike musikalske elementer, den kyniske lyden av Dylans stemme, og likefremheten i det stadig gjentagende spørsmålet ”How does it feel?”

Like a Rolling Stone omformet Dylans karriere og er i dag betraktet som en av de mest innflytelsesrike komposisjoner i etterkrigstidens musikk. Sangen har hevet Bob Dylans bilde og omdømme opp til ikonisk status.

Surrealistiske Desolation Row

They’re selling postcards of the hanging.

They’re painting the passports brown.

The beauty parlor is filled with sailors.

The circus is in town.

Så fortsetter det med mange fargerike personer sitt forhold til håpløshetens vei – som Askepott, Bette Davis, Romeo (uten Julie), Kain og Abel, Ringeren i Notre Dame, den barmhjertige samaritan, Ofelia (uten Hamlet), Einstein forkledd som Robin Hood, Dr. Filth, Operafantomet, Casanova, Ezra Pound og T.S. Eliot. I et intervju med USA Today i 2001 hevdet Bob Dylan at dette er en typisk ”trubadursang”.

Det er blitt mye diskutert hvor Desolation Row er. Dylan fortalte i 1965, på sin vanlige kryptiske manér (”I’m not a folk singer or a protest singer – I’m a mathematical singer.”) at det var et sted i Mexico, mens Al Kooper som spilte orgel og piano på albumet, hevder at veien eller gaten er Eighth Avenue i New York City.

51,26 minutter består av:

Like a Rolling Stone (6:13)

Tombstone Blues (5:58)

It Takes a Lot to Laugh, 
It Takes a Train to Cry (4:09)

From a Buick 6 (3:19)

Ballad of a Thin Man (5:58)

Queen Jane Approximately (5:31)

Highway 61 Revisited (3:30)

Just Like Tom Thumb’s Blues (5:31)

Desolation Row (11:21)

Julaften 1965 ca kl 19.00 spaserte et lite knippe musikkinteressert ungdom fra Maldeveien 38 opp til Torbjørn Hornkloves gate 40 for å spille begge sidene av en LP på en Tandberg platespiller – for deretter å returnere ned bakken en time senere, med musikk i hodet som aldri skulle forsvinne. Takk, Robert.

Det høyst anerkjente amerikanske musikk­magasinet Rolling Stone satte i 2003 opp en liste over de 500 beste albumene i historien – bygget på stemmene fra 100 musikkeksperter. Her er de første 100.


1. Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, The Beatles 

2. Pet Sounds, The Beach Boys 

3. Revolver, The Beatles 

4. Highway 61 Revisited, Bob Dylan 

5. Rubber Soul, The Beatles

6. What’s Going On, Marvin Gaye

7. Exile on Main Street, The Rolling Stones

8. London Calling, The Clash

9. Blonde on Blonde, Bob Dylan

10. The Beatles («The White Album»), The Beatles

11. The Sun Sessions, Elvis Presley

12. Kind of Blue, Miles Davis

13. Velvet Underground and Nico, The Velvet Und.

14. Abbey Road, The Beatles

15. Are You Experienced?, Jimi Hendrix Experience

16. Blood on the Tracks, Bob Dylan

17. Nevermind, Nirvana

18. Born to Run, Bruce Springsteen

19. Astral Weeks, Van Morrison

20. Thriller, Michael Jackson

21. The Great Twenty-Eight, Chuck Berry

22. Plastic Ono Band, John Lennon

23. Innervisions, Stevie Wonder

24. Live at the Apollo (1963), James Brown

25. Rumours, Fleetwood Mac

26. The Joshua Tree, U2

27. King of the Delta Blues Singers, Robert Johnson

28. Who’s Next, The Who

29. Led Zeppelin, Led Zeppelin

30. Blue, Joni Mitchell

31. Bringing It All Back Home, Bob Dylan

32. Let It Bleed, The Rolling Stones

33. Ramones, Ramones

34. Music From Big Pink, The Band

35. The Rise and Fall of Ziggy Stardust, David Bowie

36. Tapestry, Carole King

37. Hotel California, The Eagles

38. The Anthology, 1947 - 1972, Muddy Waters

39. Please Please Me, The Beatles

40. Forever Changes, Love

41. Never Mind the Bollocks, The Sex Pistols

42. The Doors, The Doors

43. The Dark Side of the Moon, Pink Floyd

44. Horses, Patti Smith

45. The Band, The Band

46. Legend, Bob Marley and the Wailers

47. A Love Supreme, John Coltrane

48. It Takes a Nation of Millions..., Public Enemy

49. At Fillmore East, The Allman Brothers Band

50. Here’s Little Richard, Little Richard

51. Bridge Over Troubled Waters, Simon & Garfunkel

52. Greatest Hits, Al Green

53. The Birth of Soul: 1952–1959, Ray Charles

54. Electric Ladyland, The Jimi Hendrix Experience

55. Elvis Presley, Elvis Presley

56. Songs in the Key of Life, Stevie Wonder

57. Beggars Banquet, The Rolling Stones

58. Trout Mask Replica, Cpt. Beefheart & Magic Band

59. Meet the Beatles, The Beatles

60. Greatest Hits, Sly and the Family Stone

61. Appetite for Destruction, Guns n’ Roses

62. Achtung Baby, U2

63. Sticky Fingers, The Rolling Stones

64. Phil Spector, Back to Mono, Various Artists

65. Moondance, Van Morrison

66. Led Zeppelin IV, Led Zeppelin

67. The Stranger, Billy Joel

68. Off the Wall, Michael Jackson

69. Superfly, Curtis Mayfield

70. Physical Graffiti, Led Zeppelin

71. After the Gold Rush, Neil Young

72. Purple Rain, Prince

73. Back in Black, AC/DC

74. Otis Blue, Otis Redding

75. Led Zeppelin II, Led Zeppelin

76. Imagine, John Lennon

77. The Clash, The Clash

78. Harvest, Neil Young

79. Star Time, James Brown

80. Odessey and Oracle, The Zombies

81. Graceland, Paul Simon

82. Axis: Bold as Love, The Jimi Hendrix Experience

83. I Never Loved a Man the Way..., Aretha Franklin

84. Lady Soul, Aretha Franklin

85. Born in the U.S.A., Bruce Springsteen

86. Let It Be, The Beatles

87. The Wall, Pink Floyd

88. At Folsom Prison, Johnny Cash

89. Dusty in Memphis, Dusty Springfield

90. Talking Book, Stevie Wonder

91. Goodbye Yellow Brick Road, Elton John

92. 20 Golden Greats, Buddy Holly

93. Sign ‘o’ the Times, Prince

94. Bitches Brew, Miles Davis

95. Green River, Creedence Clearwater Revival

96. Tommy, The Who

97. The Freewheelin’ Bob Dylan, Bob Dylan

98. This Year’s Model, Elvis Costello

99. There’s a Riot Goin’ On, Sly and the Family Stone

100. In the Wee Small Hours, Frank Sinatra


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no