ANNONSE

HUS & HAGE

Verdifull ­veggpynt

Tekst: Kjersti Busterud 

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix


Publisert: 18.01.2014

TIL SALGS: Trykket «Fisker» av Rolf Nesch skal selges på Blomqvists juleauksjon. ­Kunstekspert Gunnar Krogh-Hansen anslår verdien til 35.000-40.000 kroner. 


Å investere i grafikk til stueveggen kan gi god avkastning. Hvis du vet hva du skal se etter.

– Man kan få mye god kunst for en overkommelig pris hvis man kjøper grafikk, sier kunstekspert hos Blomqvist Kunsthandel, Gunnar Krogh-Hansen, der han står med verdifull kunst bak seg og en lydhør forsamling foran seg.

Blomqvist har i flere år holdt det ­populære kurset «Kunsten å kjøpe kunst», der man kan lære om hvordan kunst­markedet fungerer og hvordan en auksjon foregår. Nylig holdt de i tillegg et eget kurs i «Kunsten å kjøpe grafikk».

– Internasjonalt har interessen for grafikk stadig blitt større. For noen ­kunstnere har det vært satt prisrekorder de siste årene, sier Krogh-Hansen.

Ifølge en annen av Blomqvists kunst­eksperter, Eivind Torkjelsson, trenger man slett ikke være millionær for å bli kunstsamler. En ekte Munch, for eksempel, kan du få for under 10.000 kroner.

– Munchs malerier vil for de fleste bli for dyre. Men en del av hans grafikk er innen rekkevidde for mange. Et usignert eksemplar av «Norsk Landskap» kan du få for under 10.000, reklamerer han.

Vanskelig vurdering

En ting er kunsten å finne et passende ­bilde til stueveggen, et kunstverk som står godt både til sofafargen og de øvrige familiemedlemmenes smak. En annen ting er ferdigheten i å finne et kunstverk som samtidig vil øke i verdi.

– Det er selvfølgelig vanskelig å spå hvilke kunstnere som vil oppnå gode priser også om tretti år, forteller ­Krogh-Hansen.

– Frans Widerberg er et eksempel på en kunstner som har steget i pris. Et trykk som kostet 500-1000 kroner i 1985, vil kanskje koste 20.000 nå. Mens grafikk av en annen norsk kunstner fra samme tidsperiode, Jens Johannessen, knapt har økt i verdi. På tross av at enkelte av maleriene hans er blitt solgt for flere millioner, forklarer han.

Munch som investering

I likhet med andre markeder er kunstmarkedet konjunkturavhengig, og ­prisene vil vanligvis gå opp i gode tider og ned i dårlige.

– På slutten av 1980-tallet var det et kjempemarked, sier Krogh-Hansen, og bruker Munchs grafiske trykk «Synden» som et illustrerende eksempel.

– I 1989 ble et eksemplar av «Synden» solgt for 1,5 millioner, og det var uhørt mye den gangen. I 1992 ble «Synden» forsøkt solgt for 250.000. Men da ville ingen kjøpe selv for den prisen, forteller han. I 2007, rett før finanskrisen, oppnådde kunstverket ny prisrekord, på 2 millioner.

– For litt siden ble et eksemplar av «Synden» solgt i Sveits for 500.000. Så prisene varierer mye, sier Krogh-Hansen. Men han reklamerer likevel for kunstmarkedet som et gunstig sted å investere pengene sine.

– Siden 1990 har prisen på Munch gått mer opp enn både boligprisene og aksjemarkedet, sier han, og viser publikum en prisutviklingsgraf hvor Munch er den klare vinner.

Unngå å bli lurt

Skal man investere i grafikk, er det lurt å lære seg litt om ulike trykketeknikker. I verste fall kan du ende opp med å betale dyrt for noe verdiløst.

– Jeg har hatt kunder hos meg som tror de har kjøpt originalgrafikk, men som ­viser seg å ha kjøpt en reproduksjon, sier papirkonservator Daniel Gilberg.

Han anbefaler bokstavelig talt å lete med lys og lupe.

– De ulike teknikkene har forskjellige kjennetegn som man kan se etter når man skal kjøpe. I tillegg bør man undersøke hvilken tilstand trykket er i. En liten skade kan utgjøre en stor prisforskjell, forklarer han.

Er du usikker på dine egne vurderingsevner, kan et auksjonshus være et bra sted å starte kunstsamlingen.

– Her på Blomqvist undersøker vi ­verket før det havner på auksjon, og går god for at trykket er det vi sier det er. I tillegg lager vi en tilstandsrapport, slik at du vet hvilken teknisk stand det er i, ­forklarer Krogh-Hansen. Prisene de ­setter, mener han også skal være korrekte.

– En del auksjonshus i utlandet ­setter prisen lavt for å få flere budgivere. I ­Norge forsøker vi å sette markedspris, ­påpeker han.

Hva er grafikk?

Grafikk eller et grafisk blad er et avtrykk av en treplate, metallplate, steinplate ­eller et annet materiale hvor kunstneren har skapt sitt bilde. Før avtrykket blir laget, har kunstneren bearbeidet platen og deretter fargelagt hele eller deler av den. Bearbeidingen kan bestå i at man skjærer i platen, tegner på den eller ­behandler den kjemisk. Hvert trykk regnes som et originalt kunstverk. 


Grafiske blad deles i tre grupper: 

• Høytrykk: Her legges trykksverten på platen med en valse. Derfor kommer det bare farge på de høytliggende delene av platen. Det grafiske bladet blir et ­avtrykk av disse åsryggene. Tresnitt og linoleumssnitt er eksempler på høytrykk. 

• Dyptrykk: Ved dyptrykk legges det trykksverte på hele platen. Sverten fjernes deretter fra de delene av platen som ikke er nedsenket. Det grafiske bladet blir et avtrykk av «dalførene» i platen. Eksempler er kobberstikk, koldnål, mezzotint, etsning, akvatint og fotogravyr. 

• Plantrykk: Her legges det trykksverte på en plate hvor det på forhånd er tegnet med et fettholdig materiale. Teknikken baserer seg på at olje og vann avviser hverandre. Det grafiske bladet gjenspeiler samspillet mellom trykksverten og den opprinnelige tegningen. Offset og litografi er plantrykk.

(Kilde: www.norske-grafikere.no)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no