ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Brennende sommer

Tekst: Siri Marte Kvæmes


Publisert: 21.06.2014

STREKKER SEG: Brennesla i dette bedet strekker seg mot himmelen. 
I håp om bedre vær? Foto: Siri Marte Kværnes


Brennesle, brennmanet og humle har minst to ting til felles. Vi treffer dem om sommeren, og møtet kan bli brennende hett.

Sommer­moroa er brått over hvis minste­mann plasker inn i en ­trådete brennmanet eller far ­mister balansen­ og havner i brennesletua idet siste spiker på stakitten skal bankes inn. Men hvorfor brenner vi oss?

– Det kommer av at huden reagerer litt på samme måte som når vi brenner oss på varme: med rødming og væskefylte ­blærer. Men i tilfellet planter og dyr er det kjemikalier som utgjør «brenningen». Og de ulike organismene har ulike kjemikalier, det vil si giftstoffer, sier professor Klaus Høiland ved Biologisk ­institutt, Universitetet i Oslo.

Kraftig forsvar

Har du brennesle i hagen, betyr det at jorda er næringsrik. Og bak forsvaret er også planten god og næringsrik. Men hva hjelper det, kan du tenke idet den ­stikkende, brennende følelsen brer seg utover en kroppsdel som har kommet for nært den grønne planten.

– Vi har to arter nesle i Norge. Den vanlige stornesla og det mer uvanlige ugresset smånesle. Den siste brenner verst, sier Høiland.

Men brennesla vil rett og slett ikke bli spist. Derfor er bladene dekket av brennhår. Dette er små, hule, stive hår med vegger av kalk og kisel og en liten dose giftmiks. Hvis vi kommer borti planten, knekker den skjøre hårtuppen, og en sylskarp spiss trenger inn i huden vår sammen med giften, blant annet histamin, som kan gi en kraftig reaksjon.

Skal du plukke brennesle, er det derfor best å bruke hansker. Er planten derimot kokt, tørket eller forvellet, brenner den ikke lenger, opplyser Grønn Hverdag.

Plagsomme tråder

Når brennmaneten inntar ­kysten vår, blir det idylliske bade­livet brått litt mindre ­fristende. I sitt slep av fangtråder har den nesleceller, som fungerer som en kombinasjon av harpun og kanyle­. Når neslecellene berøres, spretter kanylen ut og sprøyter gift inn i offeret. Det er dette som brenner mennesker og lammer ­byttedyr, som ofte er plankton eller­ fiskelarver.

– Det ekle med brennmaneter er at trådene kan løsne og drive rundt i vannet. Og det er fortsatt vondt å komme borti dem, sier Høiland.

Det finnes både røde og blå brennmaneter i Norge. Glass­maneten har også neslegift, men ikke nok til at vi brenner oss.

– Når vi «brenner» oss, er det fordi kjemiske stoffer kommer i kontakt med huden eller kommer like under huden, der vi har smertefibre. Typen og mengden nesleceller avgjør hvor kraftig smerte vi føler, sier første­amanuensis Hans Erik Karlsen ved Biologisk institutt, ­Universitetet i Oslo.

Men for noen skapninger, slik som hvittingyngel, er manet­enes fangtråder et kjærkomment ly mot andre farer havet byr på. Så i det store bildet er heller ikke brennmaneten en ubetinget sommerplage.

Godmodig stikker

Vepsen framstår som en del ­hissigere enn den mer god­modige humla, men også humla kan finne på å stikke mennesker hvis den føler seg truet eller kommer i klem mellom en sommerlig barfot og en saftig kløverblomst. Skjønt – vi sier gjerne at humla «brenner» oss.

– At humler «brenner» er mer ett ordtak enn riktig. ­Humler har brodd som veps og bier, men stikker nødig og bare i selv­forsvar. Blir du stukket, er det fordi du setter deg på en, fordi du har fått den i klærne eller fordi du vil robbe et humlebol – og i så fall er det bare til pass, sier Høiland.

Skulle du likevel bli stukket av en humle, oppleves stikket omtrent som et stikk fra en bie eller en veps, ifølge Folkehelse­instituttet.

Humler lever av nektar og ­pollen og hjelper til med å bestøve blant annet rødkløver, frukttrær og bærbusker.

– Humler er hyggelige insekter som gjør stor nytte ved å ­pollinere planter. La humlebol være i fred, og hjelp dem ut når de flyr mot vinduet; sier ­Høiland.

Hvis uhellet er ute


Brent av brennmanet?

• Skyll bort brenntråder med sjøvann, men ikke gni eller skrubb med sand eller lignende. Det kan lindre med varmtvannsbehandling (40-45 grader) i inntil 20 minutter.

• Smertelindrende salver kan hjelpe, men ikke bruk de hvis store deler av kroppen er brent. Ved brent øye, skyll det med lunkent, rennende vann (i opptil 20 minutter).

• Kontakt lege ved allergisk reaksjon, hvis barn har blitt brent over store deler av kroppen eller­ hvis du blir brent i øyet.


Brent av brennesle?

• Skyll området med kaldt vann for å dempe kløen/svien.

• Det kan også hjelpe å gni på et mildt basisk stoff, slik som spytt eller vann med litt natron. 

• Lokalbedøvende salve kan hjelpe hvis smerten ikke lar seg skylle bort.

• Kontakt lege dersom du hovner opp i munnen/ halsen, får pusteproblemer eller ved tegn til ­allergisk sjokk. 


Stukket av humle?

• Lindre smerten ved å legge på en isbit eller bruke lokalbedøvende salve.

• Kontakt lege hvis du er stukket i munn, svelg/ hals eller øyet, har fått mange stikk, har reagert ­eller reagerer allergisk på insektstikk eller får redusert allmenntilstand. 


(Kilde: Helsedirektoratet, Norsk helseinformatikk)


Ordbok

• Kisel (silisium): Et grunnstoff hos planter. Finnes i større mengder hos sneller, gress, bregner og kiselalger. 

• Histamin: Nitrogenholdig stoff. Finnes i giftstoffene hos flere insekter (bier, veps, maur) og planter (brennesle) og forårsaker blant annet utvidelse av de minste blodårene.

(Kilde: Store norske leksikon) (©NTB)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no